Landbruksministermøte: EU er bekymret for matvareprisene

Nyhet | Dato: 30.05.2022

JA DETTE ER HVA GLOBALISTENE PÅ TØYSETINGET ER BEKYMRET FOR? eR DET FORTSATT NOEN SOM TROR AT VEDUM HAR NOE HAN SKULLE HA SAGT? NORSKE POLITIKERE ER STYRT AV EU MAFIAN…GANSKE ENKELT!

EU er godt selvforsynt med jordbruksvarer, men er bekymret for økte matvarepriser, spesielt for personer med lav inntekt.

  • Bøndenes produsentpriser er høye i EU. Økte kostnader har derfor blitt bra dekket. 
  • EU ønsker å hjelpe Ukraina til å produsere mest mulig jordbruksprodukter, men forventer en reduksjon på 20 – 30 prosent i 2022. De ønsker også å hjelpe Ukraina til å eksportere jordbruksprodukter.
  • EU ønsker vedtak om redusert bruk av eksportrestriksjoner på WTOs ministerkonferanse i juni.
  • Landbruks- og matministrene ønsker at Kommisjonen vurderer å bruke vaksinasjon for å redusere utbrudd av fugleinfluensa.
  • Kommisjonen ble bedt om å lage en liste over eksotiske dyr som kan holdes av private som kjæledyr.

1. Markedssituasjonen for jordbruksvarer i EU i lys av krigen i Ukraina

Landbrukskommisær Wojciechowski orienterte medlemslandene basert på vedlagte rapport fra april 2022 om markedssituasjonen i EU for jordbruksvarer i lys av krigen i Ukraina. Videre hva de gjør for å hjelpe Ukraina med å opprettholde jordbruksproduksjonen og legge til rette for at Ukraina kan eksportere jordbruksprodukter ut av landet andre steder enn via Svartehavet. Det rapporterer, Stein Ivar Ormsettrø og Magnar Sundfør, som er matråd og landbruksråd ved den norske EU-delegasjonen i Brüssel

EU er i stor grad selvforsynt med jordbruksprodukter, og har et stort handelsoverskudd når det gjelder jordbruksvarer. EU er derfor relativt lite bekymret for produksjonen av jordbruksvarer, men betydelig mer bekymret for økte matvarepriser, særlig for personer med lav inntekt.

Økte priser for mat, energi, gjødsel, byggekostnader osv gjør at den europeiske sentralbanken forventer at inflasjonen i EU vil bli på 5,1 prosent i 2022 og 2,1 prosent i 2023. Det legges til grunn økte oljepriser i 2022, men avtagende priser på gass mot slutten av året og inn i 2023. EUs gjødselpriser har økt med 227 prosent i perioden desember 2019 til mars 2022. På grunn av reduserte priser på gass kan det forventes noe reduserte gjødselpriser i 2023. Figuren nedenfor viser forventede priser for olje og gass framover.

Figur 1. Utviklingen i olje og gasspriser i 2022 og 2023.
Figur 1. Utviklingen i olje og gasspriser i 2022 og 2023.

EUs matvarepriser økte siste året med 5,4 prosent. Bøndenes produsentpriser har imidlertid økt mer enn prisene for bearbeidede jordbruksvarer og forbrukerprisene og var 18 prosentpoeng høyere i februar 2022 enn året før. Dette er grunnen til at bøndene økonomisk har klart seg rimelig bra gjennom både koronapandemien og i den tiden det har vært krig i Ukraina. Utviklingen i produsentpriser for bøndene, bearbeidingsindustrien og forbrukerprisene går fram av figur 2 nedenfor. Om denne trenden vil fortsette høsten 2022 og inn i 2023 er EU usikker på.

Figur 2. Utvikling i produsentpriser, priser i bearbeidingsindustrien og forbrukerpriser i perioden 2007 – 2022.
Figur 2. Utvikling i produsentpriser, priser i bearbeidingsindustrien og forbrukerpriser i perioden 2007 – 2022.

Det er forventet at EUs kornproduksjon vil bli på 293,3 million tonn i sesongen 2021/22. Dette er 4,3 prosent mer enn i sesongen før. I 2022/23 vil trolig produksjonen øke ytterligere med 1,5 prosent og nå 297,7 millioner tonn. På grunn av disse gode avlingene vil EUs nettoeksport av hvete øke med 40 prosent i sesongen 2022/23 og nå 41,4 millioner tonn. Prisene for korn har også økt kraftig i 2022. Dette går fram av figur 3.

Figur 3 Eksportpriser for korn i Eurotonn
Figur 3. Eksportpriser for korn i Euro/tonn

Det har vært en svak reduksjon på 0,3 prosent i produksjonen av storfekjøtt i EU i 2021. Dette vil fortsette i 2022 med en reduksjon på 0,9 prosent. Dette har resultert i at antall ammekyr har blitt redusert med 245 000 (- 2,3 prosent) og antall melkekyr med 320 000 (- 1,5 prosent). På grunn av svak prisutvikling på svinekjøtt vil denne produksjonen bli redusert med 3 prosent i 2022. For kylling var det en reduksjon i forbruket i 2021 på 1,3 prosent. For 2022 vil produksjonen imidlertid øke og være tilbake på nivået i 2019. EUs import av kylling var på snaut 700 000 tonn, herav 92 000 tonn fra Ukraina.

Produsentprisene for storfekjøtt økte siste året med 26 prosent,  for kylling med 18 prosent, for svinekjøtt med 1 prosent og for melk med 20 prosent. Prisutviklingen for ulike meieriprodukter går fram av figur 4.

Figur 4 EUs priser for meierivarer i Euro-tonn
Figur 4. EUs priser for meierivarer i Euro-tonn

EU vil bidra til at Ukraina kan produsere så mye som mulig av planlagt jordbruksproduksjon. De forventer imidlertid at Ukrainas jordbruksproduksjon vil bli redusert med 20 – 30 prosent i kommende sesong.

Videre ønsker EU at Ukraina kan få fraktet landbruksprodukter ut av landet. Den 12. mai la EU fram en handlingsplan for å få dette til. Kommisær Wojciechowski refererte til denne handlingsplanen. Større eksport av jordbruksvarer fra Ukraina er viktig for å bedre økonomien i Ukraina og den globale matforsyningen.

2. Forbedringer i EUs jordhelse

EU vurderer at kun 35 prosent av deres jord har god nok kvalitet. Overgjødsling, reststoffer av plantevernmidler, jordpakking osv gjør at kvaliteten på jorda ikke er så god som den bør være. Basert på forskning vil EU arbeide for at 75 prosent av jorda er sunn i 2030, og at 100 prosent av jorda er av god kvalitet i 2050. Strategien fra «jord- til bord» skal bidra til at jordhelsen blir bedre, og forskere skal sammen med Kommisjonen utarbeide metoder for å måle at kvaliteten på jorda blir bedre.

På landbruksministermøtet redegjorde Slovakia fra et seminar de hadde i slutten av april. Der ble det ble understreket at EU må gjøre ytterligere tiltak for å ta vare på jorda, landbruksrådgivningen må bidra, og forskning må være sentralt. Den fremtidige jordhelseloven vil også bli viktig i dette arbeidet.

3. Produksjon av plantepotter av torv

Den tyske landbruksminister Cem Özdemir ba om at hagebrukssektoren i EU måtte slutte å produsere plantepotter med innhold av torv. Han sa at Tyskland har iverksatt tiltak for å få forbruket redusert, og at dette tiltaket var viktig for å redusere utslippene av klimagasser.

Finland, Latvia, Irland og Polen var enig i at det var nødvendig å redusere bruken, men sa også at det var nødvendig å bruke torv i produksjonen minst i en overgangstid.

4. Ministerkonferansen i WTO

Landbruksministrene drøftet kort det kommende ministermøtet i WTO i perioden 12. – 15. juni 2022. Det er tvil om hva WTO kan få til av felles beslutninger, men EU håper å få til vedtak knyttet til begrensinger i bruk av eksportrestriksjoner, og spesielt at det ikke iverksettes eksportrestriksjoner for jordbruksprodukter som skal selges til Verdens matvareprogram. Dette vil forbedre den globale matforsyningen, og spesielt den hjelpen som Verdens matvareprogram gir i sine matprogrammer. EU ønsker også at det legges føringer for videre forhandlinger på jordbruksområdet.

5. Fugleinfluensa og bruk av vaksiner

De siste årene har de fleste europeiske land, og et stort antall land ellers i verden, blitt rammet av fugleinfluensa. Sjukdommen er en trussel mot dyrehelsen og dyrevelferden, og har alvorlige økonomiske konsekvenser for berørte fjørfebesetninger og foredlingsanlegg. Fugleinfluensa utgjør også en risiko for folkehelsen fordi viruset kan overføres til mennesker.

Det franske formannskapet i Rådet har prioritert å utrede tiltak mot sjukdommen, blant annet vaksinasjon. Landbruks- og matministrene vedtok en strategisk tilnærming for bruk av vaksiner som et tilleggsverktøy for forebygging og kontroll av sjukdommen.

Ministrene understreket dyresjukdommens evne til å spre seg veldig raskt, og forårsake alvorlige konsekvenser som hemmer landbruket og forstyrrer handelen. I tillegg kommer risikoen for menneskers helse.

Ministrene understreket også viktigheten av å anvende streng biosikkerhet og andre eksisterende forebyggings- og kontrolltiltak, og var enige om at vaksinasjon kan være et nyttig supplement til disse tiltakene og bidra til å redusere risikoen for spredning blant tamme fjørfe. De ba også om ytterligere vitenskapelig kunnskap, inkludert oppdaterte risikovurderinger, og ba medlemslandene og Kommisjonen intensivere sin innsats for å utvikle vaksinasjonsstrategier rettet mot ulike produksjonsformer. Medlemslandene ble oppfordret til å gjennomføre vaksinasjonsforsøk og dele sine resultater gjennom vitenskapelig samarbeid.

Ministrene gjentok viktigheten av å overvåke utviklingen av sirkulerende virusstammer. De inviterte også Kommisjonen til å undersøke mulighetene for en samlet kjøps- eller vaksinebankmekanisme for å sikre en robust og rask tilførsel av vaksiner.

Til slutt ba de om felles innsats for å øke aksepten av vaksinasjon i internasjonal handel. Mange land er i dag skeptiske til vaksinasjon fordi man da kan skjule smitte blant friske smittebærere og således spre smitte ved handel.

6. Liste over tillatte eksotiske kjæledyr

Hvert år blir millioner av ville dyr fanget og solgt til et liv i fangenskap. Handel med eksotiske dyr er en stor trussel mot biologisk mangfold, og setter mange arter i fare for utryddelse. Bare i Europa er det anslått at det eksisterer mer enn 100 millioner eksotiske kjæledyr, inkludert små pattedyr, fugler, krypdyr, fisk og amfibier. De er ofte ikke egnet til et liv i fangenskap, og de kan spre sjukdommer til mennesker.

Kypros, Litauen, Luxemburg og Malta presenterte et saksnotat der de foreslår å utarbeide en felles «positivliste» over de dyrearter som kan holdes av private som kjæledyr. Denne listen kan være basert på tre prioriterte områder som dyrevelferd, bevaring av biologisk mangfold og folkehelse.

Ville arter har komplekse sosiale, atferdsmessige og ernæringsmessige behov som gjør det ekstremt vanskelig for eierne å gi dem den omsorgen de trenger og dyrene kan lide mye når de blir fanget, transportert og satt i fangenskap.

Verdens helseorganisasjon mener at COVID-19, viruset som har forårsaket millioner av dødsfall rundt om i verden, stammer fra dyr. Andre eksempler på zoonoser, sykdommer som kan overføres fra dyr til mennesker, som har hatt en alvorlig innvirkning på menneskers helse de siste tiårene, er det akutte respiratoriske syndromet (SARS), fugleinfluensa og ebola. Det er anslått at mer enn 70 % av alle zoonotiske sjukdommer stammer fra ville dyr. Hold av ville dyr som kjæledyr øker faren for smitte drastisk.

Mange dyr som holdes som kjæledyr utgjør også en alvorlig trussel mot folks sikkerhet på grunn av deres naturlige aggressive oppførsel. Det er mange tilfeller av at mennesker har blitt skadet av sine eksotiske kjæledyr ved biting, kloring, kvelning og forgiftning.

Kommisjonen ble bedt om å vurdere å utarbeide en felles positivliste for eksotiske kjæledyr i EU. Hensikten er å bedre dyrevelferden, ivareta biologisk mangfold og beskytte folkehelsen.

Denne rapporten er skrevet av matråd Stein Ivar Ormsettrø og landbruksråd Magnar Sundfør.

Stein Ivar Ormsettrød.Matråd ved EU-delegasjonen i Brüssel, Stein Ivar Ormsettrød. Foto: Norges delegasjon til EU.Landbruksråd Magnar Sundfør ved den norske EU-delegasjonen i BrüsselLandbruksråd Magnar Sundfør ved den norske EU-delegasjonen i Brüssel . Foto: Norges delegasjon til EU

Legg igjen en kommentar