Norge vil støtte de EU-landene som vil fase ut bensinbilen raskest

Samferdselsdepartementet mener at Norge bør støtte de EU-landene som ønsker de strengeste utslippskrav for biler.

Skjerpede utslippskrav for biler i EU, styrker elbilmarkedet.
Foto: Elbilforeningen

Samferdselsdepartementet har oppsummert høringsrunden om EU-kommisjonens forslag til CO2-utslippskrav til person- og varebiler. «Norge vil derimot leve godt med enda mer ambisiøse målsetninger enn det som ligger i forslaget fra EU-kommisjonen,» heter det i oppsummeringen.

På denne måten stikker Norge hånda inn i et politisk vepsebol i EU. Disse kravene er omstridt, ikke minst har deler av bilindustrien reagert.

Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen

Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.

Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.

Abonner på Brussel:

De skjerpede CO2-utslippskravene fra biler er en del av EUs store klimalovpakke «Fit for 55» som skal sørge for at EU kutter minst 55 prosent av utslippene innen 2030. I den norske høringsrunden er det kommet inn 20 innspill. De fordeler seg i tre hovedgrupper: de som støtter forslaget, de som ønsker å kunne bruke biogass, og de som ønsker strengere krav.

Norge støtter de som vil skjerpe kravene

Internt i EU er det flere EU-land (ministerrådet) og krefter i Europaparlamentet som ønsker å gå raskere frem enn det EU-kommisjonen foreslår.

Samferdselsdepartementet mener at Norge bør støtte disse landene i EU. Om støtte fra utenforlandet Norge vil få særlig betydning for prosessen i EU, er heller tvilsomt. Men Norge er en stormakt på elbil.

Forslaget fra Kommisjonen innebærer uendrede utslippskrav i 2025, skjerping av utslippskrav i 2030 og utfasing av fossile personbiler og varebiler innen 2035. 

Diskusjonen i Europaparlamentet og ministerrådet forventes blant annet å knytte seg til tidspunktet 2035, der en allianse av land som Danmark, Nederland, Østerrike og Belgia kan tenkes å forsere tidspunktet ned mot 2030. Det er altså dette Samferdselsdepartementet mener Norge bør støtte.

#Elektrisktransport – eit nyheitsbrev for deg som vil følgje utviklinga mot ein utsleppsfri vegtransport

I nyheitsbrevet #Elektrisktransport presenterer Energi og Klima-redaksjonen data, nyheiter og analyser som følgjer dei industrielle, finansielle og politiske sidene ved overgangen til ein utslippsfri vegtransport. Nyheitsbrevet blir sendt ut ein gong i månaden og har ekstrautgåver ved behov.

Abonner på #Elektrisktransport:

Skaper bedre elbil-marked

«Hvis man venter for lenge med å skjerpe kravene kan dette medføre et dårligere utvalg av elbiler i markedet frem mot 2030, enn hvis kravet kommer noe før, eksempelvis i form av en trinnvis opptrapping av utslippskrav,» heter det i departementets notat.

I sin oppsummering skriver departementet at «CO2-utslipp fra person- og varebiler står for 75 % av det totale CO2-utslippet fra veitransport i EU. Det er behov for å øke ambisjonsnivået i 2030 for å sikre smidig overgang frem mot 2050, og for å begrense kostnadene og øke fordelene ved overgangen til nullutslipp.»

«Forslaget til skjerpede utslippskrav fra personbiler og lette varebiler vil ikke ha noen negative konsekvenser for Norge. Elektriske personbiler utgjør 55 pst. av alle nyregistrerte (inkl. bruktimport) personbiler i Norge første halvår i 2021. Elektriske lette varebiler utgjør 14,7 pst. av alle nyregistrerte (inkl. bruktimport) lette varebiler i Norge første halvår i 2021. Norge regner med at nullutslipp vil utgjøre 90-100 pst. av nye personbiler og lette varebiler i 2030 hvis dagens politikk videreføres,» skriver departementet.

Les også: EUs store lovpakke om klima krever ikke at Norge avgir suverenitet.

Våre støttespillere

Legg igjen en kommentar