Begrunnelse for endringer fra 14. januar 2022 med lettelser i nasjonale regler i covid-19-forskriften

Dato: 20.01.2022

Det er fortsatt behov for nasjonale tiltak. Det forventes høye smittetall i ukene som kommer, men som samfunn tåler vi viruset bedre. Det kan derfor gjøres flere lettelser.

Innhold:

Relevant informasjon

Forskrift:

Pressemelding og innlegg 13. januar 2022:

Nyhetssaker 13. januar 2022:

Etatenes anbefalinger:

Relevante dokumenter:

1. Innledning og bakgrunn

Regjeringen innførte 8. og 14. desember 2021 en rekke befolkningsrettede smitteverntiltak for å redusere sårbarheten og belastningen i helse- og omsorgstjenesten i hele landet, ved å få ned sykdomsbyrden og forsinke spredningen av omikronvarianten lokalt og nasjonalt. Tiltakene ble satt i kraft fra henholdsvis 9. og 15. desember 2021.

På bakgrunn av anbefalingene fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet, vedtok regjeringen 13. januar 2022 justeringer i nasjonale tiltak, formidlet samme dag. Endringene ble i all hovedsak iverksatt fra midnatt, natt til fredag 14. januar. Se pressemeldinger.

Regjeringen deler etatenes vurdering av smittesituasjonen og at gjeldende tiltaksnivå med kontakt-, mobilitets- og smittereduserende tiltak kan justeres innen enkelte områder. Forverring i situasjonen kan kreve at det gjøres rask innstramming i tiltaksnivå.

Situasjonen vurderes fortløpende, men det skal uansett utvikling gjøres en ny samlet vurdering av tiltakene i begynnelsen av februar 2022.

2. Smittesituasjonen

Smittetallene er økende, men antall innleggelser på sykehus og intensivavdeling er synkende. Vi antar at smittetallene vil øke ytterligere fremover, og FHI har estimert at det vil bli en smittetopp i månedsskiftet januar-februar. Det antas også at antall innleggelser vil øke fremover da svært mange vil bli smittet på kort tid, selv om omikron for den enkelte vil gi et mindre alvorlig forløp. En slik smittebølge vil kunne føre til kapasitetsproblemer i helse- og omsorgstjenesten og gi utfordringer i flere samfunnskritiske funksjoner grunnet høyt fravær. Det er imidlertid fortsatt usikkerhet knyttet til både alvorlighet av omikronsmitte i ulike deler av befolkningen, og hvor stor den kommende smittebølgen blir.

FHI antar at tiltak demper smittepresset, men at det ved lettelser, uansett når disse gjøres, vil komme en smittebølge. Det er fortsatt slik at uvaksinerte utgjør en større andel av de innlagte enn de vaksinerte. RS-virusutbruddet har gått tilbake, og influensa har foreløpig ikke spredd seg i særlig grad. Et stort influensautbrudd samtidig med toppen av en covid-19-bølge, er nå noe mindre sannsynlig. Tiltakene antas uansett å ha god effekt også på spredningen av influensa.

3. Regjeringens vurderinger

Innledning

Etatene vurderer tiltakene, og justeringene som foreslås, til å være medisinskfaglig begrunnet, nødvendige og forholdsmessige. Regjeringen legger dette til grunn. Se utdrag fra omtale i svar på oppdrag 590 og 603 nedenfor.

I tillegg har regjeringen gjort egne vurderinger av hvordan den helhetlige tiltakspakken bør balanseres for å holde smittetrykket tilstrekkelig nede uten at det får for store negative konsekvenser for samfunnslivet.

Det er krevende å finne en riktig balanse som sikrer at smitteverntiltakene er egnet, nødvendige og tjenlige etter en helhetsvurdering. Det er usikkerhet knyttet til smittesituasjonen, sykdomsbyrde, forventet utvikling og konsekvenser av tiltak på smitte og samfunnet. Regjeringen har lagt vekt på forpliktelsen til å beskytte liv og helse, og å sikre befolkningen tilgang til nødvendig helsehjelp. Regjeringen prioriterer barn og unge og arbeidsplasser når det nå lettes på tiltakene. Det er også tatt hensyn til utviklingen i kunnskap og oppdaterte risikovurderinger helt frem til regjeringen fattet sin beslutning 13. januar 2021. Enkelte tiltak er derfor justert sammenlignet med etatenes anbefalinger i svar på oppdrag 590.

Statsministeren redegjorde for regjeringens vurderinger av behovet for smitteverntiltak på pressekonferanse 13. januar 2022:

Se ellers nærmere omtale av endringer i tiltakene som følger nedenfor.

Behovet for tiltak

Regjeringens strategiske mål er å beholde kontrollen på pandemien, slik at den ikke fører til en betydelig sykdomsbyrde og for stor belastning på helse- og omsorgstjenesten samtidig som offentlige tjenester ytes på et forsvarlig nivå og økonomien beskyttes. I tråd med regjeringens mål videreføres nasjonale tiltak med noen justeringer, som i praksis er lettelser som vil medføre en viss økning i smitterisiko sammenlignet med om det ikke ble foretatt justeringer. Samtidig krever situasjonen fortsatt omfattende tiltak. Det er lagt avgjørende vekt på situasjonsbeskrivelsen med økende smittepress i ukene fremover og en forventet smittetopp i månedsskiftet januar/februar, samtidig som situasjonen er noe annerledes enn før jul da tiltakspakken ble innført.

Tiltakene ser ut til å ha hatt god effekt, og pandemien er fortsatt under kontroll. Modellering fra FHI antyder at tiltakene som ble innført har redusert det pågående smittetrykket, men også at det vil komme en ny bølge om og når tiltakene fjernes. Fortsatt vaksinering med oppfriskningsdose vil gi oss økt beskyttelse mot alvorlig sykdom. Vi har nå mer kunnskap om omikrons smittepotensiale og at denne varianten gir mindre alvorlig sykdom enn delta. Desember var også en måned med forventet høy kontaktrate, samtidig som det var stor belastning på helse- og omsorgstjenestene grunnet delta-varianten og betydelig usikkerhet rundt omikron-varianten. Samlet medførte dette til at det var nødvendig å gjøre betydelige innstramninger.  

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten er fortsatt presset. I mange kommuner er det krevende å opprettholde kapasitet hos fastleger, i legevakt, i hjemmetjeneste og i institusjoner, samt i vaksinasjonsarbeidet og spesielt TISK-arbeidet. Dette skyldes dels høyt sykefravær som vi også må forvente fremover, sammen med omplassering av personell og økt behov for helsetjenester. Dette hensyntas i vurderingen av tiltaksnivå. Tilgang til nødvendige helse- og omsorgstjenester inngår i regjeringens strategi som et sentralt mål. Situasjonen i spesialisthelsetjenesten er nå i større grad håndterbar, men også der er det utfordringer grunnet sykefravær hos de ansatte. Det legges nå til grunn at sykehusene vil kunne håndtere forventede innleggelser som følge av smitteutviklingen framover, men at det vil kreve prioriteringer hvor planlagte operasjoner og annen planlagt utredning og behandling må utsettes for å frigjøre kapasitet til behandling av covid-19-pasienter. Det innebærer at både dagkirurgiske inngrep og større inngrep som krever innleggelse og observasjon utsettes, mens øyeblikkelig hjelp, kreftbehandling og behandling av barn og unge blir prioritert, i tillegg til psykisk helsevern og rusbehandling. Vi vet at flere sykehus har utsatt en betydelig mengde planlagte operasjoner de siste ukene, både dagkirurgiske inngrep og større inngrep som krever innleggelse og observasjon etter inngrepet. Dette har vært nødvendig for å frigjøre ressurser til å kunne opprettholde en adekvat intensivkapasitet, men medfører samtidig at mange pasienter ikke får gjennomført nødvendige operasjoner. Dette nedtaket i planlagt aktivitet må tas igjen, og vil kreve ressurser.

Det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til hvor mange som vil være syke samtidig. Helsedirektoratet vurderer at den forventede smittebølgen vil medføre svært mange pasienter samtidig og at dette vil gjøre det nødvendig å utsette planlagt aktivitet i sykehusene også for en periode fremover.  

Å fjerne tiltakene som ble innført i desember vil medføre en raskt økende og uforutsigbar smittesituasjon. Det er derfor være nødvendig at tiltakene i hovedsak opprettholdes for å forsinke smittespredningen tilstrekkelig, slik at vi kan beholde kontrollen på pandemien. Enkelte tiltak som ble innført før jul foreslås imidlertid justert i henhold til smittesituasjonen og situasjonen i helsetjenesten, erfarte konsekvenser, dagens forventede kontaktrate og den kunnskapen vi nå har om smittsomhet og alvorlighet av omikron. Justeringene i smitteverntiltakene gir samlet noe lettelser i tiltaksnivå.

Lettelsene vil føre til noe økt smittespredning. Situasjonen må derfor fortsatt overvåkes nøye slik at vi hele tiden har kontroll. Det kan bli nødvendig med raske innstramminger i tiltakspakken, dersom situasjonen forverrer seg. Dette vurderes løpende.

Samfunnsmessige konsekvenser

Smitteverntiltak som berører store deler av befolkningen  innebærer omfattende samfunnsøkonomiske konsekvenser, samtidig som de mest negative konsekvensene kan unngås hvis vi finner tiltak som ikke betyr omfattende nedstenging. Lavt smittetrykk gir best garanti for å opprettholde mest mulig normal funksjon i arbeidslivet og samfunnet.

For nytte- og kostnadsanalyse av tiltakene, ut over det som følger av etatenes oppdragsbesvarelser, har regjeringen sett hen til Finansdepartementets arbeidsnotat 2021/1 av februar 2021 og Holden-gruppens tredje rapport av 15. mars samme år. Det fremgår ikke der detaljer om konsekvenser for sysselsetting, redusert inntjening mv. Det vises til tiltaksbyrdetabeller og tallfestede kostnadsestimater. Kompensasjonstiltak reduserer byrdene. Overordnede beskrivelser av effekter av restriksjoner følger under:

  • Fritidsaktiviteter: – idrett (breddeidrett) – kultur (øvelser med kor, korps, dans, amatørteater o.l.): Moderat omfang, moderat smitteverneffekt, stort tap av velferd og moderat effekt på økonomien. Aktivitetene engasjerer en stor andel frivillige.
  • Private sammenkomster på offentlig sted mv.: Lite omfang, moderat smitteverneffekt, stort til moderat tap av velferd og moderat effekt på økonomien. Stort inngrep i personlig frihet, men omfang begrenset. Negativ virkning på trivsel når markering av livsbegivenheter hindres. Lavere etterspørsel etter lokaler og tjenester.
  • Servering og skjenkesteder: Stort omfang, moderat smitteverneffekt og moderat til lite tap av velferd. Skjenkestopp kl. 23 har trolig moderat til liten effekt på økonomien. Kompensasjonsordningene reduserer dette ytterligere. Barn og unge blir ikke berørt.
  • Kulturinstitusjoner (teater, konsert, kino, museum) og underholdningstilbud (spillehaller, fornøyelsesparker, lekeland mv): Moderat omfang, moderat smitteverneffekt og moderat til lite tap av velferd. Kulturinstitusjoner kan i større grad holde åpent med lettelsene.
  • Treningssentre, svømmehaller mv.: Lite omfang, moderat smitteverneffekt og lite tap av velferd. Tilbudene åpnes nå i stor grad.

Vurdering av tiltakspakker

Erfaring med håndteringen av pandemien gjennom to år, viser at det er summen av en rekke smitteverntiltak som gir tilstrekkelig effekt. Innførte tiltak har ved flere anledninger vært samlet i større pakker. Dette er i henhold til anbefalinger departementet har fått fra etatene. Ved bruk av slike tiltakspakker kan totaleffekten av tiltakene være større enn summen av hvert enkelt tiltak. Dette skyldes at smitteverntiltakene påvirker hverandre og både kontaktrate og mobilitetsrate i befolkningen.

Det er en utfordring at alle grupper som blir berørt av deler av en tiltakspakke – om det er innen idretten, kulturlivet, utdanningssektoren eller næringslivet , vil kunne vise til gode grunner for å bli skjermet fra smitteverntiltak som rammer deres gruppe. Det er imidlertid slik at dersom vi tar ut enkelte deler av tiltakspakken, enten tiltaket i sin helhet eller kun overfor utvalgte grupper, vil samlet effekt av tiltakspakken reduseres.

Det må understrekes at det fortsatt vil være nødvendig med en fortløpende vurdering av situasjonen og en oppdatert faglig vurdering av hvilke smitteverntiltak som er mest hensiktsmessige i lys av situasjonen. Dette gjelder både tiltakspakkene som sådan, og de enkeltstående tiltakene som inngår i pakken. Smitteverntiltakene må alltid tilpasses situasjonen og være samordnet og målrettet. Det følger av smittevernloven at smitteverntiltak må være basert på en klar medisinskfaglig begrunnelse, være nødvendig av hensyn til smittevernet og fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering.

Helsedirektoratets vurdering av nødvendighet og forholdsmessighet i svar på oppdrag 590

Helsedirektoratet skriver følgende på side 26 og 27 i svar på oppdrag 590 om justering i nasjonale smitteverntiltak:

Smittevernloven § 1-5 stiller grunnleggende krav for iverksetting av smitteverntiltak med hjemmel i smittevernloven. Etter bestemmelsen skal smitteverntiltak etter loven være basert på en klar medisinskfaglig begrunnelse, være nødvendig av hensyn til smittevernet og fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering. Ved iverksettelse av smitteverntiltak skal det legges vekt på frivillig medvirkning fra den eller de tiltaket gjelder.

Tiltakene som anbefales har også tidligere vært benyttet i ulike faser av pandemien. Disse anses å være medisinskfaglig begrunnet. Det vises særlig til FHIs vurderinger av tiltakenes smittereduserende effekt.

Nødvendighetskravet innebærer at tiltaket må være egnet til å forebygge eller hindre smittespredning. Det kreves ikke sikker kunnskap om at tiltaket vil ha effekt. Et generelt utgangspunkt er likevel at jo tydeligere og klarere den medisinskfaglige begrunnelsen er når det gjelder tiltakets egnethet, jo mer skal til for at smitteverntiltaket ikke kan anses som nødvendig.  Som situasjonsbeskrivelsen viser, mener Helsedirektoratet at det fortsatt er nødvendig av hensyn til smittevernet å opprettholde strenge smitteverntiltak i hele landet. Nødvendigheten av hvert enkelt tiltak skal i utgangspunktet vurderes isolert, og det vises her til vurderingene gjort over under de enkelte tiltakene. Samtidig bør tiltakspakken som anbefales innført vurderes som en helhet. Vurderingstemaet her blir om tiltakene samlet sett er nødvendige av hensyn til smittevernet og om de er tjenlige etter en helhetsvurdering.

Kravet om at smitteverntiltak skal fremstå som tjenlig etter en helhetsvurdering overlapper delvis med nødvendighetskravet. Dette innebærer at det må foretas en proporsjonalitetsvurdering av tiltaket og at den helsemessige nytten av tiltaket må stå i forhold til tiltakets øvrige samfunnsmessige konsekvenser. Et generelt utgangspunkt er at dess mer inngripende tiltaket er etter sin art, dess strengere krav stilles til nødvendigheten (proporsjonaliteten) av tiltaket. For eksempel vil det stilles strengere krav til nødvendigheten av å innføre et restriksjoner knyttet til besøk i private hjem enn for restriksjoner knyttet til antall tilstedeværende på arrangementer. Dette er det tatt hensyn til i tiltakspakken.

Flere av tiltakene er inngripende. Tiltakene vil sette begrensinger i den sosiale omgangen mellom mennesker. Flere av tiltakene som foreslås berører retten til privatliv og familieliv, bevegelsesfrihet og retten til å kunne møtes i fredelige forsamlinger, jf. Grunnloven § 102, 106 og EMK artikkel 8, Grunnloven § 101 andre ledd og EMK artikkel 11. Tiltakene knyttet til begrensninger i aktivitet i barnehager og skoler, begrensninger i omfang av idretts- og fritidsaktiviteter og begrensinger for arrangementer vil berøre hensynet til barnets beste, som skal være et grunnleggende hensyn i alle tiltak som berører barn jf. Grunnloven § 104 og Barnekonvensjonens artikkel 3.

Det er tillatt å gjøre begrensninger i de overnevnte rettighetene av hensyn til folkehelsen, som er beskrevet som et legitimt hensyn (se for eksempel EMK artikkel 8 og 11 nr. 2). I tillegg er et sentralt hensyn bak tiltakene å sikre at befolkningen gis nødvendig helsehjelp, og sikre positive forpliktelser knyttet til å ivareta retten til liv. Både retten til helsehjelp og retten til liv er sentrale menneskerettigheter. Det må foretas en forholdsmessighetsvurdering av begrensningene, der hensynet tiltaket skal ivareta avveies mot tiltakets nødvendighet og egnethet. Smittevernloven § 1-5 inneholder som nevnt et generelt krav til at alle tiltak etter loven må ha en klar medisinskfaglig begrunnelse, samt må være nødvendig og tjenlig etter en helhetsvurdering, og ivaretar, etter Helsedirektoratets vurdering, dermed kravene til forholdsmessighetsvurdering også etter EMK.

Flere av tiltakene vil videre innebære store økonomiske konsekvenser. Dette vil særlig gjelde for tiltakene som er rettet mot ulike arrangementer, serveringssteder, i tillegg til handelsnæringene, underholdningstilbud, treningssentre og lignende.

Ved vurderingen av om et inngrep er nødvendig og forholdsmessig, har det betydning om formålet kan oppnås med mildere inngrep. Det vurderes fortsatt at det er nødvendig med mange smitteverntiltak, men at det likevel vil være mulig å gjøre enkelte justeringer i tiltakene. Når det gjelder reguleringer av fritids- og idrettsaktiviteter, foreslås det at de virksomhetene som etter § 14d annet ledd måtte holde stengt med unntak av aktiviteter nevnt i a-d nå kan holde åpent, og at antall tilstedeværende på gruppetimer og liknende heller gis i retningslinjer. Videre vurderes det som nødvendig at enkelte virksomheter skal holde stengt, for eksempel fornøyelsesparker, lekeland, spillehaller for å begrense kontakt og mobilitet i befolkningen, som igjen er egnet til å redusere smittespredningen. Som smittereduserende tiltak vurderes det at det er nødvendig å stilles krav til smittevernfaglig forsvarlig drift til en rekke virksomheter for at disse skal kunne holde åpent. I forslaget som gjelder justering av skjenkestopp, er det en forutsetning at det blant annet også stilles krav til smittevernfaglig forsvarlig drift, sitteplasser til gjestene og registrering for å forenkle smittesporing.

Tiltakene er forsøkt utformet på en slik måte at de ikke oppleves for inngripende, men at de likevel i tilstrekkelig grad antas å begrense smitten. Det vil fortsatt være mulig å omgås sosialt, det er forsøkt å tilrettelegge for at de fleste typer virksomheter kan holde åpent med begrensninger i tilbudet sitt, og at noen arrangementer kan gjennomføres. Ved vurderingen av tiltakspakken, er det lagt vekt på at barn og unge skal skånes fra inngripende tiltak i størst mulig grad.  Det er lagt til grunn at hensynet til barnets beste ivaretas best gjennom tiltak som jevnlig testing og tilpassede unntak fra smittekarantene slik at skoler og barnehager skal kunne holde åpne. Formålet er at barn og unge i størst mulig grad skal kunne ha en tilnærmet normal hverdag. Hensynet til barnets beste er dermed forsøkt ivaretatt i så stor grad som mulig sett i lys av smittesituasjonen.

Vurderingen av de grunnleggende kravene til smitteverntiltak må gjøres konkret av den samlede pakken som iverksettes. Helsedirektoratet understreker at selv om situasjonen fortsatt er usikker, oppdateres kunnskapsgrunnlaget daglig og det har innvirkning på hvilke tiltak som kan vurderes som forholdsmessige. På bakgrunn av dette og det begrensede kunnskapsgrunnlaget er det derfor vanskelig å gi en konkret vurdering av hvilke tiltak som bør iverksettes.

Smittevernloven er innrettet for at det kan fattes beslutninger om tiltak på et usikkert kunnskapsgrunnlag. I en situasjon der det foreligger stor usikkerhet rundt hvordan utbruddet vil ramme befolkningen, for eksempel slik situasjonen var ved utbruddet av omikron-varianten, vil det være nødvendig med en føre-var tilnærming til smitteverntiltak. Forpliktelsen til å beskytte liv og helse, og å sikre befolkningen tilgang til nødvendig helsehjelp vil derfor veie svært tungt når situasjonsbildet ellers er usikkert. 

Ved vurderingen av forslagene er det lagt vekt på at vi nå vet mer om omikronvarianten enn tidligere og at det derfor er rom for enkelte justeringer. Helsedirektoratet vurderer ut fra dagens situasjon, og med et visst forbehold om at det stadig tilkommer ny kunnskap, at lettelsene som foreslås vil kunne gjøre det mulig å beholde tiltakene over en viss tid. På denne bakgrunnen vurderer Helsedirektoratet derfor at tiltakene som foreslås videreført fremstår tjenlig etter en helhetsvurdering“.

Helsedirektoratets vurdering av nødvendighet og forholdsmessighet i svar på oppdrag 603

Helsedirektoratet skriver følgende på side 8 og 9 i svar på oppdrag 603 om smittekarantene og testregime:

“Det følger av smittevernloven § 4-3 a at for å forebygge eller motvirke overføring av SARS-CoV-2 kan Kongen gi forskrifter om isolering og andre begrensninger i bevegelsesfrihet for personer som har, eller etter en faglig vurdering antas å ha, SARS-CoV-2. Videre gir bestemmelsen adgang til å fastsette nærmere krav til undersøkelser i forbindelse med eller til erstatning for isolering eller begrensninger i bevegelsesfriheten. Dette innebærer at bestemmelsen gir hjemmel til å fastsette krav om testing for å korte ned eller erstatte karanteneplikt.

Smitteverntiltak etter loven forutsetter at de grunnleggende kravene i smittevernloven § 1-5 er oppfylt. Smitteverntiltak etter smittevernloven skal være basert på en “klar medisinskfaglig begrunnelse”, “være nødvendig av hensyn til smittevernet” og “fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering”. Utgangspunktet er at smitteverntiltak skal baseres på frivillighet og i forståelse med den som tiltaket retter seg mot. Tvangstiltak kan ikke brukes når det etter sakens art og forholdene ellers vil være et uforholdsmessig inngrep. Smittevernloven forutsetter en løpende justering av tiltakene etter hvert som situasjonen utvikler seg og man får mer kunnskap for å sikre at de grunnleggende kravene er oppfylt.

Forskjellige former for smittekarantene har vært benyttet i ulike faser av pandemien og anses å ha en klar medisinskfaglig begrunnelse. Vi viser til at karantene er med på å redusere sannsynligheten for at smittede skal spre smitte videre i samfunnet.

Nødvendighetskravet innebærer at tiltaket må være egnet til å forebygge eller hindre smittespredning. Det kreves ikke sikker kunnskap om at tiltaket vil ha effekt. Et generelt utgangspunkt er likevel at jo tydeligere og klarere den medisinskfaglige begrunnelsen er når det gjelder tiltakets egnethet, jo mer skal til for at smitteverntiltaket ikke kan anses som nødvendig.

FHI viser blant annet i oppdrag 580 til at det er høyest risiko for smitte hos husstandsmedlemmer og tilsvarende nære, og at det fortsatt bør skilles mellom disse og øvrige nærkontakter ved smittekarantene. Helsedirektoratet støtter FHI i denne vurderingen. Gjeldende regler for smittekarantene som ble innført i desember 2021 skiller mellom disse to gruppene.

FHI foreslår å oppheve plikten til smittekarantene for personer som ikke er husstandsmedlemmer eller tilsvarende nære, og erstatte det med et anbefalt testregime. FHI anbefaler videre at karantene for husstandsmedlemmer og tilsvarende nære kan erstattes med et testregime, men med hyppigere testing. De mener dette kan innrettes enten som et unntak fra smittekarantene i forskriften, eller som en anbefaling. FHI skriver i tidligere underlag, blant annet til oppdrag 580, at studier og erfaringer tyder på at testing i stedet for karantene er likeverdig med karantene når det gjelder videre smittespredning. Videre vurderes det som nødvendig at tiltaket endres slik at vaksinerte ikke lenger får unntak fra smittekarantene fordi vaksinerte vurderes som ikke like godt beskyttet mot smittespredning som før. De mener også at det ikke finnes grunnlag for å tro at test i stedet for karantene vil føre til økt smitte og økte sykehusinnleggelser. FHI viser videre til at et testregime til erstatning for smittekarantene er med på å redusere utfordringene med høyt fravær på grunn av smittekarantene for arbeidslivet, samt de samfunnsmessige konsekvensene.

Helsedirektoratet støtter FHIs vurdering, gitt at et testregime vurderes likeverdig med smittekarantene når det gjelder fare for videre smitte. Vi bemerker imidlertid at det er usikkerhet knyttet til omikronvariantens evne til å smitte videre, og dermed hvilke konsekvenser et slikt testregime vil ha for smittespredningen. Det vises til den smittevernfaglige vurderingen ovenfor. Helsedirektoratet legger vekt på tvilen og vurderer at det fortsatt er nødvendig med en begrenset karanteneplikt i den mest smitteførende fasen for husstandsmedlemmer og tilsvarende nære personer til en smittet person dersom de ikke kan holde tilstrekkelig avstand. Det er særlig viktig når vi nå står i en situasjon med fare for stor smittespredning at vi velger en forsiktig tilnærming til å ta i bruk en ny form for smittekarantene.

For at tiltaket skal ha effekt er etterlevelse helt nødvendig. Som nevnt ovenfor har erfaringer hittil i pandemien vist at etterlevelsen av reglene er økt ved forskriftsfestede plikter fremfor anbefalinger. For at etterlevelsen skal være god er det imidlertid viktig med regler som også er enkle å forstå og som ikke endres for ofte. Disse to forholdene kan til en viss grad stå i motsetning til hverandre. Videre er lett og tilgjengelig tilgang på selvtester samt god informasjon viktig.

Helsedirektoratet vurderer at reglene om straff ikke er til hinder for fortsatt å ha regler om smittekarantene i covid-19-forskriften. Vi viser i den forbindelse til at forsettlig eller grovt uaktsomt brudd på smittekarantene i dag er straffebelagt, jf. covid-19-forskriften § 24. Smitteoppsporing jf. smittevernloven § 3-6 er i forbindelse med covid-19-håndteringen lagt til kommunen. Av kapasitetshensyn er det i praksis ofte nå den enkelte smittede personen (indeks) som selv varsler sine nærkontakter om at disse kan være omfattet av smittekarantene. Videre vil ikke enhver overtredelse av smittekarantene medføre straff, men det forutsetter at overtredelsen er forsettlig eller grov uaktsom.

Helsedirektoratet vurderer likevel at det kan være problematisk med en straffesanksjonert regel dersom det er uklart om den enkelte er omfattet av plikt til smittekarantene.. I den forbindelse viser vi til omtalen av viktigheten av klare og tydelige regler som kan bidra til økt etterlevelse av regelverket. Helsedirektoratet vurderer det derfor som et aktuelt alternativ at brudd på smittekarantene ikke kan straffes, det vil si at straffesanksjoneringen av den forskriftsfestede plikten oppheves i likhet med enkelte andre forpliktelser som følger av covid-19-forskriften, jf. § 24.

Kravet om at smitteverntiltak skal fremstå som tjenlig etter en helhetsvurdering overlapper delvis med nødvendighetskravet. Dette innebærer at den helsemessige nytten av tiltakene må stå i forhold til tiltakenes øvrige samfunnsmessige konsekvenser, og de ulemper tiltaket eventuelt medfører for den enkelte.

Smittekarantene er et inngripende tiltak ovenfor den enkelte, som innebærer sosial distansering og begrensninger i adgangen til fritt å ta del i aktiviteter og oppholde seg der man ønsker. Smittekarantene berører retten til privatliv og familieliv, bevegelsesfrihet og retten til å kunne møtes i fredelige forsamlinger, jf. Grunnloven § 102, 106 og EMK artikkel 8, Grunnloven § 101 andre ledd og EMK artikkel 11. Smittekarantene kan også anses å berøre hensynet til barnets beste som er beskyttet av Grunnloven § 104 og Barnekonvensjonens artikkel 3.

Det er tillatt å gjøre begrensninger i de overnevnte rettighetene av hensyn til folkehelsen, som er beskrevet som et legitimt hensyn (se for eksempel EMK artikkel 8 og 11 nr. 2). Smittekarantene er et helt sentralt og målrettet smitteverntiltak som nå endres for i størst mulig grad kun omfatte de som er antatt smittet. Graden av inngrep vil bli vesentlig mindre ved at det gis adgang til å erstatte karantenen med et testregime dersom den smittede er isolert, eller etter fem døgn dersom den smittede ikke er isolert. Testing anses som et mindre inngripende tiltak enn smittekarantene. For nærkontakter som ikke er husstandsmedlemmer og tilsvarende nære foreslås det å oppheve karanteneplikten i forskriften, og erstatte det med et anbefalt testregime. Det foreslås videre å videreføre unntakene som gjelder for personer som har gjennomgått covid-19 de siste 3 måneder.

Når det gjelder hvorvidt barn og unge skal ha unntak fra forskriften, er det drøftet ovenfor. FHI mener at barn og unge bør unntas fra plikt til smittekarantene, mens Helsedirektoratet vurderer barn sprer smitte i like stor grad som voksne og derfor bør ha samme regler som voksne. Dette er også drøftet i oppdrag 589 hvor det ble lagt avgjørende vekt på at barn og unge i svært begrenset grad blir alvorlig syke og at dette derfor taler for at smitteverntiltak i mindre grad bør rettes mot denne gruppen. Det ble likevel påpekt at kunnskap om omikronvarianten foreløpig var og fortsatt er sparsom, og at det så langt ikke kunnskap var noe som tilsa at omikronvarianten gir mer alvorlig sykdom hos barn og unge enn tidligere varianter. Helsedirektoratet vurderer at slik situasjonen er nå finnes det ikke holdepunkter for at barn og unge ikke mindre enn voksne, og at det derfor ikke bør gis unntak fra smittekarantene.

Av hensyn til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner foreslås det å videreføre unntakene fra smittekarantene som gjelder for kritisk samfunnspersonell. Av hensyn til smittevernet er disse unntakene utformet som snevre unntaksregler som kun kan benyttes dersom det er nødvendig av hensyn til å opprettholde det aktuelle tilbudet. Slike unntak er etter Helsedirektoratets vurdering med på å gjøre tiltakets konsekvenser mindre.

Endring av smittekarantene som her foreslås vil innebære kostnader knyttet til kjøp og distribusjon av tester, mens antallet dager husstandsmedlemmer pålegges å være i karantene reduseres og bidrar dermed til lavere fravær fra skole og jobb.

Helsedirektoratet vurderer at kravet om test i stedet for smittekarantene oppfyller kravene til smitteverntiltak etter smittevernloven § 1-5. Helsedirektoratet presiserer samtidig at selv om vilkårene i smittevernloven § 1-5 er oppfylt, betyr ikke det nødvendigvis at tiltaket må innføres. Selv om det foreligger medisinskfaglig begrunnelse, og tiltaket oppfyller nødvendighetskravet, vil hva som er tjenlig etter en helhetsvurdering også være en politisk vurdering. Dette gjelder spesielt i en situasjon der den medisinskfaglige vurderingen bygger på et usikkert kunnskapsgrunnlag, hvilketmedfører at valget mellom ulike tiltak er mindre klart.”

Regjeringens vurderinger der etatenes forslag til justeringer er fraveket

Regjeringen vedtok justeringene i nasjonale smitteverntiltak i tråd med anbefaling fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet, med blant annet tilpasninger som fremgår nedenfor. Se for øvrig etatenes oppdragssvar for begrunnelse for tiltakene.

Når regjeringen har besluttet større lettelser enn etatene har anbefalt, er dette kun mindre justeringer og det er da vektlagt informasjon fra Folkehelseinstituttets siste risikovurdering av 12. januar hvor det fremgår at det gjelder å finne en balanse mellom at smitten spre seg og holde igjen tilstrekkelig til at vi ikke får for stor samtidig sykdomsbyrde og dermed overbelastede tjenester. Smitte vil også bidra til at vi får bedre immunitet i befolkningen.

TISK – smittekarantene og testing

Etatene anbefaler i svar på oppdrag 603 levert 12. januar at krav til smittekarantene for nærkontakter som ikke er hustandsmedlemmer eller tilsvarende nære oppheves. Det foreslås videre at dette erstattes med en anbefaling om å teste seg 3 og 5 døgn etter nærkontakten.

Når det gjelder gjeldende krav om smittekarantene for hustandsmedlemmer og tilsvarende nære er etatene i utgangspunktet enige om at smittekarantene på 10 døgn kan erstattes ved at hustandsmedlemmer og tilsvarende nære tester seg daglig i fem døgn etter siste nærkontakt.

Etatene er også enige om at personer som ikke følger testregimet må være i karantene i 10 døgn. FHI åpner imidlertid for at den forskriftsfestede karanteneplikten kan erstattes med en anbefaling.

Etatenes anbefalinger er ikke sammenfallende for de tilfeller der hustandsmedlemmer eller tilsvarende nære ikke kan holde avstand til den smittede (for eksempel der den smittede er et barn.) I slike tilfeller foreslår Helsedirektoratet at det skal være plikt til karantene i 5 døgn fra den smittede er bekreftet smittet eller fikk de første symptomene. Deretter kan karanteneplikten på 10 døgn erstattes med et testregime med daglig testing i fem dager.

Etter Folkehelseinstituttets forslag vil hustandsmedlemmer og tilsvarende nære som ikke kan holde avstand til den smittede kunne teste seg ut av karantene allerede samme dag som den smittede er bekreftet smittet, men vil da måtte teste seg daglig i 11 døgn.

Ved bruk av testregime anbefaler begge etatene bruk av munnbind innendørs på offentlig sted og å unnvike store sammenkomster og arrangementer i 10 døgn etter nærkontakten. Under hele perioden anbefales god symptomobservasjon. Ved symptomer skal man holde seg hjemme og teste seg.

Begge etatene anbefaler å innføre like regler og testregimer uavhengig av vaksinasjonsstatus, da vaksinerte, inkludert personer som har fått oppfriskningsdose, også kan være smitteførende. Personer som har gjennomgått covid-19 siste 3 måneder skal fortsatt unntas.

Etatene vurderer det som viktig for gjennomføringen av endringen av smittekarantene til testregime, at kommunene får anledning til å bygge opp sin lagerkapasitet for å motta de nødvendige volumene. Videre må kommunene få på plass nødvendige systemer for utlevering av tester og forberede god informasjon til innbyggerne. Helsedirektoratet opplyser at flere kommuner har kommunisert at de trenger minst 14 dager på å forberede seg på økt testing som inkluderer utlevering av tester til befolkningen. Det er forventet at store volumer med selvtester vil ankomme nasjonalt beredskapslager i løpet av de neste ukene. Det må presiseres at det er usikkerhet knyttet til disse leveransene og til ankomstdatoene. Ikke alle testene Helsedirektoratet har anskaffet (50 millioner) leveres som en leveranse. Helsedirektoratet understreker at dette bør hensyntas når tidspunkt for endring av karanteneregler skal innføres. Folkehelseinstituttet understreker også at tidspunkt for implementering er avhengig av at kommuner har tilgang til selvtester og etablert et system for å utlevere disse til befolkningen.

Regjeringens begrunnelse

Regjeringen sluttet seg til etatenes anbefaling om å oppheve krav til smittekarantene for nærkontakter som ikke er hustandsmedlemmer eller tilsvarende nære og erstatte dette med en anbefaling om å teste seg 3 og 5 dager etter nærkontakten. Dette vil bl.a. bidra til mindre fravær og vil innebære en forenkling av regelverket og dermed bedre etterlevelse i befolkningen. Å erstatte karantene med testing for denne gruppen er også mer forholdsmessig sett i lys av dagens situasjon. Endringen trådte i kraft samtidig med de andre endringene i tiltak, dvs. torsdag 13. januar kl. 24.00.

Risikoen for smittespredning er større for nærkontakter som er husstandsmedlemmer eller tilsvarende nære den smittede. Det er derfor behov for noe strengere regler for smittekarantene for disse, selv om testing i stor grad kan erstatte karantene også for denne gruppen. Med den smitteøkningen som er forventet er det imidlertid behov for å se nærmere på den konkrete innretningen av et slikt karantene- og testregime og på tidspunkt for iverksetting. Regjeringen er positive til en slik justering som etatene foreslår, men før slik endring skal kunne tre i kraft må vi være sikre på at kommunene har tilstrekkelig tilgang på tester. I tillegg må kommunene ha etablert et system for utdeling av tester til husstander. Dette er i tråd med etatenes anbefaling.

Inntil videre gjelder dagens karanteneregler for nærkontakter som er husstandsmedlemmer og tilsvarende nære den smittede. Samtidig vil departementet sørge for at Helsedirektoratet følger opp kommunene slik at system for utdeling av tester til husstander etableres. Departementet vil også følge opp Helsedirektoratet slik at det gjøres beregninger av volum av tester som vil kreves ved overgang fra karanteneregler til testregime for hustandsmedlemmer og tilsvarende nære. Dette må sammenholdes med leveransetidspunkt for selvtester som er bestilt, slik at det er tilstrekkelig med tester for en slik overgang.

Organiserte fritidsaktiviteter:

Regjeringen slutter seg i hovedsak til etatenes vurderinger og forslag til justeringer i de nasjonale anbefalingene for organisert idretts- og fritidsaktivitet for barn og unge under 20 år og for voksne over 20 år. Selv om fritidsaktiviteter er en sentral del av barn og unges oppvekst og fritid, samtidig som slike tilbud også har stor verdi for voksne over 20 år, krever situasjonen nå at kontakthyppighet og mobilitet må være lavere enn normalt.

Utendørs aktiviteter kan fremover gjennomføres som normalt, både for barn og voksen. Når det gjelder innendørs organisert fritidsaktivitet for voksne over 20 år, har regjeringen valgt å øke anbefalte gruppestørrelser fra maks 10 personer til maks 20 personer med 1 m avstand og 2 m ved høyintensiv trening.

Dette ansees som en liten økning og en gruppestørrelse som tilsvarer barn og som er benyttet tidligere i pandemien. Så lenge det anbefales 1 meter avstand og 2 meter ved høyintensiv trening, ansees sannsynligheten for betydelig økt smittespredningen som relativt liten og akseptabel. Økningen vil samtidig bety at flere kan delta i gruppetreninger og dette er viktig for folkehelsen og for velferden.

Arrangementer

Etatene foreslo ingen endringer for private arrangementer på offentlig sted eller i leide eller lånte lokaler.

Regjeringen slutter seg i hovedsak til etatenes forslag til justeringer for arrangementer utendørs, da risikoen for smitte er mindre der.

For offentlige utendørsarrangementer uten faste tilviste plasser vedtok regjeringen antallsbegrensningen til 200 personer, som var et valg etatene åpnet for i sin anbefaling.

For offentlig arrangementer innendørs, foreslår etatene å videreføre maks 20 personer uten faste tilviste sitteplasser. Regjeringen øker dette til maks 30 personer ut fra en helhetlig vurdering av tiltakspakken.

Det er fra etatenes side vurdert at det kan gjøres enkelte justeringer i tiltakspakken og regjeringen mener det er viktig at det også gjøres små justeringer for arrangementer uten faste tilviste plasser. For innendørs arrangementer er det forskriftsfestet at det skal holdes minst 1 meter avstand og det skal benyttes munnbind når dette ikke er mulig. En økning fra 20 til 30 personer med slike regler ansees å gi en relativ liten sannsynlighet for en betydelig økt smittespredning og dermed som akseptabel. Samtidig er dette viktig for velferden og trivsel i befolkningen, da det muliggjør noe større samlinger. Etatene foreslo ingen endringer for private arrangementer på offentlig sted eller i leide eller lånte lokaler. Regjeringen øker antallet fra 20 til maksimalt 30 personer med samme begrunnelse som over.

Regjeringen har gitt etatene i oppdrag å foreta en rask vurdering av økt maksimal antallsbegrensning på offentlig arrangementer med faste tilviste plasser, sett i lys av de øvrige endringer i tiltakspakken som ble innført 14. januar. Det er spesielt bedt om en vurdering av om det kan være egne antallsbegrensninger for større lokaler, herunder lokaler som har flere innganger, flere garderobeområder og flere toalettområder. Det er også bedt om en vurdering av anbefalte smitteverntiltak som bør ligge til grunn ved en eventuell økt maksimal antallsbegrensning.

Videre har departementet bedt etatene om en mer grundig vurdering av forslag til innretning av antallsbegrensningen på offentlige arrangementer med faste tilviste plasser, herunder antallsbegrensninger som kan tilpasses lokalers og arenaers utforming og størrelse og smitterisikoen ved det spesifikke arrangementet.

Etatene foreslår å opprettholde anbefalingen om at innendørsarrangementer med nærkontakt for barn og unge under 20 år utsettes eller avlyses. Selv om det kun er en anbefaling vil det ramme eksempelvis håndballkamper, korps-, dans- og korarrangementer mv. For mange vil det innebære nok en fratatt mulighet til å konkurrere eller delta i forestillinger. Barn og unge skal prioriteres. Regjeringen mener at det bør åpnes for idretts- og kulturarrangementer også med nærkontakt i noe utstrekning. Anbefalingen for lagidretter er derfor at det ikke arrangeres cuper, turneringer mv. hvor mange samles samtidig, men at enkeltvise kamper kan gjennomføres. For individuelle idretter anbefales det å begrense gruppestørrelsen på konkurransene.

Det er lagt vekt på at det gjennomføres jevnlig testing i skoler og barnehager i områder med høyt smittetrykk. Arrangøren kan også vurdere behovet for å anbefale testing. Det er videre lagt vekt på at for barn gir smitte med omikronvarianten en svært lite alvorlig sykdom. Dette er også fremhevet i siste risikovurdering fra Folkehelseinstituttet av 12. januar. Det forskriftsfestes at utøvere og evt. støttepersonell ikke regnes med i det totale antallet personer som kan være til stede på arrangement.

Serveringssteder (skjenkestopp kl. 23)

Folkehelseinstituttet skriver at et høyt alkoholinntak i sosiale lag er forventet å redusere den enkeltes etterlevelse av smittevernreglene, i tillegg til at alkohol ofte inntas i sosialt samvær og fører til høylytt samtale. Å tillate skjenking frem til et gitt klokkeslett vil gjøre at flere serveringssteder kan holde åpent. Det kan imidlertid bidra til økt smitterisiko fordi flere oppsøker serveringssteder, som igjen gir økt mobilitet og flere nærkontakter. Folkehelseinstituttet skriver at desember er en måned med særlig stort trykk på uteliv, servering og sosiale samlinger og at smitteverngevinsten av en nasjonal fullstendig skjenkestopp derfor vurderes som noe lavere i januar.

Videre skriver Folkehelseinstituttet at et moderat inntak av alkohol, som drikke til et måltid mens man sitter ved bordet, anses å ha lavere risiko enn et høyere inntak. Samtidig viser erfaring at å begrense skjenking til steder med matservering ikke nødvendigvis gir ønsket effekt. Sammen med et begrenset tidsrom for alkoholservering er strenge begrensninger som krav om bordservering og smittevernfaglig drift en god måte å sørge for at smittevern overholdes, selv ved skjenking. Folkehelseinstituttet antar at smitterisikoen er lavere jo tidligere på kvelden tidspunktet for skjenkestopp settes. Hva som skal være det nøyaktige klokkeslettet vil være en skjønnsmessig vurdering. Mange land har tilsvarende ordning, men klokkeslettene varierer.

Helsedirektoratet støtter Folkehelseinstituttet og skriver at dersom dette forslaget vurderes, kan skjenkestopp på et gitt tidspunkt innføres for å redusere risikoadferd. Det vil være mulig å innføre skjenkestopp for eksempel kl. 22.00. I dagens smittesituasjon er det uklart om en slik lettelse vil medføre at den totale tiltakspakken blir tilstrekkelig effektiv i lys av gjeldende smittesituasjon.

Når det gjelder forslaget om skjenkestopp kl. 22 tar Folkehelseinstituttet forbehold om at det nasjonale/eller regionale smittetrykket de to første ukene av januar tilsier at justering er forholdsmessig. Folkehelseinstituttet vurderer at det er en moderat risiko i smitteøkning som følge av den foreslåtte justeringen.

Regjeringens begrunnelse

Formålet med full skjenkestopp er å redusere kontakten og mobiliteten i befolkningen. Skjenkestopp på et gitt tidspunkt er et mindre inngripende tiltak enn et totalt skjenkeforbud, men vil ikke ha tilsvarende effekt. Når det gjelder tidspunkt for skjenkestopp har regjeringen lagt vekt på etatenes vurdering om at smitteverngevinsten av et nasjonalt fullstendig skjenkestopp vurderes som noe lavere i januar enn i desember. Videre har regjeringen lagt vekt på innspill fra sektoren at ved å åpne for skjenking til minst 22.30, aller helst 23.00, kan mange ha to bordsetninger. Det vil gi et vesentlig bedre inntjeningsgrunnlag for disse bedriftene. Å begrense skjenking til et gitt tidspunkt vil i større grad muliggjøre økonomisk aktivitet, hindre permitteringer og gi sektoren mulighet til å tilpasse driften etter forsvarlig smittevern.

For å hindre at gjester beveger seg rundt i lokalet, og sikre smittevernet i større grad, har regjeringen tydeliggjort i forskriften at servering av alkohol skal skje ved bordene, Dette er en regel som tidligere har ledsaget regulering av tidspunkt for skjenkestopp, og som derfor nå er gjeninnført.

For at tiltakspakken fortsatt skal ha effekt har ikke regjeringen åpnet for ytterligere lettelser i skjenkestoppen, ved for eksempel å sette grensen enda senere på kvelden enn kl. 23 eller oppheve den. Regjeringen viser til Folkehelseinstituttets uttalelse om at den smittereduserende effekten av tiltaket blir større jo tidligere på kvelden skjenkestoppen settes. På denne bakgrunn har regjeringen vurdert at skjenkestopp kl. 23 sett i sammenheng med øvrig foreslått tiltakspakke er et forholdsmessig tiltak ut fra smittesituasjonen og risiko.

Treningssentre, svømmehaller, badeland, spaanlegg, hotellbasseng og lignende

Etatene anbefaler å justere restriksjoner for treningssentre, svømmehaller, badeland, spaanlegg og hotellbasseng. Helsedirektoratet foreslår å beholde krav om minst 2 meter avstand ved høyintensiv aktivitet innendørs og tillate gruppetrening med inntil 10 personer innendørs, men ellers fjerne de øvrige restriksjonene på hvilke tilbud disse virksomhetene kan holde åpent for. For gruppetrening utendørs, foreslår etatene enten maks 20 personer eller ingen antallsbegrensning. Helsedirektoratet har i etterkant av leveransen opplyst at det er meningen å harmonisere reguleringen med organiserte fritidsaktiviteter utendørs. Folkehelseinstituttet vurderer at justeringen gir en liten risiko for smitteøkning.

Regjeringens vurdering

Regjeringen vedtok å tillate gruppetrening innendørs med inntil 20 personer og å oppheve maksantallet for gruppetreninger utendørs. Regjeringen la vekt på å likestille antallet med anbefalingen for gruppestørrelse for idrett og organiserte fritidsaktiviteter for voksne.

Treningssentre, svømmehaller, badeland, spaanlegg, hotellbasseng og lignende har krav om smittevernfaglig forsvarlig drift, 1 meters avstand mellom personer som ikke er i samme husstand og om 2 meters avstand ved høyintensiv aktivitet. En økning av gruppestørrelse fra 10 til 20 personer med slike regler ansees å gi en relativ liten sannsynlighet for en betydelig økt smittespredning og dermed som akseptabel. Samtidig er dette viktig for velferden og folkehelsen.

For øvrig vedtok regjeringen å oppheve de øvrige restriksjonene for hvilke tilbud slike virksomhetene kunne holde åpent for, i tråd med etatenes anbefalinger.  

Andre virksomheter

Av hensyn til forutberegnelighet anbefaler etatene å presisere at bowlinghaller er å anse som “lignende virksomhet” som fornøyelsesparker, lekeland og spillehaller, og som dermed er pålagt å holde stengt. Ettersom bowlinghaller kan være arenaer for utøvelse av toppidrett, foreslår etatene å presisere særskilt at bowlinghaller kan holde åpent for dette.

Regjeringen har vedtatt å regulere bowlinghaller på samme måte som treningssentre, svømmehaller (…) og lignende, det vil si at de kan holde åpne med krav om smittevernfaglig forsvarlig drift, ha maks 20 personer ved innendørs gruppetrening, og sørge for at det holdes minst 1 meter avstand mellom personer som ikke er i samme husstand og 2 meter avstand ved høyintensiv aktivitet.

I en helhetsvurdering har regjeringen lagt vekt på at bowling er en idrett og kan derfor anses å ha mer til felles med treningssentre enn fornøyelsesparker, lekeland og spillehaller.

Legg igjen en kommentar