Covid-19-bekjempelse. Norges rolle i det globale arbeidet  –  FN og de multilaterale utviklingsbankene. DETTE ER GALSKAP AV REGJERINGEN. DE ER BEVISELIG UNDERLAGT FN!

Artikkel | Sist oppdatert: 27.07.2021

En drone som leverer prøvesvar fra landsbygda i Ghana, smittevernutstyr til landsbygda i Sudan, hjelp til gatebarn i Bangladesh og bedrifter i Mosambik, strategiske planer for beskyttelse av  sårbare grupper i utviklingsland, støtte til kvinners ledelse i helseinnsatsen mot korona, innkjøp av vaksiner og beskyttelsesutstyr i 140 land, ny produksjonsfasilitet for håndsprit i Tsjad, økonomiske planer for gjenoppbygging etter covid-19.

De multilaterale bistandsorganisasjonene er sentrale i  arbeidet med å bekjempe koronapandemien og konsekvensene av covid-19-sykdom i utviklingsland. Norsk innsats for å  bekjempe covid-19 globalt er en kombinasjon av bilateral bistand, satsing på nye og målrettede tiltak som ACT-A og Covax og en satsing gjennom  de multilaterale utviklingsorganisasjonene ordinære kanaler.

“The Covid-19 pandemic is a public health emergency — but it is far more. It is an economic crisis.  A social crisis.  And a human crisis that is fast becoming a human rights crisis.”

FNs generalsekretær António Guterres

Koronapandemien har fått, og vil fortsette å ha, store negative sosioøkonomiske konsekvenser for fattige land og utsatte befolkningsgrupper. Anslag tyder på at tallet på fattige i verden  igjen kan komme til å stige med rundt 500 millioner mennesker, og over 100 millioner kan falle tilbake til ekstrem fattigdom som følge av konsekvensene av koronapandemien – se  bl.a studien Impact of Covid-19 on the sustainable development goals fra UNDP. Det er første gang siden årtusenskiftet at antallet fattige øker betraktelig. For de fattigste landene (de såkalte MUL-landene) har de sosioøkonomiske konsekvensene av pandemien truffet langt hardere enn de helsemessige, noe rapporten  Comprehensive Study on the Impact of Covid-19 on the Least Developed Country Category fra FNs komite for utviklingspolitikk viser. Mange land er satt både ett og to tiår tilbake i sin utvikling.

Ved å kanalisere bistand til korona-bekjempelse gjennom de multilaterale organisasjonene, når norsk innsats bredt ut, bidrar til store spleiselag til mange utviklingsland og kan påvirke innholdet i de store overføringene som gjøres gjennom disse organisasjonene.

De multilaterale organisasjonene kan trekke på bred kompetanse som stilles til rådighet for mottakerlandenes myndigheter og gjør dem bedre i stand til å respondere nasjonalt. Viktig og tung innsats mot pandemien gjøres gjennom FN-organisasjonene og utviklingsbankene. 

Støtte avgjør organisasjonens arbeid

Som en stor bidragsyter til FN og multilaterale utviklingsbanker har Norge bidratt med avgjørende grunnfinansiering av disse organisasjonenes respons på pandemien, samtidig som Norge har tatt, og støttet, spesifikke initiativer til å bekjempe pandemien på globalt nivå og redusere skadevirkningene av denne.

En stor del av norsk bistand til FN og utviklingsbankene gis som kjernebidrag og uten sterk øremerking. Når organisasjonene mottar bidrag som ubundet kjernestøtte, kan de handle raskt og respondere på behov pandemien forårsaker, uten å måtte gå veien om tidkrevende reforhandling av avtaler. Ved pandemiens start var Norge raskt ute med utbetaling av mer enn 3,5 milliarder kroner i kjernestøtte til viktige FN-organisasjoner. Gjennom Norges kjernebidrag til utviklingsbankene kan mye av deres omfattende covid-19-respons også tilskrives Norge, via våre eier- og giverlandsandeler. For verdensbankgruppen alene snakker vi om over 1,8 milliarder kroner. Slik bidro Norge til forutsigbarhet og fleksibilitet for organisasjonene.

Utviklingsbankene mobiliserer 

Utviklingsbankene har iverksatt en bred innsats for å avdempe de negative følgene av pandemien og bidra til gjenoppbygging. Innsatsen spenner bredt, både  fra konkrete helsetiltak til  bredere sosio-økonomiske programmer som støttes.

Verdensbanken var allerede i april 2020 ute med 14 milliarder USD i tiltak for smittevern og helsesystembygging i 25 land. Tiltakene fra Verdensbanken er et år senere 37 milliarder USD – hvorav tolv milliarder benyttes til innkjøp og fordeling av vaksiner, og Verdensbanken bidrar her i over 140 land i samarbeid med Gavi, Covax, ACT-A, WHO, Unicef og Det globale fondet. 

Av Verdensbankens helt konkrete, lokale prosjekter, kan nevnes at i Ghana rekrutteres og trenes mer enn 6000 helsearbeidere, i Papaua Ny Guinea drives forebyggende arbeid og smittevernutstyr leveres. I Kosovo gis kontantoverføringer til tusenvis av familier, i Haiti støttes smittevern og oppsporing, i Jemen er seks offentlige laboratorier åpnet og 900 helsearbeidere trent i covid-19-ledelse, i Sri Lanka bistår banken med å registrere særlig utsatte gruppers behov.

Norske bidrag til Verdensbanken muliggjør innsats som er flere ganger større enn norsk innsats, fordi banken mobiliserer finansiering fra andre kilder på grunnlag av de garantiene bankens eiere, herunder Norge, gir. I  fondet for de fattigste landene, IDA, genererer en dollar fra giverlandene mer enn tre dollar i bistand til mottakerlandene.

Størstedelen av våre kjernebidrag til Afrikabanken kommer Afrikas lavinntektsland til gode. Norske bidrag støtter Afrikabankens covid-19-respons i disse landene. I 2020 ble 70 prosent av bankens ordinære utlånsprogram omgjort til covid-19-respons i form av budsjettstøtte. Banken har i 2020 fokusert på tre hovedområder; smittevernstiltak og helserelaterte formål, støtte til sosiale beskyttelsesprogram og støtte til å holde hjulene i gang i næringslivet. 

Våre kjernebidrag til Afrikabanken vil fremover bidra til videre kritisk innsats innen infrastruktur, landbruk og matsikkerhet, klima, privat sektorutvikling og jobbskaping samt økonomisk styresett, inkludert oppfølging av en kommende handlingsplan for å motvirke økende gjeldsbyrde i Afrika. Norge har, sammen med de andre nordiske landene, fokus på at bankens innsats skal imøtekomme sårbare gruppers behov og inkluderer hensyn til den utsatte posisjonen mange kvinner i Afrika befinner seg i.

FN med bred respons på pandemien 

FN har i sin respons på pandemien reagert på mange plan – normativt, analytisk, rådgivende og operasjonelt, og har kombinert sin sentrale normsettende rolle med den operasjonelle. FN har prioritert innsats for sårbare land og grupper og gitt tydelige signaler om menneskerettighets- og likestillingsfokus.

Innsatsen er organisert i tre hovedområder:

  1. FNs helserespons har som hovedmål a) å få kontroll med pandemien, bl.a. gjennom støtte til effektive smittevernstiltak i utviklingsland, b) utvikling av og tilgang på vaksiner, diagnostikk og behandling, og c) bidra til å gjøre verden bedre rustet til framtidige pandemier. FNs helserespons er ledet av Verdens helseorganisasjon (WHO) på global basis, med aktiv involvering av en rekke andre FN-organisasjoner, herunder FNs befolkningsfond UNFPA og FNs barnefond Unicef, samt en rekke andre aktører.
  2. FNs humanitære respons har hovedfokus på å bekjempe pandemien og gi humanitær respons til folk i land og områder som allerede før pandemien befant seg i en humanitær krise eller annen sårbar situasjon, herunder i flyktningeleirer. Global Humanitarian Response Plan omfatter innsats både fra FN-systemet og frivillige organisasjoner, og koordineres og ledes av Ocha og WHO. Planens strategiske prioriteringer er å hindre spredning av covid-19 og redusere dødeligheten, redusere forverringen av den humanitære situasjonen og beskytte og støtte flyktninger, internt fordrevne, migranter og vertssamfunn som er særlig sårbare for covid-19.
  3. FNs sosioøkonomiske respons har som hovedmål å avhjelpe de omfattende sosiale, økonomiske og menneskerettslige konsekvensene av koronapandemien og tiltakene mot den. Dette omfatter alt fra helsesystemer som kollapser, mennesker som mister levebrødet og barn som ikke kommer på skole, til kvinner som blir mer utsatt for vold. Helsetjenester, sosiale tjenester, arbeidsplasser og levebrød, makroøkonomisk politikk og styrking av lokal-samfunn og det sivile samfunn, er hovedpillarene i arbeidet. Samtidig legges det vekt på at gjenoppbyggingen etter pandemien må bidra til mer robuste og bærekraftige samfunn. UNDP er faglig hovedansvarlig for dette arbeidet, men hele bredden av FNs utviklingssystem (UNDS) er mobilisert, koordinert på landnivå av FNs stedlige koordinator. Responsen bygger på generalsekretærens overordnede retningslinjer fra mars  2020 – Shared Responsibility, Global Solidarity og FNs rammeverk for den umiddelbare sosio-økonomiske respons på covid-19

I tillegg til kjernestøtte og andre bidrag til ulike FN-organisasjoner, tok Norge våren 2020 initiativ til opprettelsen av FNs covid-19 Response and Recovery Fund og bidro samtidig med oppstartmidler på 150 millioner kroner. Fondet kom på plass på rekordtid og har gitt et viktig bidrag til FNs sosioøkonomiske respons, samtidig som det har stimulert til økt samarbeid innenfor FN, gjennom FNs landteam. Fondet har et tydelig kjønnsperspektiv, UN Women sitter i styret og 30 prosent av tiltakene som får støtte skal være kvinnerettet. Fondet har blant annet bidratt med kontantoverføringer til sårbare husholdninger i Tunisia, Eswatini, Guinea og Guinea-Bissau. I Malawi har fondet bidratt til å sikre kontinuitet i helsetilbudet til mødre og nyfødte gjennom pandemien. Og i Marokko har fondet bidratt med å bistå ofre for kjønnsbasert vold.

Les mer om FNs innsats mot koronapandemien her Saving Lives, Protecting Societies, Recovering Better.

Legg igjen en kommentar