Åkeren har gitt jordbær i 80 år, men ikke nå lenger: – Det er helt dødt

Alt bonde Arild Stenhaug sitter igjen med, er ei bittelita bær som ikke kan selges. Han mener årsaken er klimaendringer. – Vi må høre på en bonde som har mistet alt, sier forsker.

Arild Stenhaug har produsert jordbær på denne åkerlappen på Utskarpen i Rana kommune i 30 år. Jorda har levert bær i ca. 80 år. Aldri før har vinterfrosten tatt knekken på hele avlinga, sier bonden.FOTO: HEDDA HILLER / RANA NO

Siden krigen tok slutt, har jordbæråkeren på Utskarpen i Rana kommune i Nordland gitt røde, velsmakende bær.

Og hver sommer har flere titalls familier samlet seg under solen for å skravle og plukke.

Men ikke i år.

Jordbærbonde Arild Stenhaug mista hele avlinga i vinter på grunn av en uvanlig lang og hard frost.

– Alt må bort. Jeg har ikke noe valg. Det er bare å pløye opp åkeren på nytt igjen.

Dette har aldri skjedd i åkerlappens historie, så vidt Stenhaug vet.

Det var Rana.no som først omtalte saken.Jordbærbonden trur du ikkje kan rekne med å få norske jordbær i år

Svingte med tjue grader i løpet av ei uke

Mens andre bønder sliter fordi de ikke har nok folk til å plukke bæra, plages altså bonden på Helgeland med klimaet.

Da frosten tok hele avlinga, la han bæra i tunnel i stedet. Men det beskytter ikke mot temperaturene.

– Temperatursvingningene vi hadde i sommer ødela avlinga. Det er ekstremt, sier Stenhaug til NRK.

Jo da, de har hatt harde vintre og varme somre før. Men ikke som dette.

Bonden tror det er klimaendringene som ligger bak.

Ei uke i juli 2021 på Helgeland

Stenhaug har ført værstatistikk i dagboka si:

  • 24. juli: 11 grader.
  • 25. juli: 23 grader.
  • 26. juli: 25 grader.
  • 27. juli: 30 grader.
  • 30. juli 16 grader.
  • 31. juli 12 grader.

I løpet av ei uke svingte temperaturene med tjue grader.

– Vi måtte kaste flere hundre kilo bær, sier han.

Tapte flere hundre tusen kroner

Jordbæra hans trives best i 18–20 grader. Når det er varmere enn 25 grader, stopper produksjonen i planten.

Men bæra modnes likevel i sola.

Dermed får han ei bittelita, moden bær, som ikke kan selges.

Dette blir dyrt for jordbærbonden. Veldig dyrt.

– Jeg har tapt flere hundre tusen kroner. I tillegg koster det meg flere hundre tusen å legge opp helt nytt jordbærland, kjøpe nye planter, og så videre, sier Stenhaug.Dette jordbæret skal tåle klimaendringene

«Skjer med resten av verden, men ikke i Norge»

Så er spørsmålet: skyldes dette klimaendringer, slik Stenhaug tror, eller hadde han bare uflaks?

Klimaforsker Karen O’Brien, professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (UiO): – Tidligere var det vanskelig å si om det var klimaendringer eller tilfeldigheter. Men nå er som om hver historie er klimaendringenes fingeravtrykk.FOTO: SUSAN JACKMAN

Klimaforsker ved Universitetet i Oslo, Karen O’Brien, sier at det kunne godt ha vært et enkelttilfelle.

Men ikke når det er så mange av dem.

– Det handler om å se endringer i mønstret. Det store bildet. Bonden på Helgeland er nok ikke alene om å merke at naturen også i Norge endrer seg, sier hun til NRK.

For henne virker det som nordmenn tenker «det skjer med alle andre, men ikke med oss».

– Men vi undervurderer vår egen sårbarhet. Vi blir også påvirket de ekstreme svingningene i været.

– Hør på en som har mistet alt

I 2012 skrev Nationen at O’Brien spådde slutten for norsk jordbær på grunn av klimaendringene.

– Jeg vil ikke si «hva var det jeg sa», og det er jo ikke over for jordbærene ennå. Men vi ser at ting skjer.

Dessuten er det mulig at Arilds ødelagte avling var tilfeldig.

– Men det må sees i sammenheng med hans erfaring med jordbærproduksjon. Vi må høre på en bonde som har mistet alt. Deres førstehåndserfaring med naturen er viktig, sier O’Brien.

Det er jo dette som til slutt blir vitenskap, påpeker hun.

– Bondens erfaring blir en del av datainnsamlingen. Det er viktig å høre på dem.

Og alle disse «enestående» tilfellene har til slutt blitt så mange at klimaendringene vanskelig kan benektes.

– Det litt smertefullt å få slike telefoner som jeg får fra deg nå. For vi forskere har jo spådd dette i flere tiår.Året som får klimaforskerne til å hviske i gangene

Forsker O’Brien sier vi vet lite om hvordan klimaendringene vil påvirke Norge.

Men at det er bra at bøndene snakker høyt om det, for da får forskerne enda mer data.

Varmere klima gir lengre jordbærsesong

Tom Christensen er tillitsvalgt for jordbærprodusentene i Gartnerhallen, landets største leverandør av norsk frukt, bær, grønnsaker og poteter.

Det er store regionale forskjeller på hvordan været slår ut hos bønder.

– Men vi har sett ei endring over tid. Vekstsesongen er lengre på grunn av varmere vær.

Dette gir jo sine fordeler og ulemper. Fordelen er at sesongen er lengre.

Men til gjengjeld er det større svingninger i været.Forskere: – Det viktigste du kan gjøre for klimaet er å stemme

Håper på selvplukk i 2023

Én ting er alle pengene som jordbærbonden på Helgeland har tapt og må bruke i tiden som kommer.

En annen ting er den store og tunge jobben som venter med å fjerne alt som er i åkeren nå (vanningssystemet, blant annet), pløye jorda på nytt, og samtidig anlegge ny åker et annet sted.

– Jeg er litt motløs. Telte på knappene om jeg skulle gidde å prøve, eller bare gi katten i det. Men jeg skal prøve litt til, sier han.

Arild Stenhaug kan i beste fall invitere lokalbefolkninga til selvplukk sommeren 2023.

I mellomtiden må han dyrke innomhus og flytte åkeren til et mindre værhardt sted.

Årets bær ble dyrket innomhus, i en slik tunnel. Likevel måtte han kaste flere hundre kilo bær. Hovedsorten her er «sonata». For det robuste, nye superbæret «Saga» som tok femten år å utvikle, er han ikke fornøyd med. – Også de frøs i hjel i vinter, sier han.FOTO: HEDDA HILLER / RANA NO

Legg igjen en kommentar