Belgias statsepidemiolog til Norge: − Må ta luftsmitte på alvor.

Belgia har lenge hatt målrettede tiltak for å begrense luftsmitte. Landets statsepidemiolog oppfordrer Norge til å gjøre det samme.

Av YASMIN SFRINTZERIS

 og LINE FAUSKOPublisert:Oppdatert i går 17:25

Belgia har gjennom store deler av pandemien hatt en langt mer målrettet tilnærming mot luftsmitte enn Norge.

I flere måneder har kafeer, restauranter, barer, utesteder og treningssentre i Belgia vært pålagt å måle luftkvaliteten. Nå gjelder det samme for alle klasserom.

Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad sa torsdag til VG at det allerede i fjor ble klart at spriting og vasking av hender har mindre å si i kampen mot coronaviruset.

– Det er ventilasjonen i lokalet man befinner seg i og avstanden til andre som er viktigst, ikke håndspriten, sa Nakstad til VG torsdag.

Likevel har vi ingen nasjonale tiltak for å begrense luftsmitte i Norge.

Hvordan skjønte belgiske folkehelsemyndigheter betydningen av luftsmitte så tidlig?

Lite forskning

– Sannheten er at vi vet veldig lite om hvordan lungevirus smitter. Men vi burde i større grad skjønt dette i starten av pandemien. I starten var vi veldig sikre i våre antagelser og kjappe til å overta antagelsene til WHO og ECDC, som mente at viruset først og fremst ble smittet gjennom hendene og på grunn av nærkontakt, forklarer statsepidemiolog ved Belgias folkehelseinstitutt Steven van Gucht til VG.

Når man står tett og snakker med noen, kan man projisere store dråper mot den du snakker med og dermed smitte personen, påpeker van Gucht.

SJEF: Belgias statsepidemiolog Steven van Gucht. Foto: Philip Reynaers / POOL / PHOTONEWS POOL

– Vi tenkte at luftsmitte, aerosoler, var en veldig sjelden greie som nesten bare skjedde på sykehus, for eksempel hos respiratorpasienter. Utover det, skulle det være veldig sjeldent, sier han og fortsetter:

– Problemer er at det er lite god forskning på dette.

Van Gucht tror man må innse at mangelen på god forskning har vært årsaken til at mange land og helsemyndigheter, som Norge, har nølt med å innføre tiltak mot luftsmitte.

– Vi gjorde det samme i starten, og jeg fikk mye kritikk for det. Men jeg glemmer aldri en journalist som spurte: «Selv om det ikke finnes bevis, er det vel ikke et bevis på at det ikke finnes?», det mener jeg er veldig riktig, sier han.

– Har du noen råd til norske helsemyndigheter?

– Man må ta luftsmitte på alvor. Å sikre god ventilasjon er avgjørende i lokaler der personer fra flere husstander møtes, sier han.Nakstad om håndvask: – Det er ikke nok0 seconds of 1 minute, 25 secondsVolume 90%

Tydelige tegn på luftsmitte

Allerede i mai 2020 skrev Belgias folkehelseinstitutt en rapport om betydningen av luftsmitte.

– I en pandemi må man noen ganger innføre tiltak basert på mangelfulle bevis, men sunn fornuft og gode antagelser. Det er derfor tok vi i bruk munnbind til befolkningen og konsentrerte oss mer og mer på betydningen av god ventilasjon og aerosoler, sier Van Gucht.

Som virolog er han heller ikke overrasket over mangelen på gode studier på luftsmitte.

– Slik forskning er vanskelig og kostbart, sier han.Derfor fungerer dette dårlig mot coronaviruset0 seconds of 1 minute, 28 secondsVolume 90%

Til tross for mangelen på god forskning trekker Van Gucht frem flere eksempler på at betydningen av luftsmitte antageligvis er langt viktigere enn forskningsmiljøene innledningsvis trodde:

  • En studie på ildere: Med et spesiallaget apparat, kunne forskere påvise at viruset sprer seg gjennom aerosoler i ildere som ikke hadde nær kontakt. (Ekstern lenke)
  • Utbrudd i minkfarmer i Nederland: Viruset spredte seg som ild i tørt gress uten at minken hadde nær kontakt. (Ekstern lenke)
  • En laboratoriestudie som klarte å påvise viruset i luftprøver fra rommet til en covid-pasient. (Ekstern lenke)
  • Og kanskje det viktigste: Utbruddsrapporter blant mennesker i virkeligheten. For eksempel et utbrudd i et kor i USA der koret holdt god avstand og fulgte anbefalinger om håndsprit og avstand. (Ekstern lenke)

Ishall-utbruddet i Halden i februar, der over 100 ble smittet, er et eksempel der luftsmitte kan ha spilt en viktig rolle.

PÅBUDT: CO₂-målere er påbudt en rekke stedet i Belgia. Foto: Belgiske myndigheter

Måler oksygen i rommet

Van Gucht peker på to avgjørende tiltak for å begrense luftsmitte:

  • Sikre god ventilasjon for å begrense lufttettheten
  • Bruk munnbind

I Belgia har kafeer, restauranter, barer, utesteder og treningssentre påbud om å installere CO₂-målere.

Da påbudet også ble innført i alle klasserom torsdag for en uke siden, sa Belgias helseminister Frank Vandenbroucke følgende:

– La meg igjen fremheve betydningen av ventilasjon. Det undervurderte vi lenge.

Om én smittet person kommer inn i et lukket rom, vil viruset henge igjen i luften selv om personen har forlatt rommet, advarte Vandenbroucke.

Den lille boksen bør plasseres helst i midten av rommet. Dersom CO₂-måleren indikerer at minst 0,1 prosent av luften i rommet allerede er blitt pustet ut av noen, må virksomhetene iverksette strakstiltak som lufting.

Dersom andeler CO₂ øker ytterligere, bør virksomhetene stenge.

Les mer om Belgias krav til luftkvalitet i faktaboksen:

Info

Belgias krav til luftkvalitet

Andelen Co₂ i luften måles i «parts per million» (ppm). Utendørs er dette nivået på 400 ppm med Co₂.

I Belgia har helsemyndighetene satt en grense på 900 ppm innendørs – da må virksomheten umiddelbart iverksette tiltak, som lufting, for å få ned andelen CO₂ i rommet.

Ifølge Van Gucht tilsvarer en måling på 900 ppm at omkring 0,1 prosent av luften du puster inn, allerede er blitt pustet ut av noen andre.

Dersom andelen co₂ blir målt til 1200 ppm eller høyere, bør virksomheten stenge øyeblikkelig.Vis mer

Det blir utført tilfeldige kontroller og virksomhetene kan blir straffet med bøter dersom de ikke overholder kravene.

MUNNBIND: Et annet viktig tiltak for å begrense luftsmitte er munnbind, ifølge Steven van Gucht. Foto: Francisco Seco / AP

– Rådene var tvetydige

Van Gucht trekker frem at mange land, også Norge, allerede tidlig i pandemien mente smitterisikoen var mindre utendørs enn innendørs.

– De rådene var tvetydige. Det du faktisk antyder er at aerosoler er viktige, for hvis aerosoler overhodet ikke spiller noen rolle, har det ikke noe å si om man møtes innendørs eller utendørs, sier han.

Han sammenligner det med noen som røyker inne: Røyken henger synlig i luften inne og personer i samme rom blir passive røykere. Utendørs vil røykskyen forsvinne selv med en liten bris.

– Det er den store forskjellen inne og ute. Så hvis man sier at smittefaren er mindre utendørs enn innendørs, sier man egentlig implisitt at man tor aerosoler er viktige. Så det var tvetydighet fra starten, synes jeg, i mange av disse anbefalingene, sier han.

Van Gucht erkjenner at det er utfordringer med å sikre god ventilasjon, særlig i skandinaviske bygg.

– De er bygd for å holde inneklimaet inne og uteklimaet ute. Det er bra for miljøet, men ikke for smittespredningen, sier han.Nakstad om håndvask og corona0 seconds of 9 minutes, 14 secondsVolume 90%

Rettelse: I en tidligere versjon av denne saken, skrev VG at 900 ppm tilsvarer omkring én prosent av luften. Det riktige er at tallet tilsvarer 0,1 prosent av luften. Feilen ble rettet 25.11.2021, klokken 17.17.Publisert:Publisert: 25.11.21 kl. 14:23Oppdatert: 25.11.21 kl. 17:25

  • Kopier lenke
  • Del på Facebook
  • Del med e-post

Legg igjen en kommentar