Derfor dannes det «flystriper»….og dette er bare tøv! Statsmeterologen har ikke lært historien om værmodifisering…som startet ca 1850.

En yr-bruker lurer på om fly bevisst sprayer himmelen med giftige kjemikalier for å påvirke været og den globale oppvarmingen.

VÆRSKIFTE: Når kondenssttripene, også kalt eksosstriper eller «flystriper», blir værende betyr det ofte værskifte. Da er luften fuktig som ofte tyder på at det er varmluft på vei.FOTO: INGER ROKSETH

Publisert 8. mars 2013 kl. 13:24

Artikkelen er flere år gammel.

Del på Facebook Del på Twitter Del på epost

Spør meteorologen!

FOTO: MARIT HOMMEDAL

Denne uken svarer flymeteorolog Frode Hassel:

Jeg kan berolige deg med at det du har sett har en naturlig forklaring.

Hvis alle høytflygende fly du ser på himmelen skulle ha utstyr til å spraye ut kjemiske stoffer for bevisst å påvirke klimaet hadde det vært en hemmelighet som det hadde vært helt umulig å skjule.

Derfor oppstår «flystripene»

Når det er tørr luft forsvinner flystripene fort, men når luften er fuktig blir de værende.FOTO: ARNYBO / FLICKR

Grunnen til at du så mange kondensstriper på himmelen denne dagen var at det allerede var fuktige sjikt i stor høyde, men ikke så fuktige at de kunne danne en sky på egen hånd.

Når en jetmotor forbrenner drivstoff blir det dannet og sluppet ut store mengder vanndamp (og CO2) fra forbrenningen, pluss en del mikroskopiske partikler på grunn av ufullstendig forbrenning. Dette er et helt naturlig sluttprodukt av all forbrenning.

Når disse forbrenningsgassene kjøles ned vil mye av vanndampen kondenseres, og det dannes kondensstriper, som egentlig ikke er noe annet enn en sky.

Stripene brer seg utover

Denne kan enten bestå av mikroskopiske vanndråper (skydråper) eller av ispartikler. Det er avhengig av temperaturen.

De mikroskopiske partiklene i forbrenningsgassene vil også kunne virke som såkalte kondensasjonskjerner, som gjør at vanndampen lettere kondenserer.

I noe avstand fra flyet vil turbulente bevegelser i luften ha blandet forbrenningsgassene inn i et stadig større område av luften omkring, slik at kondensstripene vanligvis brer seg ut og dekker et større område.

Forsvinner i tørr luft

I værsituasjoner med tørr luft i høyden, altså 8–12 kilometer høyde, kan ikke denne blandingen med luften omkring foregå særlig lenge før den relative luftfuktigheten i blandingen blir så lav at de små skydråpene/ispartiklene som har dannet seg begynner å tørke opp og fordampe igjen.

Samtidig som stripen brer seg ut vil den dermed tynnes ut og til slutt forsvinne helt.

Er det svært tørr luft i høyden der flyet går vil det kunne skje på ett minutt eller mindre, eller det dannes kanskje ingen kondensstripe i det hele tatt.

Blir værende i fuktig luft

Derimot i situasjoner med fuktige luftlag i høyden, gjerne så fuktig at det nesten er 100 % relativ fuktighet i utgangspunktet kan den ekstra vanndampen fra jetmotoren gi kondensstriper som brer seg ut uten å fortynnes nevneverdig.

Partiklene som virker som kondensasjonskjerner kan også være med å å få vanndamp som allerede er til stede i omgivelsesluften til å kondensere i slike situasjoner.

Kan bety varmere luft på vei

Cirrus-skyer: Slik ser det ofte ut etter at flere fly har passert flystripene.FOTO: ASBJØRN AAMOT

Fuktige luftlag i høyden kan være det første forvarsel om en varmfront som er på vei inn.

Da vil kondensstriper som har dannet seg gjerne bli værende og bre seg ut, og for hvert nytt fly som passerer vil de dekke stadig større deler av himmelen.

Gradvis får du også dannet et slør av Cirrus-skyer, et såkalt opptrekk som er dannet på selve frontflaten der varm luft glir opp over kaldere luft og avkjøles.

Dette fører til kondensasjon og skydannelse. Det kan da være vanskelig å se hva som opprinnelig er kondensstriper og hva som opptrekk dannet på naturlig måte.

Håper dette svaret klarte å berolige deg litt!

Legg igjen en kommentar