CRUELLA KOMMER ALDRI TIL Å GI SEG. NÅ MÅ FOLK SNART SKJØNNE HENNES AGENDA!

INGEN NEDTRAPPING: FHI vil på ingen måte trappe ned covid-19-arbeidet til tross for at nærmest alle tiltakene nå er opphevet. Foto: Beate Oma Dahle / NTB

FHI oppruster for å kunne håndtere fremtidige smittebølger

Tiltakene er fjernet, og hverdagen vender tilbake. I mellomtiden skal FHI benytte tiden til å ruste opp for å være klare til neste gang det eventuelt måtte brake løs igjen.

Av 

NTBPublisert:For mindre enn 2 timer sidenhttps://acdn.adnxs-simple.com/ast/safeframe/static/0.45.0/html/safeframe-v2.html

Nordmenn har i helgen kunnet glede seg over at så godt som samtlige coronatiltak er fjernet.

Det normale livet er sakte, men sikkert på vei tilbake for de aller fleste. Men det betyr ikke at Folkehelseinstituttet (FHI) tar fri og trapper ned covid-19-arbeidet. Tvert imot, understreker FHI-direktør Camilla Stoltenberg, som sier at listen er lang over ting FHI nå ønsker å bruke tiden til å ruste opp.

– Det er veldig mye vi ønsker å forbedre fremover både når det gjelder kapasitet, nye løsninger og kompetanse, sier hun til NTB.

STARTEN: Helsedirektør Bjørn Guldvog, daværende helseminister Bent Høie (H) og FHI-direktør Camilla Stoltenberg på en av de aller første coron-pressekonferansene, her fra 11. mars 2020 – dagen før Norge stengte ned. Foto: Terje Pedersen / NTB

Hun trekker fram mobilappen Smittestopp som et eksempel på én av de mange tingene som FHI nå ønsker å forbedre og optimalisere.

– Den har vi slitt med å få bra nok på de rette tidspunktene. Nå har vi tid til å se på om vi kan bruke den vi har, om vi skal videreutvikle den, og hva slags type smitteapp det er vi ønsker å ha, sier hun.

FHI lanserte smittesporingsappen for første gang i midten av april 2020, men ble etter en stund trukket tilbake etter at Datatilsynet reagerte på personvern- og sikkerhetsaspekter i appen. Appen ble senere lansert på nytt, men har slitt med å komme til sin fulle nytte. Nå ønsker FHI å perfeksjonere appen og sporingssystemet.https://acdn.adnxs-simple.com/ast/safeframe/static/0.45.0/html/safeframe-v2.html

– Dette er et potensielt utrolig viktig, nyttig og skånsomt virkemiddel, sier Stoltenberg.

Utprøving av tiltak

Helsemyndighetene har fra flere hold fått kritikk for at det ikke er gjort tilstrekkelig med forskning på nytten av hvert enkelt tiltak. Regjeringen har på sin side argumentert for at tiltakene har måttet sees på som en samlet pakke for å takle smitten.

Ved forrige gjenåpning i september pakket Bent Høie (H) sammen meterstokken og la den trygt på innerlommen, mens han minnet om at det kunne hende vi ville få bruk for den igjen. Det skulle gå to og en halv måned til den måtte tas fram igjen på nytt da regjeringen gjeninnførte meteren 7. desember.

KASTER MUNNBINDET: Statsminister Jonas Gahr Støre kaster munnbindet for et symbolsk bilde etter gjenåpningen av Norge 12. februar. Foto: HELGE MIKALSEN / VG

På helgens pressekonferanse pakket statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) munnbindet på innerlommen og påpekte at munnbindet nå er i beredskap. Når eller om nye tiltak vil bli gjeninnført i fremtiden, er umulig å svare på nå, understreker Stoltenberg, som sier at FHI i mellomtiden vil bruke tiden til å gå gjennom enkelttiltakene.

– Det er ganske store forbedringsmuligheter når det gjelder å se på regelverket for å kunne drive systematisk utprøving av tiltak for å rett og slett finne ut hva som virker, sier hun.

– Det er store forbedringsmuligheter når det gjelder både overvåkningen og responsen, som vi kommer til å jobbe med nå, sier hun.

Trolig færre Coronapressekonferanser. SELVFØLGELIG BLIR DET FÆRRE INFOMØTER FRA DEN KANTEN. DE VIL FREMOVER FÅ PROBLEMER MED Å FORKLARE DEN GALSKAPEN DE ER MED PÅ!

I starten av pandemien holdt helsemyndighetene pressekonferanser hver eneste dag. Siden har det blitt godt over 200 av dem. Helsemyndighetene vil i tiden fremover fremdeles informere fortløpende om coronasituasjonen, men trolig ikke like ofte som før, anslår Stoltenberg.

– Behovet for å ha daglig kommunikasjon vil nok bli mindre, håper jeg – og jeg håper det varer lenge. Men vi må være forberedt på at vi må kommunisere om situasjonen hvis det oppstår nye ting, for eksempel nye varianter som begynner å spre seg i andre land, sier hun.

GLEDENS DAG: Nær to år etter at pandemien stengte ned landet, kunne myndighetene lørdag 12. februar kunngjøre at så godt som samtlige coronatiltak fjernes. Foto: Beate Oma Dahle / NTB

FHI anslår at Norge nærmer seg smittetoppen. Den nåværende vinterbølgen med omikronsmitte vil trolig fortsette i flere uker fremover. Men den kan være over innen slutten av mars, anslår Stoltenberg.

– Hva skal til for at man erklærer at alt dette er helt over?https://acdn.adnxs-simple.com/ast/safeframe/static/0.45.0/html/safeframe-v2.html

– Vi har jo ikke drevet så mye med akkurat dét, sier Stoltenberg og ler.

– Men dersom det blir et veldig lavt antall sykehusinnleggelser og de ligger flatt, i tillegg til et lavt antall smittede og dét ligger flatt, så kan man si at det er over. Men det vil ikke bety at det ikke er smitte i samfunnet, sier hun.Her gjenåpnes Norge0 seconds of 1 minute, 47 secondsVolume 90% Publisert:Publisert: 13.02.22 kl. 10:22

Legg igjen en kommentar