Regjeringen og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) la frem sin plan for det grønne skiftet i norsk industri torsdag. Foto: Lise Åserud / ScanpixDet må nok bli litt pengeprat i dette nyhetsbrevet. For bare et år etter at Stortinget vedtok den omstridte oljeskattepakken, presenterer regjeringen sitt «veikart for grønt industriløft».

Godtfolk!

Hvor mye koster det egentlig staten å «berge» oljenæringen og samtidig få det grønne skiftet skikkelig i gang? Og kan en norsk bedrift gjøre ørkenen dyrkbar? Mer om dette i ukens nyhetsbrev.
1. 60 grønne milliarder
Regjeringen og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) la frem sin plan for det grønne skiftet i norsk industri torsdag. Foto: Lise Åserud / ScanpixDet må nok bli litt pengeprat i dette nyhetsbrevet. For bare et år etter at Stortinget vedtok den omstridte oljeskattepakken, presenterer regjeringen sitt «veikart for grønt industriløft».

Regjeringen vil gi 60 milliarder kroner i lån og garantier til grønne industriprosjekter frem til 2025, sier næringsminister Jan Christian Vestre til NRK.

Regjeringen definerer syv områder i planen sin: Havvind, hydrogen, batteriproduksjon, maritim industri, CO2-håndtering, skog/tre/bioøkonomi og prosessindustri.

Dette er næringer som krever betydelige ressurser for å kunne fornye og utvikle seg. Spesielt siden det skal skje fort. Norge gjør det virkelig dårlig på utslippskutt for tiden. Regjeringen innser at farten må settes opp for å nå målet om å kutte 55 prosent av utslippene innenlands innen 2030.

Regjeringens visjoner er svært ambisiøse. Norge skal:Bli en ledende nasjon på havvind, og innen 2040 skal det tildeles arealer i Nordsjøen der det kan produseres 30 gigawatt (GW).
Utvikle en lønnsom verdikjede for batteriproduksjon, og tiltrekke seg de store investeringene og fabrikkene.
Skal gjøre løsninger for fangst, lagring og bruk av CO2 kommersielt lønnsomme.
Skal utvikle hele verdikjeden for hydrogenproduksjon, ha verdens reneste prosessindustri, bygge nullutslippsfartøy og ha det mest bærekraftige skogbruket i verden.
2. 58 milliarder oljekroner
SVs Kari Elisabeth Kaski er kritisk til oljeskattepakken fra 2020. Foto: Ole Berg-Rusten / ScanpixSamtidig løper debatten om hvordan politikerne undergraver sine egne klimamål. Dagen før regjeringen presenterte sitt «veikart for grønn industriomstilling», skrev Dagens Næringsliv at verdien av den midlertidige skattepakken for oljeindustrien er økt fra 15 til 58 milliarder kroner. På to år.

Det var SVs Kari Elisabeth Kaski som bad Finansdepartementet regne ut verdien av den såkalte «oljeskattepakken» som Stortinget vedtok koronavåren 2020. Hun er naturligvis ikke fornøyd.

Hun mener oljeselskapene har fått en enorm gavepakke av stortingsflertallet på bekostning av fellesskapet. Til DN sier hun også at pakken er et alvorlig tilbakeskritt for omstillingen av norsk økonomi og arbeidet med å nå klimamålene.

Arbeidsgiver- og lobbyorganisasjonen Norsk olje og gass ser annerledes på saken. Kommunikasjonsdirektør Torbjørn Giæver Eriksen mener oljeskatten trygget arbeidsplassene i en krevende tid. Han påpeker at oljenæringen fremdeles bidrar med store inntekter til fellesskapet, blant annet en netto kontantstrøm på 993 milliarder kroner bare i 2022.
3. Europa fyrer opp kullkraften
Russland er i ferd med strupe gassforsyningene til Europa. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / ScanpixKrigen i Ukraina får stadig større konsekvenser for det grønne skiftet i Europa. Den russiske gassprodusenten Gazprom har stoppet forsyningene til Polen, Romania, Bulgaria, Finland og Nederland.

Samtidig struper selskapet leveransene til blant andre Tyskland, Italia, Frankrike, Danmark og Østerrike.

Dette fører til at tungt gassomane land som Tyskland, Nederland og Østerrike vil øke produksjonen i gamle kullkraftverk, rapporterer nettavisen Energi og klima. Det vil paradoksalt nok føre til høyere klimautslipp fra nasjoner som har høye klimaambisjoner.

Hvordan havnet Europa her? På grunn av krigen og økonomiske sanksjoner fra vestlige land, krever Gazprom at kundene betaler for gassen i russiske rubler. Noe kundene nekter å gjøre. Russerne reagerer med å skru kranene igjen.

EU-kommisjonen innser at europeiske land i en periode vil bruke mer kull for å bli kvitt avhengigheten av russisk gass. Men nå stiger kullforbruket så mye at kommisjonens president Ursula von der Leyen advarer EU mot å «skli tilbake til skitten fossil energi», som hun sier.
4. Norsk førstehjelp til ørkenen
Fra et av Desert Controls prøveområder. Her skal flytende leire skape nytt jordbruksland.Global oppvarming fører til galopperende spredning av ørkenområder i de knusktørre hjørnene av kloden. Det er naturligvis fare for at store jordbruksområder forsvinner i sand og støv. Nå skal en norsk gründerbedrift skape liv der det er nokså dødt i dag.

E24 skriver om Stavanger-baserte Desert Control, som har utviklet noe selskapet kaller NanoLeire (LNC – Liquid Nano Clay). Som navnet antyder, er dette flytende leire, som spres utover tørre sandområder. Leiren binder seg til sandpartiklene, gjør den klebrig og fuktig, og lager dermed et nytt jordsmonn som planter kan vokse ut av.

Gründer Kristian P. Olesen og sønnen Ole Morten har brukt 15 år på å utvikle teknologien, som er basert på prinsipper fra oljeindustrien. Etter en langsom utviklingsprosess, er selskapet i ferd med å etablere seg internasjonalt – der det finnes ørken, naturligvis.

Resultatene er begynt å melde seg. I Dubai førte forsøk til at palmetrær trengte halvparten så mye vann for å overleve, og avlingene av vannmelon og squash økte kraftig. Også i tørkerammede Arizona i USA er forsøk med nydyrking av paprika, selleri og spinat i gang.
Jeg blir glad for tilbakemelding på nyhetsbrevet, og leser hver eneste melding og svarer på mange. Send meg gjerne en mail til frode.bjerkestrand@bt.no.
Annonsørinnhold fra Nordea
Vil gjøre larver til en del av kostholdet ditt
Allerede er det over to milliarder mennesker som spiser insekter. Startupen Invertapro vil at også nordmenn skal ta del i gildet, og nå er kjellerprosjektet til Alexander i ferd med å bli megabusiness.

Les mer her!

Legg igjen en kommentar