Grønne Khmer og Kambodsja i sakte film

Geir Hasnes

I 1975 tok Røde Khmer makten i Kambodsja. Hovedstaden Pnom Penh og de større byene ble evakuert i løpet av få dager, ved at soldatene gikk fra hus til hus og jaget folk ut. De som nektet, ble drept og husene deres satt i brann. Ingen skulle bo i byer, ingen skulle bruke moderne teknologi, alle skulle ut på landsbygda og dyrke jorda, for landet skulle bli selvforsynt.

De unge rødgrønne kommunistene var idealister, og derfor skånselsløse overfor deres eget folk. Ingen vet i dag hvor mange de drepte i løpet av de fire årene de styrte landet, men anslagene varierer mellom det forsiktige 1,5 millioner og det mer forferdelige over 3 millioner – av et land med mellom 6 og 7 millioner før de rødgrønnes overtakelse.

Ungdommene var effektive; de trodde på en lysende fremtid under kommunismen, de trodde på et grønt skifte i Kambodsja, et liv uten moderne fremkomstmidler og det forferdelige bylivet. Og siden de var som ungdommer flest, og hadde mulighet til det, drepte de alle som protesterte – og hvis noen tror jeg er morsom nå så får de heller sette seg og se på hva moderne dataspill går ut på – her dreper du gjerne tusener av fiender om dagen uten å tenke på moralske spørsmål.

Da det ble vanskelig å finne folk som protesterte, drepte de rødgrønne like godt alle med briller, for folk med briller hadde utdannelse og kunne lese, og slikt er farlig når det grønne skiftet skal innføres og nullutslipp skal oppnås. Da folk flest forsto at det medførte risiko å gå med briller, og kastet dem, undersøkte soldatene om det var noen som forsto fransk, og dersom du kunne det, så ble du drept – som mulig forræder. Utdannelse er farlig for makthaverne.

Ettersom det grønne skiftet gjorde at teknologi ble vanskelig tilgjengelig, ble de fleste som ble drept, slått i hjel med klubber, siden patroner raskt ble mangelvare. Men det var ikke alle som bøtet med livet på den måten, for de rødgrønne hadde også avskaffet denne vestlige og derfor forkastelige holdningen til sykdom, og følgen av dette var at nærmere halvparten av dem som døde gjorde det fordi det ikke lenger fantes sykehus eller medisiner. Og leger ble, som vi så over, drept av prinsipp.

Folk flest ser på Kambodsja som et land langt vekk, og kuriøst nok er landet Langtvekkistan, hvor Petter Smart tidlig på 60-tallet landet med helikopter for å drive utvikling, modellert etter bilder fra Kambodsja i fargemagasinet National Geographic.

Men landet var ikke sunket ned i barbariets gjørme. I Pnom Penh bodde det to millioner mennesker, og landet hadde enorme naturressurser og et høyt utdannelsesnivå.

Likevel kom det grønne skiftet som en bombe, det øyeblikket Røde Khmer tok over.

I Norge i 1975 forsvarte ungkommunistene Kambodsja, slik de forsvarte ”væpna revlusjon” og andre venstrediktatoriske forestillinger. Det tok flere år før myrderiene rakk frem til vestlig presse. Og i dag er Kambodsja et kuriøst land hvor turismen florerer og man ikke kan drive landbruk uten å støte på skjelettrester.

I dag skjer det rødgrønne skiftet for fullt i Venezuela, et land med slike enorme naturressurser at det simpelthen ikke er til å tro. Konsekvensen av de rødgrønnes elitediktatoriske styring er at oljeutvinningen er i ferd med å ta slutt, mat er bortimot umulig å få tak i, dopapir hører til fortiden, og det er ingen vits i å gå på jobb for inflasjonen har gjort at bussbilletten er dyrere enn det du tjener på en arbeidsdag. Selvsagt har de rødgrønne norske ungkommunistene lovpriset Venezuela i det siste, for landet er på god vei til nullutslippssamfunnet, samfunnet der ingenting fungerer og det ikke er noe å slippe ut. Brasil har stengt grensen så du slipper ikke ut av landet heller.

Historikeren Parkinson hadde rett den gangen han formulerte at det finnes et punkt der det koster mindre å motsette seg å betale skatter og avgifter enn å faktisk betale skatter og avgifter fordi disse har økt forbi smertegrensen. Når dette punktet nås går landet under.

I Norge ser vi det grønne Khmer, anført av de rødgrønne ungdommene, utfolde seg, men de trenger ennå ikke drepe dem som motsetter seg ideologien deres og klimareligionen, fordi de støttes av nesten hele det politiske apparat og nesten samtlige medier. Norge har lovfestet et grønt skifte og et nullutslippssamfunn, og i det siste har ungdommene blitt utålmodige og forlanger at oljekranene skrus igjen, jo før, jo heller.

Jeg tror ikke hverken folket i Kambodsja eller folket i Venezuela så hva som kom. Røde Khmer var mer effektive, mens det var følgene av den sedvanlige korrupsjonen i den sosialistiske eliten kombinert med detaljstyring og økende offentlige skatter og avgifter som langsomt drepte alt av initiativ og arbeidslyst i Venezuela.

Slik tror jeg heller ikke Norges befolkning hverken ser eller skjønner hva som skjer. Kambodsja utspiller seg i sakte film foran oss; hver dag leser vi klimasprøyt og hva det skal føre til, og hysteriet omfavnes av vår politiske, kulturelle og intellektuelle elite. Rektor ved NTNU, Gunnar Bovim, kommenterer fredag de klimastreikende ungdommene på følgende vis:

”To every rector/headmaster/school president/teacher who has empty classrooms and auditoriums today because of #FridayForFuture: Congratulations on your success in educating a generation ready to lead. #Climatestrike#Climate Action”

Det er en sorgens dag for Norge når rektor ved et renommert universitet, hvor også jeg ble utdannet, kan få seg til å lire av seg slikt sprøyt.

Ikke bare applauderer han tanketomheten i å streike fra den institusjonen som har lært elevene om elendigheten – det er jo der de burde samlet seg og lært mer om elendigheten – men han bruker en frase som dessverre brukes ofte i indoktrineringen av barn og ungdom: ”a generation ready to lead”.

Rektor ved NTNU ser en horde ungdommer streike uten annen grunn enn at dette er et fint pressmiddel som oppnår publisitet – og kaller dem morgendagens ledere.

Adolf Hitler opprettet sin Hitlerjugend allerede i 1922 og den ble kjent under dette navnet i 1926. Ungdommene fikk lov til å øve press på annerledestenkende, de fikk bruke vold og terrormetoder – og politikerne lot dem få lov til det, mens folk flest så med vantro og misnøye på det de gjorde.

Slik ser vi ungdom over den vestlige verden uteblir fra skolen – det gjorde ikke engang Hitlerjugend. De ventet med å male jødestjerner på butikkruter til fritiden.

Når begynner klimaungdommene å male ”klimafornekter” på veggene til de som ikke følger den rette lære? Når begynner de å gå løs på politikere som tør å fortelle dem om fotosyntesen? Nei, unnskyld, det er jo ingen politikere som vet hva fotosyntesen er! Når begynner de å sette opp bommer for å hindre biltrafikk? Å nei – unnskyld, det har de jo begynt med allerede i Oslo – vår motsats til Pnom Penh.

Mon tro hva rektor gjør når studentene uteblir fra auditoriene på NTNU, når professorene nekter å gå til timene, når forskerne slutter å forske? Fordi de er redde for klimademonen CO2?

Mon tro hva rektor gjør når oljeboringen går i stå, transport slutter å skje, skatteinngangen går mot null og vi ikke lenger har råd til å drive med universiteter? Når det grønne skiftet gjør at det blir nullutslipp av mastergrader? Slik vi så det i Kambodsja og ser det i Venezuela?

Når alle må tilbake til landbruk og fiske – og ingen får laget seg klær for da må jo dyr drepes for skinnet og sauer klippes for ulla – og det kan vi jo ikke tillate?

Det blir vel snart ulovlig å klippe gress?

Klimareligionen har tatt form av en gigantisk selvmordskult hvor alle skal drepes. Det går bare for seg i sakte film. Man har sluttet å få barn og skylder ikke på at man vil ha fritid, men på den dystre fremtiden. Og for sikkerhets skyld skal man fjerne CO2 også, så man er helt sikre på at alt liv på jorda dør ut.

Lykke til med det grønne skiftet.

Oppmuntret av NRKs klimagalskap har jeg skrevet et lite innlegg om skolestreik og annen hysteri. Les og le!

NRK innrømmer: de er redde for klimarealistene

Geir Hasnes

Som underholdningsmedium blir NRK bare bedre og bedre. Det er som om alt de griper i blir ufrivillig latterlig. Og latteren når nye høyder med reportasjen om ungdom som skal streike for klimaet!

Eller – skal de ikke streike MOT klimaet? Jeg er ikke sikker. For klimaet er jo så uberegnelig, og det oppfører seg jo ikke som forventet? Det endrer seg jo, påstår disse ungdommene, det gjør som det vil, tydeligvis. Så dersom de er for klimaet må de jo være for klimaendringene også, for disse er jo en integrert del av klimaets personlighet, så å si klimaets sjel. Har f. eks. klimasjelen fri vilje til å endre seg etter forholdene, bli varmere når sola skinner kraftigere og kaldere når sola går inn i en roligere periode?

Så lurer jeg på hvilket klima de skal streike for eller mot? Vestlandsklimaet hadde man virkelig trengt å streike mot! Det kunne gjort seg med mindre regn og færre hustak som blåser av nå og da. Eller østlandsklimaet? Det er jo så behagelig at folk blir bortskjemt og klager når det blir for varmt om sommeren.

Streiket den svenske jenta for eller mot Stockholmsklimaet? Hadde jeg bodd i Stockholm om vinteren hadde jeg vært klimaflyktning for lenge siden; da er stabilt norsk innlandsklima med snø og sol langt å foretrekke for flere måneder med regn og gufs!

Trønderne har for lengst avfunnet seg med trønderklimaet – når det er godt vær sørpå er det regnfullt og trist i Trøndelag, og når det er godt vær nordpå er det også regnfullt og trist i Trøndelag. Da mine barn vokste opp i Trondheim på 80-90-tallet gikk de hvileløst rundt i huset og kikket ut av vinduene om våren for å se om snøværet skulle gi seg før 17.mai, og om vinteren for å se om regn og hålke skulle vike veien for litt ordentlig snøvær. Yngstemann som studerer i Trondheim etter at resten av familien ble klimaflyktninger, ringte meg en dag og sa at idag hadde det vært alle fire årstidene i Trondheim.

Kanskje skoleelevene skal streike mot klimaendringer? Det hjalp ikke mye da jeg vokste opp i Narvik og gymnasiastene streiket mot klimaet på 70-tallet. Vinteren greide liksom aldri å sette seg helt fast i Narvik, det var mye mildvær og hålke, og da streiket gymnasiastene – det vil si, den gangen het det skulking og man fikk anmerkning. For den gangen måtte man faktisk møte på skolen.

For den gangen, dersom man gikk på skolen, så gikk man på skolen. Ingen ble kjørt av foreldrene, nei, etter at man hadde melket kyrne og fanget en elg til middag og dratt garnene og hindret en hvalross i å dra robåten under med støttennene, så bega man seg i vei til skolen og måtte klatre over bratte fjell og svømme over en kald fjord og slåss med isbjørn for å komme dit.

Så dersom noen lurer på hvorfor det ikke er isbjørn i Nord-Norge, så vet dere det nå.

Nå har skolen endret seg så mye at elevene kan protestere mot hva som helst, ved å holde seg hjemme. Mødre forteller meg at skoleungene deres protesterer mot å vaske tøyet selv, mot å lage mat til seg selv, ja, jeg har allerede blitt fortalt om ungdom som har krepert foran kjøleskapet fordi moren ikke var der til å lukke opp kjøleskapsdøra for dem.

Ungdommer har alltid protestert, og for 50 år siden protesterte de mot urettferdighet, amerikansk imperialisme, unødvendige kriger, Vietnam, biologiske giftstoffer og slikt noe. La gå at de tok feil i mange ting, men det var én ting de ikke protesterte mot, for det var ikke i tankene deres.

De protesterte ikke mot været.

Agnar Mykle beskrev hvordan faren og moren hørte på hver eneste værmelding på radioen, som ble sendt noe slikt som annenhver time i snitt, inkludert områder av Norge de ikke kunne ha praktisk interesse av, som Kysten Lindesnes-Stavern og Ytre Oslofjord, eller Ofoten og Høyfjellet ved Ofotbanen. Og han avskydde de voksnes evindelige opptatthet av været.

Det skjønner jeg godt, for vokser du som Agnar Mykle opp i Trondheim kan du ikke være opptatt av været. Der kler du deg heller etter forholdene.

Men disse ungdommene som absolutt skal protestere, de skal altså ikke protestere mot at islamister halshugger norske jenter i Marokko, de protesterer ikke mot at Saudi-Arabia ikke tillater kvinner å gå alene på gata og ikke mot at kvinner i diverse mannsdominerte land ikke får lov til å gå på stranden om sommeren i bikini. De protesterer ikke mot at et byråkrati som ikke er valgt, får regjere i EU og ta inn uhorvelig med skatter og avgifter og bestemme over strømprisen vår, de protesterer ikke mot dårlige kår, barnedødelighet og sykdommer i masse afrikanske land.

Nei, de skal protestere mot fotosyntesen.

Nå kan det være at alle disse fjolsene som skal protestere mot naturens mektige krefter, ikke vet at livet på jorden er avhengig av fotosyntesen? Den er antagelig ikke del av pensum lenger? Kanskje naturfaglærerne ikke lenger underviser i fotosyntesen fordi de må undervise om den fiktive klimasensitiviteten og alle dommedagsprofetiene? Kanskje faget naturfag ikke lenger eksisterer, men har gått inn i den generelle smørja de underviser i skoleverket idag, der elevene kun lærer at de skal følge følelsene sine, definere kjønnet sitt, og ta seg nær av hva som helst som er mulig å ta seg nær av?

Når Pappa skulle fortelle om hvor dum det gikk an å bli, fortalte han en historie fra muntlig eksamen i gymnaset på slutten av 30-tallet. På den tiden satt alle elevene og hørte på når det var muntlig eksamen Læreren hadde en særlig svak kandidat til eksaminasjon, og denne kunne ikke svare på noe som helst. Så til slutt utbrøt læreren i nynorsk iskald sarkasme: ”Kva er kolsyreassimilasjon?”

Og så lo Pappa godt.

For det var som å spørre en kandidat i matematikk: ”Kva er to pluss to?”

Den historien hørte jeg faktisk mange ganger, blant de mange historier om menneskelig dumhet som underholdt meg i oppveksten.

Det som er ekstra morsomt i dag, er at det neppe er en eneste person som har gått gjennom norsk skoleverk i dag som vet hva kolsyreassimilasjon er.

Men det er altså fotosyntese.

Og det er neppe en eneste skoleelev i dag, akkurat som det neppe er en eneste stortingsrepresentant på Tinget, som kan fortelle hva fotosyntese er.

Denne, den mest livgivende prosess på jorda, kjenner de ikke til.

Og derfor slåss de mot CO2-molekylet, fordi, som det av og til blir sagt i kommentarfeltene: ”Vi må slutte å pøse ut gift i atmosfæren!” Bare se kommentarfeltet på Resett.

Det er så mange rabiate gærne nordmenn som tror CO2 er gift at jeg må legge skylden på skoleverket (som jeg får verk av å tenke på), stortingsrepresentantene, avisene, NRK, Nobelkomiteen og andre symboler på den totale uvitenhet.

Og derfor driver skoleelevene og tror de har funnet en verdig sak å streike for – eller mot – eller hva de nå mener.

Og her kommer selve rosinen i pølsa: De skal streike ved å holde seg vekk fra skolen. Skolen, selve det stedet som har lært dem om skrekkvisjonene ved klimautslippene, selve stedet de har blitt matet med apokalyptiske dommedagsprofetier hvor Norge snart er det siste landet med rent vann i verden og hvor vindmøller og solpaneler og elektriske opptrekksbiler og selveste klimafølsomheten, denne ytterste følsomheten i følsomhetsforkynnelsens høyborg, forkynnes med fanatikerens skråsikkerhet – DEN skal de holde seg unna!

Det er som om fanatiske religiøse aktivister skulle markere seg ved å la være å møte opp til de daglige bønnemøtene og unngå å gå og høre på predikantene deres.

Skoleelevene har lært at oljevirksomheten er den sekulære versjon av den skinnbarlige Satan, og at oljeselskapene ofrer mennesker og dyr for profitt, lik menneskeofringene i Kartago og hos Aztekerne.

Hvorfor kan de da ikke streike ved å nekte å bli kjørt til skolen? Nekte å ta skolebussen fordi den slipper ut CO2? Nekte å bruke sosiale medier fordi batteriledninger og iPad-er og iPhoner og datamaskiner og TVer alle er tjåka fulle av plast, dette stoffet som faktisk produseres fra olje?

Aner de at all elektronikken som gjør det mulig for dem å kommunisere med hverandre om vær-skulking slik ingen kunne for 50 år siden, er omsluttet av plast? Fordi plast er et vidunderlig stoff som har så mange egenskaper at det er ufattelig?

Hvorfor kan de da ikke streike ved å nekte å spise mat som er transportert fra opprinnelsesstedet ved hjelp av båter, trailere osv. som går på drivstoff produsert fra olje? Nekte å spise bananer fra mellom-Amerika, snop fra Sverige og potet-gull fra Jæren?

Hvorfor går de ikke nøye gjennom alt de har som er laget av olje, alle produktene som inneholder plast, og skyr dem som pesten?

Hvorfor kaster de ikke klærne som har det minste i seg av plast, og så drar de ut på en gård og lager alle råmaterialene selv og lever som folk flest måtte gjøre for to hundre år siden?

De gjør ikke alt dette, fordi skolen har sviktet så totalt. Den har ikke bare lært dem feil ting, men unnlatt å lære dem de rette tingene, som f. eks. begrepet ”konsekvens” eller hva vitenskap og fremskritt har gitt dem som gjør livet komfortabelt under nær sagt nesten hvert eneste klima på jorda!

Det er mange som driver ap med sekter som Jehovas Vitner, men skoleverket er selv blitt til en vanvittig dommedagssekt med undervisning i profetier og skrekkscenarier heller enn fornuft og vitenskap. og noe man kan ha nytte av å lære.

Derfor streiker disse dumme ungdommene ved å holde seg vekk fra skolen – og foreldrene lar dem streike, akkurat som foreldre de siste 50 år har blitt fortalt at de må la ungene få gjøre akkurat som de vil – noe som har ført til at skoleelevene aldri har kommet ut av trassalderen, og selv en olje- og energiminister ikke tør si til skoleeleven at ”Du tar feil, olje er en velsignelse og vi kommer aldri til å skru igjen oljekrana i Norge!”

I stedenfor sier det fjolset at ”Eh, æh, det vil nok ta, eh, litt lenger tid enn, æh, du ønsker, æh!”

Og NRK lar klimahysteriet stige mot nye høyder, fordi de ser at befolkningen mer og mer tar til fornuft, at klimaartiklene på Resett er med på å spre Resetts omdømme som noe å stole på i en ellers vanvittig medieverden der avisene er mer opptatt av kjendispupper og pikante historier fra realityserier vi hadde kunnet vært foruten.

Jeg skjønte at alminnelige norske media leste klimartiklene på Resett da de begynte å produsere klimapropaganda her i høst med en hyppighet og intensitet som de ikke tidligere har hatt.

Og det ble bekreftet da en NRK-journalist snakket nedsettende om Resett, og tilogmed sjokkert fortalte at ”de ser jo på folk som tror på klimaendringer som idioter”.

For ordens skyld så må jeg si at jeg gikk gjennom mine artikler på Resett for å se om jeg hadde kalt dem idioter, og da jeg ikke hadde det, trakk jeg et lettelsens sukk. For de hadde trukket konklusjonen selv, og da hadde de faktisk lest mine artikler.

Og enda verre ble det da NRK dro inn klimarealister i et TV-program her i høst og klippet vekk det meste som klimarealistene hadde fortalt på opptakene slik at de skulle fremstå som idioter.

De turde ikke annet.

Lederen for Klimarealistene, Morten Jødal, som har skrevet en glitrende bok om Miljømytene som burde vært pensum på hver eneste skole og stått ved siden av Bibelen og Snorre i hvert eneste hjem i Norge, ble klippet slik at programmet, som het ”Folkeopplysningen”, kunne slippe unna med det sedvanlige tjaset, som løgnen om at temperaturen har vært stabil i årtusener, men nå skyter i været som en rakett.

De turde ikke annet.

I Norge er der ingen offentlig debatt.

På NRK tør de ikke annet enn å produsere den ene vanvittige spådommen etter den andre om verdens undergang, slik svenskene måtte misbruke en stakkars asberger-lidende jentunge til å sitte på gata i kaldværet i Stockholm hver fredag for å skape sympati for klimavrøvlet.

Istedenfor å svare på artikler som mine, kommer de trekkende med oppkonstruert og usannsynlig vås om verdens undergang om 12 år og skogbranner i California forårsaket av CO2-demonen, for å lure stakkars ungdommer som ikke har lært en drit på skolen, til å la være å gå på skolen. Det er absurd.

NRK er livredde. Politikerne kan jo ikke gå fra disse skrekkscenariene, som de ikke trodde på, men som de gladelig brukte for å kunne få inn flere skatter og avgifter til statskassa.

Jeg undrer meg på hva de kommer med neste gang. Det blir hysterisk morsomt.

Og til skoleelevene vil jeg bare si: Hold dere vekk fra skolen så skal dere se det blir folk av dere også!

Legg igjen en kommentar