Hva CICERO står for. Diverse som har med klima.

Klimaforskningens ti «facts of life»

KLIMA – Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Key scientists

Bjørn Hallvard SamsetSENIOR RESEARCHERTags

AV: BJØRN HALLVARD SAMSET

Publisert 17.12.2016

Vi har alle rett til våre egne meninger om hvordan vi skal håndtere utfordringene som ligger i klimaendringene. Det vi ikke har rett til, er våre egne fakta. Her er en liste med ti korte “facts of life” fra de siste tiårene med klimaforskning, og hvordan vi vet det. Mye kan diskuteres, men disse utsagnene kan du trygt slå i bordet med.

Faktum #1: Verden er blitt en grad varmere på hundre år.

Hvordan vet vi det: Vi har målt!

Temperaturer har vært målt rundt omkring i verden i flere hundre år. Siden 1850 har vi hatt gode nok målinger til at vi kan finne ut hvor mye gjennomsnittstemperaturen endres. Vi prøver ikke å finne ut “hvor varmt” det er, men hvor mye temperaturen ved overflaten endres. Noen år er varme, noen kalde, men over tid – det vil si fra en tredveårsperiode til en annen – har det de siste hundre årene blitt varmere og varmere. Flere store forskergrupper verden rundt jobber med disse analysene, helt uavhengig av hverandre, og finner samme svar: Rundt 0.9 graders oppvarming siden 1850, og stort sett alt de siste hundre årene.

Faktum #2: Oppvarmingen skyldes en forsterket drivhuseffekt.

Hvordan vet vi det: Vi sjekker alle mulige grunner.

En grads oppvarming på hundre år er mye, og det må ha en grunn. Klimaet er ikke magi, det styres av de samme naturlovene som vi stoler på når vi koker kaffe eller pusser tennene. Mulige grunner til oppvarming kan være sterkere solstråling, endrede havstrømmer, mindre skyer – eller en endret drivhuseffekt. Tusenvis av klimaforskere har jobbet med å sjekke alle disse, og konklusjonen er klar: Alle påvirker, men bare en faktor har de siste hundre årene være sterk nok til å varme jorden en grad: Den forsterkede drivhuseffekten. Bonus: Vi ser en oppvarming ved bakken, men ikke i høyere oppe i atmosfæren. Der blir det kaldere. Dette er fingeravtrykket til en endring i drivhuseffekten. En endring i solstråling eller skyer vil arte seg annerledes.

I flere tusen år var atmosfærens CO2-nivå relativt stabilt, helt til vi begynte å brenne fossile brensler i stor skala rundt 1850. Figur: Eilif Ursin Reed

Faktum #3: Den forsterkede drivhuseffekten skyldes vår bruk av fossile brensler.

Hvordan vet vi det: Vi sjekker alle bitene av drivhuseffekten.

Drivhuseffekten er jordens klær. Den holder igjen litt av varmen fra bakken, akkurat som klærne dine holder igjen varmen fra kroppen. Drivhuseffekt får vi fra en rekke gasser, hvor vanndamp, CO2 og metan er de tre viktigste. CO2-konsentrasjonen har økt med 40% siden 1850. Denne endringen alene er mer enn nok til å forklare en grads temperaturøkning, hvis vi for eksempel bruker istidene til å lære oss hvor følsom jorden er for CO2-mengden. Men hvor kommer CO2‘en fra? Naturen slipper selv ut mye CO2 hvert år, og tar det opp – men dette har den drevet med siden plantelivet begynte. De siste ti tusen årene har imidlertid konsentrasjonen vært så å si konstant. Dette vet vi fra luftbobler i isen på sydpolen, for eksempel. Det er først siden 1850 at den har økt, og mengden passer med hvor mye karbon vi har hentet opp i form av olje, kull og gass – og brent. I tillegg kan vi sjekke mengden radioaktive karbonatomer i atmosfæren. Denne endrer seg, akkurat som vi forventer hvis det er fossilt karbon – som har en annen mengde radioaktivitet – som har kommet opp i atmosfæren. Det er vårt CO2 som forsterker drivhuseffekten.

Faktum #4: Det er ikke bare temperatur som endres.

Hvordan vet vi det: Vi måler klimasystemet fra topp til bunn.

I dag har vi måleapparater som ser på jorden ovenfra (satellitter), fra inne i atmosfæren (ballonger, fly), på overflaten (termometre, regnmålere, værstasjoner, …), nedover i havene (selvgående bøyer, målinger fra skip, …), og mer til. Klimaendringene er ikke bare global oppvarming. Så å si ALT er i endring. Temperaturen endres gjennom hele atmosfæren. Regnmønstrene endrer seg. Havet blir varmere – og det varmes ovenfra og ned. Isbreer smelter, og isen på Grønland blir raskt mindre. Noen deler av Antarktis krymper også. Vi har flere tørkeperioder, sterkere hetebølger, mer ekstremregn. Havet stiger stadig raskere. Alt dette er MÅLT. Ikke gjettet på. Klimaet endrer seg, fra topp til bunn.

Faktum #5: Vi vet hva som må til for å begrense endringene.

Hvordan vet vi det: Klimaet styres av grunnleggende fysikk og kjemi.

Vi vet at klimaet endres, og hvorfor. Vi har også beregninger som er i stand til å gjenskape utviklingen til klimaet fra 1850 og frem til i dag. Ikke år for år, så klart, men for perioder på 30 år eller lenger. Dermed er det mulig å beregne hovedtrekkene for klimaet hundre år frem i tid, hvis vi gjetter på hvor mye mer vi endrer drivhuseffekten med utslippene våre. Alt bygger på enkel fysikk og kjemi, og har stort sett vært kjent siden 1850. Dette er ikke nytt. At “vi må få ned utslippene” er de fleste enige om i dag, men forskningen går lenger. Vi kan si akkurat hvor mye vi må redusere for å – for eksempel – begrense videre oppvarming til nok en grad (altså “togradersmålet”).

Faktum #6: Det er varmere nå enn på tusenvis av år.

Hvordan vet vi det: Vi bruker is, pollen, sedimenter og annet som har ligget der i tusener av år.

I ti tusen år, helt siden forrige istid, har klimaet vært relativt stabilt – for jorden som helhet. Mindre områder, som for eksempel Europa, har hatt mange varme- og kuldeperioder i denne tiden, men for jorden som gjennomsnitt har forholdene vært ganske like. Dette vet vi fordi naturen hele tiden setter igjen spor. Vi hadde ikke termometre for ti tusen år siden. Derimot fantes det pollen som landet på bakken. Smådyr levde i jorden, døde og ble fanget i sedimenter. Snø falt på de store ismassivene, og ble fanget der. I dag kan vi grave det opp, og ut fra hva vi vet om naturen beregne hva temperaturen var i tidligere tider. I Europa hadde vi ikke bare en men flere varmeperioder i middelalderen, for eksempel – men disse finner vi ikke andre steder i verden. Det samme gjelder den såkalte “lille istiden”. De var lokale. Dagens globale oppvarming er GLOBAL.

Faktum #7: Klimaendringene skaper problemer for samfunnet.

Hvordan vet vi det: Vi teller antall mennesker på jorden, og hvor mye vi spiser.

“Er det så ille med litt oppvarming, da?” Ja, det er det. En grad høres lite ut, men husk at forskjellen mellom i dag og forrige istid bare er fire grader. Vi er syv milliarder mennesker på jorden, og alle skal ha mat. Denne maten må dyrkes. Mønstrene for hvilken mat vi dyrker hvor er mer enn hundre år gamle. Vi har tilpasset oss det klimaet vi har hatt i tusener av år, men nå endrer det seg. Vi er ikke forberedt på å måtte dyrke annen mat, og på andre steder. Vi er ikke forberedt på ekstreme hetebølger. Vi er ikke forberedt på ekstrem flom i kystområder fordi havet har steget. Vi er ikke forberedt på ekstremregn etter ekstremregn. Frem til nå har vi kunnet stole på at selv om det kom noen dårlige år, så ville ting bedre seg. Heretter vil de ikke det. Ikke bare er endringene permanente, de vil bli sterkere. Vi må tilpasse oss, og det er vi ikke spesielt gode til.https://www.youtube.com/embed/wXDkJmCzDeU?rel=0&controls=1&showinfo=0&iv_load_policy=3

Hvorfor endrer klodens temperatur seg? Her gir CICERO-forskere en rask innføring i forholdet mellom utslipp og globale klimandringer. Opptaket er fra CICEROs 25-årsjubileum.

Faktum #8: Naturlige variasjoner er viktige, men dominerer ikke på lang sikt.

Hvordan vet vi det: Vi måler alt som endres, og beregner effekten.

En forsterket drivhuseffekt er ikke det eneste som påvirker klimaet. Sola er alltid en faktor, havstrømmer endrer seg, og mengden skyer varierer fra år til år. Tidlig på 2000-tallet var Stillehavet i en ekstra kald fase, for eksempel, og mye av den ekstra energien som ble lagret på grunn av forsterket drivhuseffekt havnet i havene. (Dit går forøvrig 90% av energien hvert eneste år, så det er ikke spesielt dramatisk at havene tar litt ekstra i noen år.) I 2014 snudde denne trenden for alvor, og siden det har vi hatt voldsomme temperaturrekorder igjen. Slike naturlige variasjoner vil vi alltid ha. Forskere har de siste 10-20 årene klart å sammenligne hvor sterke de naturlige svingningene er i forhold til de menneskeskapte. Mens begge er viktige, er det ingen tvil lenger om at det er de menneskeskapte som dominerer – over tid. Hvor varmt blir 2018? Det er vanskelig å si. Hvor varm blir perioden 2020-2030? Garantert enda varmere enn i dag.

Faktum #9: Vi har forurenset oss til et kaldere klima.

Hvordan vet vi det: Vi måler mengden sulfat og sot i atmosfæren.

Husker du “sur nedbør”? Det var en konsekvens av at vi slapp sulfat-forbindelser ut i atmosfæren fra industri og transport, i stor skala. En ekstra effekt av sulfat, er at det blokkerer litt av sollyset. Dermed får vi global avkjøling! Effekten er ikke så sterk som den økte drivhuseffekten, og varer også mye kortere, men siden 1950-tallet har sulfat og andre aerosoler (små partikler som påvirker sollys) vært med på bremse global oppvarming litt. I vesten har vi ryddet opp i sur nedbør. Nå gjør Asia det samme. Og hva tror du skjer når den avkjølende effekten blir borte? Dette er en del av helhetsbildet når forskere forsøker å forstå klimaet de siste hundre årene – og hvordan det kan bli i fremtiden.

Faktum #10: Vi kommer oss gjennom dette.

Hvordan vet vi det: Klimaendringer er ikke dommedag.

Ord som “klimahysteri” og “skremselspropaganda” dukker ofte opp i klimadiskusjoner. Advarslene fra forskere er alvorlige, men det er også viktig å få frem at forskningen ikke forutsier et Hollywoodsk dommedagsscenario. Vi er her fortsatt om både 100 og 200 år, og selv om samfunnet vil ha gjennomgått store endringer så er de forhåpentligvis til det bedre. Det budskapet vi forskere forsøker å nå frem med er at samfunnet er såpass følsomt for endringer, at klimaendringene vil plage oss. Jo tidligere vi klarer å slutte å forsterke drivhuseffekten, jo mindre blir endringene, og jo mindre vil vi måtte tilpasse oss. Klimasaken handler, i bunn og grunn, om mat, sikkerhet og økonomi. Klimaet kommer sannsynligvis ikke og tar deg, særlig ikke her i heldige Norge, men det kan fort påvirke lommeboken din.

Del dette

15 myter om klima

Mangt blir sagt om klimaendringer. Her er 15 feilaktige påstander om klima og hvordan forskerne svarer på de.

Utslippene våre hoper seg opp i atmosfæren

CO2-konsentrasjonen i atmosfæren vil fortsette å øke i 2017 melder det britiske meteorologiske institutt. Hva betyr egentlig det? Og hva er konsekvensene?

Bli #KLIMAVIS

Klimaendringer og klimaforskning er felt som kan være vanskelig å få formidlet på en effektiv måte. Det finnes tusenvis av illustrasjoner, grafer og figurer som viser temperaturutvikling, havnivåstigning eller issmelting. De fleste av disse visualiseringene lever anonyme liv på bortgjemte blogger eller i ugjennomtrengelige rapporter. Men av og til kommer det en visualisering som treffer en nerve hos publikum. På denne siden samler vi gode eksempler på hvordan du kan presentere klimadata på en engasjerende måte.

Tre uomtvistelige fakta om klimaendringer

NYHETER – Nytt fra CICERO

Magasinet KLIMAABONNER PÅ VÅRT MÅNEDLIGE NYHETSBREV!Tags

Publisert 22.12.2020

Vitenskapen er i dag fullstendig klar på dette.

Dette innlegget ble opprinnelig publisert i Aftenposten

Til deg som blir usikker når du leser innlegg fra Carl I. Hagen og andre som avviser at klimaendringene vi opplever, er menneskeskapte, skadelige og et av vår tids viktigste temaer.

Forskere har arbeidet med disse spørsmålene i mange tiår.

Vitenskapen er i dag fullstendig klar på de følgende tre punktene:

1) Klimaendringene vi opplever i dag, er raske og i all hovedsak forårsaket av menneskeskapte utslipp, primært av drivhusgassen CO2 fra forbrenning av olje, kull og gass.

2) Konsekvensene av klimaendringene er allerede store, både for naturen og for samfunnet. De vil bli stadig sterkere etter hvert som Jorden fortsetter å bli varmere.

3) Dersom vi skal nå de politisk vedtatte målene om å begrense temperaturøkningen til under to grader, må vi halvere utslippene innen 2040 og deretter redusere dem til netto null.

Disse konklusjonene trekkes blant annet i rapportene fra FNs klimapanel og bygger på tusenvis av fagartikler som panelet har vurdert.

De følgende står bak innlegget:

  • Bjerknessenteret ved direktør Tore Furevik
  • CICERO ved direktør Kristin Halvorsen
  • Meteorologisk institutt ved direktør Roar Skålin
  • Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling ved direktør Johnny Andre Johannessen
  • NILU – Norsk institutt for luftforskning ved direktør Kari Nygaard
  • NORCE ved direktør Elisabeth Maråk Støle
  • Norsk institutt for naturforskning (NINA) ved direktør Norunn S. Myklebust
  • Norsk institutt for vannforskning (NIVA) ved direktør Greta Bentzen
  • Norsk polarinstitutt ved direktør Ole Arve Misund
  • NTNU ved rektor Anne Borg
  • Sintef ved konsernsjef Alexandra Bech Gjørv
  • Universitetet i Bergen ved rektor Dag Rune Olsen
  • Universitetet i Oslo ved rektor Svein Stølen

KLIMAFAKTA

137 minutter med klima

AV: BJØRN HALLVARD SAMSETKLIMAFAKTA

Hva har skjedd med temperaturen på kloden? Hvorfor har det skjedd? Og hva kan vi gjøre med det? Det er 137 år siden vi fikk de første globale temperaturmålingene. Fysiker Bjørn Samset holder festkveld for klimanerder og gir oss hele fortellingen om hvordan klimaet har endret seg, på 137 minutter. Med på festen er Selda Ekiz og Torkild Jemterud. De kommer til å lage bråk.

https://static.nrk.no/ludo/latest/video-embed.html#id=309803&referrer=https%3A%2F%2Fcicero.oslo.no%2Fno%2F137-minutter-med-klima

KLIMAFAKTA

Naturfagstimen

AV: MARIANNE TRONSTAD LUNDBJØRN HALLVARD SAMSETMARIA SANDGUNNAR MYHREJAN FUGLESTVEDTKLIMAFAKTA

Hvorfor endrer klodens temperatur seg? Her gir CICERO-forskere en rask innføring i forholdet mellom utslipp og globale klimandringer. Opptaket ble gjort til CICEROs 25-årsjubileum i 2015.

https://youtube.com/watch?v=wXDkJmCzDeU%3Frel%3D0%26controls%3D1%26showinfo%3D0%26iv_load_policy%3D3

KLIMAFAKTA

Drivhuseffekten for nybegynnere

AV: RAGNHILD BIELTVEDT SKEIEEILIF URSIN REEDBJØRN HALLVARD SAMSETKLIMAFAKTA

En enkel innføring i drivhuseffekten. https://static.nrk.no/ludo/latest/video-embed.html#id=239730&referrer=https%3A%2F%2Fcicero.oslo.no%2Fno%2Fdrivhuseffekten-for-nybegynnere

Scroll deg igjennom drivhuseffekten her:  

Og så da?

Hvis atmosfæren hadde vært i balanse, og jorda hadde mottatt like mye energi som den sendte ut ville bakketemperaturen ha endret seg lite. I dag har vi en situasjon der jorda mottar mer stråling enn det den sender ut, fordi konsentrasjonen til en av de viktigste drivhusgassene CO2 øker. Figuren under viser hvordan CO2-konsentrasjonen sakte sniker seg oppover. Økningen skyldes i hovedsak forbrenning av fossilt brennstoff (olje, kull og gass). Brenner du 1 kilo med bensin, så slippes det faktisk ut mer enn 1 kilo med CO2(!). Når bensinen brenner i motoren binder karbonet i drivstoffet seg til to oksygenatomer fra lufta.

Konsekvensen er at temperaturen øker

Siden førindustriell tid har mengden CO2 i atmosfæren økt med over 40 prosent. Økningen tilsvarer at en lyspære på 1.8 Watt står på både dag og natt på hver eneste kvadratmeter over hele jorda. Dermed øker den globale bakketemperaturen. Hvis konsentrasjonen av CO2 stabiliseres, vil temperaturen øke helt til jord-atmosfæresystemet har kommet i en ny energibalanse, det vil si til jorda sender ut like mye energi som den mottar.

Siden varm luft kan holde på mer vanndamp enn kald luft vil økt temperatur på grunn av økt CO2 også gi mer vanndamp. Vanndamp er den viktigste drivhusgassen i atmosfæren, så det vil gi en ytterligere oppvarming. Dette kaller vi en tilbakekoblingsmekanisme: Lyspærene byttes ut med sterkere pærer. Det finnes flere såkalte tilbakekoblingsmekanismer. Den mest usikre av disse tilbakekoblingsmekanismene er hvordan skyene påvirkes når klimaet endres. Det er derfor ikke så lett å si nøyaktig hvor varmt det kommer til å bli fremover. Men så lenge vi fortsetter å slippe ut CO2, og mengden CO2 i atmosfæren ikke går ned, vil temperaturen øke.

Den lysegrønne streken i figuren under viser hvordan temperaturen har økt siden 1850. De andre strekene viser hva oppvarmingen skyldes.

https://docs.google.com/spreadsheets/d/1tIlRMXPEi5aUYrB2K7XKeGotplWscjrr7o79iAiPB9E/pubchart?oid=1809560852&format=interactive

Bli #klimavis

KLIMA – Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Key scientists

Tags

AV: EILIF URSIN REED

Publisert 15.09.2016

Klimaendringer og klimaforskning er felt som kan være vanskelig å få formidlet på en effektiv måte. Det finnes tusenvis av illustrasjoner, grafer og figurer som viser temperaturutvikling, havnivåstigning eller issmelting. De fleste av disse visualiseringene lever anonyme liv på bortgjemte blogger eller i ugjennomtrengelige rapporter. Men av og til kommer det en visualisering som treffer en nerve hos publikum. På denne siden samler vi gode eksempler på hvordan du kan presentere klimadata på en engasjerende måte.

ED HAWKINS SPIRAL

Dette må være det nærmeste en klimagraf har kommet å bli en viral hit. Riktignok er den ikke på Ylvis eller Gangnamstyle nivå, men vi tar det vi får. Figuren er laget av klimaforsker Ed Hawkins, som med litt hjelp fra en viss CICERO-forsker, kom opp med ideen om å presentere temperaturutviklingen i form av en spiral, framfor de vanlige kurvene fra venstre til høyre. Spiral-idéen slo an, og nå finnes det en hel haug med versjoner av denne figuren. Du finner alle på Hawkins blog Climate Lab

BLOOMBERGS ENKLE SPØRSMÅL

Hva er det som varmer opp atmosfæren? Et godt utgangspunkt for en figur er at den svarer på et enkelt spørsmål. Det kan forklare hvorfor denne visualiseringen fra Bloomberg.com fortsatt er populær i sosiale medier. 

XKCD’S HOCKEYKØLLE

XKCD (A webcomic of romance, sarcasm, math, and language) er en kjenning for mange. Med sine naive strektegninger har Randall Munroe tatt for seg alt fra dataprogrammering til Wikileaks. I september 2016 tegnet han en egen versjon av Michael Manns berømte “hockey stick”-graf. Figuren viser temperaturutviklingen fra 2000 f. kr til i dag, basert på målinger fra iskjerner og data fra treringer. 

HAWKINS TEMPERATURKART

Ed Hawkins igjen! Denne figuren viser utviklingen i avvik fra gjennomsnittstemperatur på et verdenskart. Vanligvis er denne animert slik som dette: https://www.youtube.com/embed/NnjTnUm9t-0?rel=0&controls=1&showinfo=0&iv_load_policy=3

Men istedenfor å animere dem har Hawkins satt hvert år ved siden av hverandre – en metode som kalles “small multiples”. Effekten er at informasjonen kan leses og forstås på sekunder, istedenfor å se igjennom en hel video.

 

Klimaforhandlingene – forklart på 83 sekunder

(animasjonen beskriver situasjonen fram til klimaavtalen i Paris)https://www.youtube.com/embed/B11kASPfYxY?rel=0&controls=1&showinfo=0&iv_load_policy=3

Foran klimatoppmøtet i Doha i 2012 lagde CICERO, sammen med animatørene i Pet Punk, en kort video som forklarte status i klimaforhandlingene. Delegater ved møtet ble observert plystrende på melodien fra videoen!

PBL NETHERLANDS ENVIRONMENTAL ASSESSMENT AGENCY

Hvor kommer utslippa fra? Går de opp eller ned? Kutter rike land sine utslipp? Er det tegn på endring? PBL Netherlands Environmental Assessment Agency har laget en kjapp og grei visualisering av fire kjernespørsmål. 

Global Carbon Project

CICEROs forskere er involvert i prosjektet Global Carbon Project. Nettstedet deres har har flere nyttige undersider, som The Carbon Story (bildet over) og The Global Carbon Atlas

TEMPO2014.NO

Sammen med illustratør Børge Bredenbekk presenterer CICERO og TØI nøkkeltall i temperaturutvikling og globale utslipp, med hovedvekt på klimaeffekten av våre transportvaner. 

Klimaeffekten av norske reisevaner

https://youtube.com/watch?v=-M–o90a_ss%3Frel%3D0%26controls%3D1%26showinfo%3D0%26iv_load_policy%3D3

Visste du at de i gjennomsnitt fire flyreisene dine står for over halvparten av klimaeffekten av alle reisene dine? Nå vet du det. Videoen er laget av CICERO og presenterer ett av hovedfunnene i en artikkel om klimaeffekten av norske reisevaner. 

DYRS MIGRASJONSRUTER

Nettsiden Migrations in Motion  har modellert hvilken retning fugler og dyr må trekke for å finne levelige forhold når temperaturen øker. Kartet viser at de trekker nordover eller opp i høyden. Kartet er en del av denne studien.

SHIPPINGRUTER

Global handel er en stor kilde til klimagassutslipp, både produksjon av varer og transporten. Dette interaktive kartet fra UCL Energy Insitute viser all skipstrafikk i løpet av 2012. Utslippene fra skipstrafikk har fram til i dag hatt en avkjølende effekt på klima, men dette vil ifølge CICERO-forskere snu til oppvarming fordi de nedkjølende partiklene lever kortere i atmosfæren enn CO2. Se for øvrig grafikken under (fra tempo2014.no)

Bildetekst

Del dette

Du levande daude

Korleis vekkje til live ord og historier om klima?

Høy risiko ved fortsatt oljeleting

Regjeringen har en stor utfordring i å forklare hvordan norsk olje-og gasspolitikk og norsk klimapolitikk henger sammen, sier Kristin Halvorsen etter at 24. konsesjonsrunde ble lansert i dag. 

Virksomme klimabudskap

Hvordan kan man engasjere nordmenn i klimasaken? Blir vi mest opprørt av tørke i Etiopia eller mangel på skiføre i Norge? På oppdrag for Naturvernforbundet har CICERO undersøkt hvilke klimabudskap som virker best.

Legg igjen en kommentar