https://radio.nrk.no/serie/dagsnytt/sesong/202108/NPUB12022621 (Lytt fra 2:25 min ut i sendingen) I avisa sto det “Hjelpetelefoner ringes ned av klimabekymrede unge”; https://www.vl.no/nyheter/2021/08/13/hjelpetelefoner-ringes-ned-av-klimabekymrede-unge/ ** I 2019 hadde NRK en nettartikkel om Mental Helse Ungdom som advarte mot klimaangst hos barn. De gikk mot Ă„ bryte ned barn med klimafrykt. https://www.nrk.no/norge/mental-helse-ungdom-advarer-mot-klimaangst_-vi-ma-ikke-bruke-barn-som-virkemiddel-1.1471618 Facebook vil ikke linke til denne NRK-atikkelen, sĂ„ jeg legger ut et skjermdump av starten av artikkelen hentet utfor Facebook. Den siste linken ender ikke pĂ„ NRK-artikkelen, men pĂ„ en merkelig “KaDiNg”-side hos NRK. Jeg har lagt ut skjermdump av ogsĂ„ denne nettsiden og lagt ut her. Det synes som om denne “KaDiNg”-siden ligger inne i NRKs-nettverkstĂžy/base, fordi jeg kan klikke vidre pĂ„ NRK nettside pĂ„ “KaDiNg”-siden. Jeg vet ikke om andre opplever det samme eller om det er en opstruksjons-alogoriteme som Facebook har knyttet til min profil, fordi jeg er en opponent til propagandaen for klimdoktrien. Jeg hadde tenkt Ă„ skrive om hvor moralsk forkastelig og destruktivt klimadoktrinenes medieagenter misbruker barn. I stedet dumpet jeg borti denne like moralsk forkastelig, destruktive og udemokratiske nettsensuren til klimadoktrinens agenter. De arbeider gjennom media som femtekolonister i vĂ„rt demokrati. De siler informasjonsflyten og begrenser ytringsfriheten. LĂžrdag 14. august var jeg pĂ„ valgkampstand for Industri- og nĂŠringspartiet (INP) i Brummundal sentrum. Det var Dalemarten der flere partier hadde valgstand pĂ„ martnen. NRK-nyhetene om barns klimaangst hĂžrte jeg pĂ„ bilradioen, da jeg kjĂžrte inn i Brummundal sentrum. Jeg nevnte dette til de andre partiene som hadde valgstand. NĂ„r det gĂ„r sĂ„ langt, at barn blir vettskremt av redsel for klimaendringer, er den politiske klimaagitasjonen gĂ„tt alt for langt, sa jeg. Fanatisk og farlig for langt. De fleste av reprentantene pĂ„ andre partiestandene jeg nevnt dette for, forholdt seg tause og betenkte. Enkelte at de til dels ogsĂ„ enige, at dette var langt fra bra. SĂŠrlig preprentanter pĂ„ Frp-standet. En publikumer nevnte, at pĂ„ 50-60-tallet var det atomkrigangst blant barn. SĂŠrlig under Cubakrisa mellem USA og Sovjet i 1962. Det kan jeg ogsĂ„ huske. Da var jeg selv 10 Ă„r gammel. Jeg husker spesielt ei yngre datter til noen venner av mine foreldre begynte Ă„ grĂ„te, da hun hĂžrte foreldrene snakket om Cuba-krisa, mens verdens svevde i fare for atomkrig i fĂžlge meldingene i mediene. SmĂ„ gryter har ogsĂ„ Ăžrer, heter det og barn kunne ikke unngĂ„ fĂ„ atomkrigfaren og Cubakrisa med seg. Den gangen i 62 var faren for menneskehetens utslettelse reell. Men foreldre og andre voksne trĂžstet og forsikret barna om at noen atomkrig ikke ville komme. Og de hadde rett. Det ble ingen atomkrig. Selv om atomkrig er reell ogsĂ„ i dag har atomvĂ„penmaktene og folk fleste skjĂžnt, at bruk av kjernevĂ„pen er tennsatsen til en selvutslettelse av all parter i en konflikt. Selvsagt lurer i bakgrunnen frykten for at gale mennesker, ultra ekstreme terroristgrupper kan fĂ„ tak i og driste seg til Ă„ bruke kjernevĂ„pen. Men det tuter ikke mediene oss fulle med i dag som i 1962. Hva media tuter og oss fulle med idag er ikke atomkrig, men en svĂŠrt sĂ„ fiktiv og snarlig forestĂ„ende dommedag. Kloden er i ferd med Ă„ koke og naturmangfoldet er pĂ„ vei til Ă„ bli utryddet. Frelsen ligger i Ă„ stoppe leting,utvinning og bruk av kull, olje og gass, fordi det hevdes at det vĂ„r hang til fossileressurser har skapt dommedagen. Klima og natur-alarmering har blitt en egen mediasjanger meget eget departement i statsapparatet. Her utvikles og dyrkes overdrivelsens kunst. Listig overdrivelser til det lĂžgnaktige. Regelrett blĂžffing for Ă„ forfĂžre massene til Ă„ tro pĂ„ deres doktriner. Ikke nok med at “de smĂ„ gryters Ăžrer” fanger opp disse skremmende budskapene. Skrekksenarioen presenter ogsĂ„ for barn i sĂŠrskilte sjangere spesialsydd for barn. Statskanalen NRK og de store ressursterke mediene er verst. De ringer med sine alarmklokker klima og natur i barneprogrammer og barneblader. Det har ogsĂ„ blitt pensum i skolen og lĂŠrebĂžkene. I hele utdanningssystemet fra grunnskolen og opp til universitetsnivĂ„. MĂžter de unge i dag motforestillinger til disse skremmende senarioene? Mye kan tyde pĂ„ at det er lite av det siden opponenter ekskluderes i fra medieredaskjonene og skremselen er programfestet i undervisningsplanene og de dominante politiske partiene. Alle barn og ungdom i Norge rammes av den grĂžnne skremselen. NĂ„r noen barn og ungdom ikke mĂžter motforestillinger til skremselen – snarere det motsatte – fra sine foreldre og besteforeldre – sĂ„ nĂžrer det ekstra opp under angst og frykt.”
Copyright © All Rights Reserved.