Tilleggsavtalen med USA vil styrke Norges sikkerhet

Tale/innlegg | Dato: 02.02.2022

Av: Forsvarsminister Odd Roger Enoksen (Avisinnlegg)

Tilleggsavtalen om forsvarssamarbeid med USA vil styrke Norges sikkerhet og bidra til en positiv utvikling av vår egen forsvarsevne.

Med utgangspunkt i et sterkt nasjonalt forsvar, er samarbeid med NATO-allierte og våre nordiske naboland nødvendig for å ivareta Norges sikkerhet. Våre sikkerhetspolitiske omgivelser er i rask endring, og det blir stadig mer krevende for Norge å ivareta våre sikkerhets- og forsvarspolitiske interesser. Økt stormaktrivalisering og mer høyteknologiske våpen med større skadepotensiale og lengre rekkevidde er en del av dette bildet. I tillegg blir de tradisjonelle skillene mellom fred, krise og krig mer uklare. Vår evne til raskt å kunne motta allierte forsterkninger har derfor blitt enda viktigere.

USA og Norge har inngått en tilleggsavtale som ivaretar norsk suverenitet, Norges folkerettslige forpliktelser samt den norske base- og atompolitikken. Det er misvisende å kalle tilleggsavtalen for en baseavtale, slik enkelte kritiske røster gjør. Samarbeid med nære allierte er en av de tre hovedlinjene i det norske forsvarskonseptet: Den nasjonale forsvarsevnen, det kollektive forsvaret i NATO og bilateral støtte og forsterkninger fra nære allierte. Dette konseptet har Stortinget sluttet seg til, og det er i tråd med de lange linjer i norsk sikkerhetspolitikk. Tilleggsavtalen med USA legger nettopp til rette for å kunne motta allierte forsterkninger enda raskere og samtidig ivareta hensynet til basepolitikken om ikke å ha permanent stasjonering av utenlandske militære styrker i Norge i fredstid.

Det er ikke fritt frem for USA på omforente områder

Tilleggsavtalen introduserer begrepet omforente områder. Dette har ført til påstander om at avtalen medfører at det vil bli opprettet amerikanske baser i Norge, i strid med basepolitikken. Det er ikke riktig.

Norge gikk inn i NATO i 1949 med erfaringene fra 2. verdenskrig i bagasjen. Det var erkjent at det ville være umulig for Norge å stå utenfor stormaktspolitikken, og at vi ikke ville være i stand til å forsvare oss alene i en krig. Med vår demokratiske politiske tradisjon var det åpenbart at en alliansetilknytning måtte gå vestover. Regjeringen Gerhardsen utviklet en balansegang i norsk sikkerhetspolitikk, mellom avskrekking (vise motparten at det ville ha konsekvenser å angripe Norge) og beroligelse (vise motparten at vi ikke har aggressive hensikter). Balanseringen innebærer at det relative forholdet mellom de to må innrettes slik at norsk sikkerhet ivaretas på best mulig måte, i lys av den til enhver tid rådende sikkerhetspolitiske situasjon. Denne politikken har da heller ikke vært til hinder for utstrakt alliert trening og øving, forhåndslagring av alliert militært materiell, betydelige allierte investeringer i militær infrastruktur eller etablering av NATO-hovedkvarter i Norge.

Vi ser ingen legitim grunn til at Russland skal reagere på avtalen. Norsk NATO-medlemskap og det tette forsvarssamarbeidet med USA er velkjent for Russland og del av de lange linjene i norsk sikkerhetspolitikk. Avtalen endrer ikke norsk basepolitikk eller norske anløpsregler. Atomvåpen skal fortsatt ikke lagres på norsk jord i fredstid.

Omforente områder vil i utgangspunktet være til felles bruk for norske, amerikanske og allierte styrker med mindre noe annet er særskilt avtalt. De vil først og fremst være viktige som arenaer for å videreutvikle forsvarssamarbeidet med USA. I tillegg kan det være aktuelt med amerikanske investeringer i militær infrastruktur på disse stedene, blant annet for å forbedre evnen til å ta imot forsterkninger. Avtalen åpner for at amerikanske styrker kan bruke disse stedene til ulike formål, som for eksempel oppstilling og utplassering av styrker og materiell, forhåndslagring av utstyr, forsyninger og materiell, samt felles og kombinerte treningsaktiviteter. Det betyr ikke at det er fritt frem for USA på disse områdene. For det første er avtalen klar på at all amerikansk militær aktivitet skal respektere norsk suverenitet, norske lover og folkerettslige forpliktelser. For det andre fastslår avtalen at den ikke endrer norsk basepolitikk eller norske begrensninger på lagring av visse våpentyper på norsk territorium (atomvåpen, landminer og klasevåpen mv). For det tredje pålegger avtalen USA å konsultere Norge om bruken av de omforente områdene. Norge og USA har i mer enn 70 år hatt et sterkt og tillitsbasert forsvarssamarbeid, med tradisjon for å finne gode og gjensidig akseptable løsninger. Det vil vi fortsette med også etter at tilleggsavtalen trer i kraft.  

Større åpenhet om strafferettslig jurisdiksjon

Det er ikke uvanlig at et land ønsker å forbeholde seg retten til å utøve jurisdiksjon over egne styrker når de er på oppdrag i andre land. For eksempel inngår Norge regelmessig avtaler for å sikre jurisdiksjon over vårt personell i våre utenlandsoperasjoner. USA og andre NATO-allierte har allerede førsteretten til å straffeforfølge kriminelle handlinger som medlemmene av deres styrker eventuelt begår under tjeneste i et annet NATO-land. Dette følger av NATOs troppestatusavtale fra 1951. I tilleggsavtalen med USA frafaller Norge førsteretten til å straffeforfølge kriminelle handlinger medlemmer av de amerikanske styrkene eventuelt begår i Norge også utenfor tjeneste. Denne endringen må settes inn i en sammenheng.

De vanligste lovbruddene utenlandske soldater begår i Norge utenfor tjeneste er promillekjøring, hærverk og legemsbeskadigelse. I hvert tilfelle blir norsk politi og påtalemyndighet involvert. Samtidig kobles også myndighetene i landet vedkommende kommer fra inn, normalt via landets ambassade. Dersom dette landets myndigheter ønsker å få overført jurisdiksjon vil norsk påtalemyndighet vurdere anmodningen i hver enkelt sak. I de aller fleste tilfellene overføres jurisdiksjon til senderstaten. Tilsvarende praksis har utviklet seg også i andre NATO-land. Denne praksisen formaliseres i tilleggsavtalen. Avtalen har likevel et norsk forbehold om at frafallet kan trekkes tilbake i særlige tilfeller. Dette vil være viktig i saker der den kriminelle handlingen er alvorlig og av en slik art at norske myndigheter ønsker å straffeforfølge etter norsk rett, i Norge.

I sum vil tilleggsavtalen med USA styrke norsk sikkerhet, og den vil styrke europeisk sikkerhet. Avtalen er klar på at norsk suverenitet ligger i bunnen for all amerikansk aktivitet. Noe annet ville vært uaktuelt.

Norsk soldat snakker med en amerikansk soldat under øvelse Rein 2.
Norsk soldat snakker med en amerikansk soldat under øvelse Rein 2 i 2020. Foto: Frederik Ringnes, Forsvaret

Legg igjen en kommentar