Norges to år i FNs sikkerhetsråd:

Norske interesser styrket

Nyhet | Dato: 31.12.2022

– Russlands brutale krigføring i Ukraina viser at vi ikke kan ta folkeretten for gitt, selv ikke på vårt eget kontinent. Jeg er stolt av den totale innsatsen til Norge i Sikkerhetsrådet over to år, ikke minst vårt tydelige forsvar av folkeretten, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt.

Ved nyttårsskiftet trer Norge ut av FNs sikkerhetsråd etter to år som valgt medlem. Russlands brutale angrepskrig i Ukraina har i stor grad preget Norges innsats, og rådets arbeid de siste ti månedene.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt holder innlegg i Sikkerhetsrådet
Utenriksminister Anniken Huitfeldt holder innlegg i Sikkerhetsrådet i oktober 2022. Foto: UN Photo / Manuel Elias

– Siden Russland har blokkert Sikkerhetsrådet fra å fatte vedtak som fordømmer angrepskrigen, har det vært viktig for Norge å utnytte Sikkerhetsrådet som en arena for å  opprettholde det politiske presset mot Russland. I sikkerhetsrådsmøtene har også Ukraina hatt talerett. Vi har tydelig fordømt russiske folkerettsbrudd og aktivt imøtegått feilaktige påstander fra Russland, sier Huitfeldt.

Norge har også brukt sikkerhetsrådsmøtene for å få frem faktuell og upartisk informasjon om hva som skjer på bakken. FN-organisasjoner og sivilsamfunnsrepresentanter har orientert rådet med særlig vekt på konsekvenser for sivilbefolkningen.

I tillegg til å være en tydelig stemme i fordømmelsen av Russlands angrepskrig har Norge arbeidet aktivt for å bidra til at Sikkerhetsrådet kunne fatte beslutninger på mange av sakene som ikke direkte har vært berørt av krigen.

For eksempel har Norge, som har hatt ansvaret for å følge opp situasjonen i Afghanistan, bidratt til å holde rådet mest mulig samlet, tross ulike posisjoner blant rådsmedlemmene. Norge lyktes i å forhandle frem et helt nytt robust mandat for FN etter de dramatiske omveltningene i landet og Talibans maktovertakelse.

– Det nye mandatet sikret at FN kunne rapportere fra bakken, og overvåke menneskerettighetssituasjonen. Mandatet ga også FN fullmakt til å føre en ansvarlig dialog med Taliban-regimet. Dette var viktig å få på plass i en dramatisk situasjon i Afghanistan, sier Huitfeldt.

Norge har også arbeidet for at rådet skal reagere på den dramatisk forverrede situasjonen for kvinners rettigheter.

– Jeg er spesielt fornøyd med at Norge på en av sine siste arbeidsdager lyktes med å samle hele Sikkerhetsrådet bak en tydelig reaksjon mot Talibans siste forsøk på å kneble kvinners rettigheter, sier Huitfeldt. 

Sammen med Irland har Norge hatt ansvaret for å følge opp den humanitære situasjonen i Syria og ledet resolusjonsforhandlingene om FN-mekanismen som sikrer grensekryssende humanitær bistand inn i Syria.

– Det har vært flere tøffe runder med forhandlinger, særlig sist sommer, men jeg er fornøyd med at vi har lyktes to ganger med å forlenge mandatet til denne mekanismen som sikrer livsnødvendig hjelp til 4 millioner syrere som trenger mat, klær og medisiner, sier utenriksministeren.

I løpet av denne toårsperioden har Norge deltatt i og holdt  innlegg i omtrent 800 rådsmøter, vært med på å vedta 111 sikkerhetsrådsresolusjoner, 31 presidentuttalelser og 129 presseuttalelser. Norge har tatt initiativet til, og ledet forhandlingene om tilsammen 29 resolusjoner og uttalelser.

– Vi har vist at det har betydning hvilke land som er medlem av rådet, og at et land som Norge kan spille en viktig rolle. Vi har sikret gjennomslag for norsk politikk og bidratt til at norske prioriteringer er blitt forankret i Sikkerhetsrådets vedtak og uttalelser. Det toårige medlemskapet  har bidratt til å styrke vår internasjonale posisjon, rolle og påvirkningsevne. Et sterkt og effektivt FN er helt avgjørende for Norges sikkerhet og norske interesser, sier Huitfeldt.

Se flere bilder fra Norge i FNs sikkerhetsråd: Norway UN (New York) | Flickr

Legg igjen en kommentar