SOVJETERNE EKSPERIMENTER MED VÆRET

Av JACK ANDERSON og

DALE VAN ATTA

27. oktober 1989

LENINGRAD — Sovjetunionen kan starte en “værkrig” mot USA, og på grunn av værmønstrenes lunefullhet ville amerikanerne ikke engang vite det. Forestillingen høres ut som fantasi, men forskere sier at det er sant. Sovjeterne er ikke de eneste som blander seg inn i Moder Natur. De er så redde for USAs evne til å føre krig med været at de stille undertegnet en traktat med USA for noen år siden som forbød fiendtlig manipulasjon av været. Problemet med traktaten er at den er totalt ukontrollerbar. For ordens skyld har ingen amerikansk etterretningsbyrå noen bevis på at sovjeterne er engasjert i selv mindre trefninger på grunn av været. Det eneste landet som noen gang har brukt været som våpen er USA. Fra 1967 til 1972 gjennomførte Pentagon en $21. 6 millioner regnproduksjon designet for å gjøre Ho Chi Minh-stien glatt. Det ble gjort feil. En gang ble syv tommer regn dumpet på amerikanske spesialstyrkers leir på to timer. Det er mulig at den amerikanske skyfrøen forverret en syndflod i august 1971 i Nord-Vietnam som resulterte i flom som drepte tusenvis av mennesker. Vi har gjennomgått et dusin hemmelige rapporter fra Central Intelligence Agency om sovjetisk værmodifikasjonsforskning utført de siste tre tiårene. Forskningen utføres ved «Hydrometeorological Institute» i Leningrad og i et nettverk av mer enn 100 lignende institutter. Nesten all den sovjetiske forskningen har en kvasi-legitim bruk av landbruket, men CIA er godt klar over at de samme teknikkene kan brukes for bevisst å forstyrre klimaet i andre land. Den sovjetiske troen på at større er bedre gjenspeiles i deres grandiose værplaner, inkludert et opplegg for å smelte den arktiske isen og moderate temperaturer i de nordlige sovjetrepublikkene. En sivil sovjetisk vitenskapsmann fortalte CIA at han visste om så mange som 300 hemmelige værmodifikasjonseksperimenter utført i Arktis. En plan, av ingeniør PM Borisov, var å pumpe vann fra Atlanterhavet til Polhavet. Borisov trodde at all isen i Polhavet kunne smeltes innen tre år, for aldri å komme tilbake. En del av planen hans var en demning over Beringstredet. Klager fra mer likesinnede forskere dempet sovjetisk entusiasme for opplegget. Foreløpig har sovjeterne nøyd seg med å smelte isposer over store områder av landet sitt ved å dekke dem med svart substans eller annet for å trekke solen. Sovjeterne er dyktige i å så skyer for å blande seg inn i mengden og typen nedbør, men de nøyer seg ikke med å bruke standard såingsmetoden for å slippe kjemikalier fra fly. De bruker raketter skutt fra bakken. “Bruken av fly ble vurdert til å være utilstrekkelig, og anti-fly artillerigranater og raketter ble utviklet for dette formålet,” heter det i en CIA-rapport. Sovjeterne “hevder at skjellene fragmenterer fullstendig og det er sjelden å finne et stykke så stort som ett gram på bakken. Faren for rakettene minimeres ved bruk av fallskjermer og rakettstedene er etablert i relativt ubefolkede områder.” De bruker raketter skutt fra bakken. “Bruken av fly ble vurdert til å være utilstrekkelig, og anti-fly artillerigranater og raketter ble utviklet for dette formålet,” heter det i en CIA-rapport. Sovjeterne “hevder at skjellene fragmenterer fullstendig og det er sjelden å finne et stykke så stort som ett gram på bakken. Faren for rakettene minimeres ved bruk av fallskjermer og rakettstedene er etablert i relativt ubefolkede områder.” De bruker raketter skutt fra bakken. “Bruken av fly ble vurdert til å være utilstrekkelig, og anti-fly artillerigranater og raketter ble utviklet for dette formålet,” heter det i en CIA-rapport. Sovjeterne “hevder at skjellene fragmenterer fullstendig og det er sjelden å finne et stykke så stort som ett gram på bakken. Faren for rakettene minimeres ved bruk av fallskjermer og rakettstedene er etablert i relativt ubefolkede områder.”

Legg igjen en kommentar