Tragedier og naturkatastrofer

”Satan arbeider også gjennom naturkreftene for å få tak på dem som er uforberedt. Han kjenner de skjulte kreftene i naturen, og han setter alt inn på å påvirke naturkreftene så langt Gud tillater. Da han fikk lov til å hjemsøke Job, ble buskap, saueflokker, tjenere, hus og barn utryddet etter som den ene ulykken fulgte den andre i rask rekkefølge.

Gud holder sin hånd over sine skapninger og verner dem mot ødeleggerens makt. Men kristenheten har vist forakt for Guds lov, og Herren vil gjøre akkurat det han har sagt han vil gjøre. Han tar sine velsignelser bort fra jorden og fjerner sin beskyttelse fra dem som gjør opprør mot hans lov og som lærer og tvinger andre til å gjøre det samme. Alle som Gud ikke beskytter, er i Satans makt. For å fremme sine egne planer vil han favorisere enkelte og gi dem fremgang. Andre vil han bringe ulykke over, og så få folk til å tro at det er Gud som hjemsøker dem.

Samtidig som Satan gir seg ut for å være en mirakeldoktor som kan helbrede folk for alle slags lidelser, bringer han sykdom og ulykke i et slikt omfang at folkerike byer blir lagt i ruiner. Han er allerede i full virksomhet. På alle steder og i utallige former utøver han sin makt gjennom ulykker og katastrofer på sjø og land, i store branner, i veldige tornadoer og fryktelige haglvær, i stormer, oversvømmelser, sykloner, flodbølger og jordskjelv. Han ødelegger avlinger, og hungersnød og ulykker følger. Han sprer dødbringende pest i atmosfæren, og tusentalls mennesker omkommer.

Disse hjemsøkelsene kommer til å bli stadig hyppigere og mer katastrofale, og de vil ramme både mennesker og dyr. «Jorden sturer og visner, verden visner og tæres bort. … Jorden er blitt vanhelliget av dem som bor på den; for de har overtrådt lover, satt forskrifter til side og brutt den evige pakt.» (Jes. 24,4.5) 

Så vil den store bedrageren få folk til å tro at disse ulykkene skyldes dem som tjener Gud. De som på denne måten har fremkalt himmelens mishag, vil legge skylden for alle sine plager på dem som på grunn av lydighet mot Guds bud er en stadig anklage mot overtredere. De vil påstå at mennesker provoserer Gud når de misbruker søndagen, og at denne synden har medført ulykker som ikke vil opphøre før søndagsfeiringen blir strengt håndhevet.

De som fremholder kravene i sabbatsbudet og ikke viser aktelse for søndagen, er trøbbelmakere som hindrer folk i å oppnå materiell velstand og gunst hos Gud. De gjentar beskyldningen som en gang i tiden ble rettet mot Guds tjener, og på samme falske grunnlag: «Med det samme Akab fikk se Elia, sa han: «Er du her, du som fører ulykke over Israel?» Elia svarte: «Det er ikke jeg som fører ulykke over Israel, men du og din ætt. For dere har sviktet Herrens bud og fulgt Ba’algudene.»» (l. Kong. 18,17-18). Når mengdens raseri blir oppflammet av falske beskyldninger, vil de innta den samme holdning overfor Guds sendebud som det frafalne Israel gjorde mot Elia.
Den undergjørende makt som manifesterer seg gjennom spiritismen, vil rette seg mot dem som velger å lyde Gud mer enn mennesker. Det vil komme budskaper fra åndene om at Gud har sendt dem for å overbevise dem som forkaster søndagen, om at de tar feil, og at landets lover skal respekteres på lik linje med Guds lov. De vil beklage ugudeligheten i verden og støtte religiøse forkynnere som hevder at umoralen i samfunnslivet er en følge av ringeakt for søndagen. Forbitrelsen blir stor mot alle som nekter å godta dette.

De lojale blir anklaget

Satans taktikk i denne siste kampen mot Guds folk ligner den han brukte da han begynte den store striden i himmelen. Han påstod da at han gjerne ville bidra til å stabilisere Guds lederskap, mens han i hemmelighet satte alt inn på å ødelegge det. Og så beskyldte han de lojale englene for det han selv prøvde å få i stand.

Den samme villedende taktikk har preget romerkirkens historie. Den gav seg ut for å opptre som Guds stedfortreder, men i virkeligheten hevet den seg over Gud og forandret hans lov. De som under pavedømmet måtte dø for sin troskap mot evangeliet, ble fordømt som brottsmenn. De ble anklaget for å være i kompaniskap med djevelen. Alle midler ble brukt for å sverte dem og fremstille dem både i folks og endog i egne øyne som de verste forbrytere. Dette vil gjenta seg. Samtidig med at djevelen prøver å ødelegge dem som holder Guds lov i hevd, vil han sørge for at de blir anklaget som lovbrytere, slike som vanærer Gud og bringer straffedommer over verden.

Gud tvinger aldri viljen eller samvittigheten. Men Satan tyr stadig til tvang og grusomhet for å få makt over dem som han ikke kan få bukt med på annet vis. Frykt og brutalitet er de midler han bruker for å dirigere folks samvittighet og sikre seg deres hyllest. For å oppnå dette arbeider han både gjennom religiøse og verdslige myndigheter og får dem til å innføre menneskelige lover som er i strid med Guds lov.

De som holder den bibelske hviledagen i hevd, vil bli fordømt som fiender av lov og orden, slike som ødelegger samfunnsmoralen og er årsak til anarki og korrupsjon, og som derfor bringer Guds straffedommer over jorden. Deres samvittighetsskrupler vil bli fremstilt som trass, stahet og forakt for øvrigheten, og de vil bli stemplet som opposisjonelle.

Prester som benekter gyldigheten av Guds lov, vil fremholde fra prekestolen at mennesket har plikt til å rette seg etter øvrigheten fordi den er av Gud. Lovgivende myndigheter og domstoler vil mistenkeliggjøre og fordømme dem som vil holde Guds bud. Det de sier, vil bli forvrengt, og de vil bli tillagt de verste motiver.
 
Når de protestantiske kirkesamfunn forkaster de klare utsagn i Bibelen som viser at Guds lov står ved makt, vil de være ivrige etter å stoppe munnen på dem som de ikke kan imøtegå med Bibelen. Uten å vite det slår de nå inn på en vei som fører til forfølgelse av dem som av samvittighetsgrunner nekter å gjøre som den øvrige kristenhet – godta den pavelige hviledagen.

Fremtredende personer i stat og kirke vil gå sammen om å bestikke, overtale eller tvinge alle til å holde søndagen. Mangelen på guddommelig autoritet blir erstattet med forbud og undertrykkelse. Politisk korrupsjon ødelegger respekten for rettferd og sannhet. For å vinne popularitet vil både den lovgivende og utøvende myndighet selv i det frie Amerika gi etter for folkets krav om en lov som innskjerper søndagshelligholdelse.

Trosfriheten, som har krevd så store offer, vil ikke lenger bli respektert. I den konflikten som nå nærmer seg, vil profetens ord gå i oppfyllelse: «Fylt av raseri mot kvinnen gikk draken av sted for å føre krig mot de andre av hennes ætt, mot dem som følger Guds bud og holder fast ved vitnesbyrdet om Jesus.» (Åp. 12,17).

(Fra Boken Mot historiens klimaks, av Ellen G. White, s. 339-340 i stor utgave og side 454-456 i pocketutgave).
Boken kan fåes gratis tilsendt fra undertegnede!

Legg igjen en kommentar