Nordområdemeldingen: – Norge får en større rolle i forsvaret av USA og Europa.

Flere mener regjeringens nordområdemelding bidrar til ytterligere militarisering av Norge. – Det betyr at spesielt Nord-Norge rykker høyere opp på den russiske mållisten, sier forsvarsforsker.

I november i fjor trente norske F-16 fly med amerikanske B-52 bombefly over Nord-Norge. De norske og amerikanske flyene fløy over Barentshavet og polarsirkelen. – Øvelsene er vesentlige for å sikre NATOs beredskap ved å forbedre samspillsevnen til amerikanske styrker og våre allierte, sa den amerikanske ambassaden i en uttalelse.

FOTO: FORSVARET

Sist uke la regjeringen fram en ny stortingsmelding om nordområdene.

Her legger regjeringen opp til mer alliert tilstedeværelse i nord, særlig fra det amerikanske forsvaret.

Tormod Heier, som er oberstløytnant i Hæren og professor ved Forsvarets høgskole, er kritisk til flere punkter i nordområdemeldingen.

– En fast og forutsigbar linje i nord

  • En mer krevende utenriks- og sikkerhetspolitisk situasjon i nord krever at vi viderefører en fast og forutsigbar linje og et styrket og troverdig forsvar i samarbeid med våre allierte og partnere.
  • Den sikkerhets- og forsvarspolitiske betydningen av nordområdene øker, og regjeringen satser på Forsvaret i Nord-Norge.
  • En betydelig del av Forsvarets operative struktur er lokalisert i landsdelen. Norge har lang erfaring med – og gode resultater fra – å balansere våre interesser i nord.
  • Regjeringen vil videreføre og forsterke samarbeid og tillitsbygging gjennom konkrete tiltak og prioriteringer. Fra Hovedlinjer i norsk nordområdepolitikk for årene framover

Han mener nordområdemeldingen signaliserer at Norge får en større rolle i forsvaret av USA og Europa, i det som på mange måter framstår som en ny kald krig etter Russlands annektering av Krim i 2014.

Det betyr også at spesielt Nord-Norge rykker høyere opp på den russiske mållisten.

– Etterhvert som Nord-Norge blir mer militarisert av amerikanske styrker, blir det viktigere for Russland å ha kontroll over nordområdene, sier Heier til NRK.Mener Nord-Norge framstilles som en eksotisk utmark

Han understreker at Russland ikke er redd for Norge med 5,3 millioner innbyggere, med et «forsvar som knapt nok holder i fredstid».

– Det russerne er redd for er at amerikanske styrker skal bruke Norge som et utgangspunkt for å angripe deres slagevne. Da spesielt atomstyrkene som ligger mellom 40-120 kilometer fra den norskrussiske grensen, sier Heier.

«Hardt mot hardt»

Tradisjonelt har Norge pleid å balansere forholdet til USA og Russland, gjennom å prøve å holde amerikanerne på en armlengdes avstand for ikke å framprovosere russiske motreaksjoner, ifølge Heier.

– Samtidig har vi prøvd å kommunisere til russerne at vi er en del av Nato, så ikke kom og tull med oss.

Heier, Tormod Oblt
– Russland opplever ikke Norge som en trussel mot egne grenser og deres egne styrker. Men de opplever nok at Norge i mye større grad blir brukt som et springbrett for amerikanske operasjoner, sier professor Tormod Heier ved FHS.FOTO: FORSVARET

Men balansepolitikken mellom å være en god nabo og en god alliert, er langt på vei forlatt, mener Heier.

– Norge vil føre en mer outrert avskrekkingspolitikk, hvor vi først og fremst ønsker å knytte oss så tett opp mot USA som mulig.

– Farlig situasjon

Tidligere har seniorforsker Julie Wilhelmsen ved NUPI sammenliknet dynamikken som utspiller seg i nordområdene som med den som utspant seg under den kalde krigen.Ekspert mener Nato-øvelse terget russerne

Norge må ta innover seg at Russland faktisk oppfatter den siste tids endringer i norsk forsvarspolitikk som truende, og at det verken er propaganda eller løgn, mener forskeren.

– Vi arbeider oss inn i en farlig situasjon, rett og slett. Sjansen for en krise i nordområdene er mye større enn for fem år siden, sier Wilhelmsen til NRK.

Julie Wilhelmsen.
Seniorforsker Julie Wilhelmsen i NUPI.FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN

Heier støtter resonnementet, og sier at en krise vil påvirke Norge.

– Det russiske forsvaret er en beredskapsorganisasjon som forbereder seg på konflikt i fredstid. I en slik type konflikt, i et så viktig område som nordområdene, vil selvfølgelig Norge bli trukket inn.

Til High North News sier Heier at Norge burde bygge opp sitt eget forsvar, for å bli mindre avhengig av USA i nordområdene.

Dette bør skje så raskt som overhodet mulig.

– Slik at norske myndigheter selv har kapasitet til å utvise en troverdig synlighet og tilstedeværelse i grenseområdene til Russland. I dag er det slik at USA må gjøre dette for Norge, sier han til nettavisen.

Foreslår mer samarbeid

Nordområdemeldingen inneholder også flere tiltak som har som mål å redusere spenningen mellom øst og vest.

  • Støtte opp om det bilaterale samarbeidet med Russland over grensene i nord.
  • Styrke dialogen med det regionale nivået og aktører innenfor de ulike sektorene om samarbeider med Russland i nordområdene.
  • Støtte norsk-russisk handelskammers etablering av en ny stilling i Kirkenes fra 2021, med sikte på å synliggjøre og utvikle det grensekryssende næringssamarbeidet og støtte opp om næringsdimensjonen i Barentssamarbeidet.

Ifølge Heier kan slike initiativene bidra til å bygge tillit, dialog og samarbeid med russerne. Men totalinntrykket av dagens politikken minner mer om pisk og lite gulrot.

– Det er ikke slik man endrer forholdet til verdens største land, sier professor Tormod Heier ved Forsvarets høgskole.

SV: – En farlig utvikling

Stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes (SV) har allerede vært nådeløs i kritikken av meldinga, som han har kalt «det rene skjære svada brettet ut over nesten 200 sider».

Det er særlig to punkter han reagerer på.

Fylkesnes mener regjeringen nå legger opp til enda mer alliert tilstedeværelse i nord, særlig fra det amerikanske forsvaret.

Torgeir Knag Fylkesnes
Stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes (SV) er kritisk til regjeringens nordområdemelding.FOTO: JØRN INGE JOHANSEN / NRK

– Det vi nå frykter er at dette undergraver hele vår tilnærming til Russland, og at dette bare bidrar til å øke spenningene i nord. Og det er en veldig farlig utvikling.

Slik Fylkesnes leser meldingen er regjeringens hovedstrategi at man skal legge til rette for at amerikansk militære skal få en større rolle, både ved å ha styrker plassert der og gjennom trening i nord.

– Dette er en skalering av en negativ utvikling vi har sett over tid.

Stortingsrepresentanten er enig i at USA gjennom Nato har en viktig rolle i norsk sikkerhetspolitikk.

– Men litt av nøkkelen har vært at vi skal ha et såpass sterkt forsvar selv at behovet for å invitere amerikanerne ikke er til stede.

Ikke enig

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) registrerer kritikken om at regjeringen amerikaniserer og militariserer Nord-Norge og nordområdene.

Det avviser han.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen bekrefter at regjeringen vurderer å sende en norsk fregatt til Midtøsten.
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.FOTO: JIL YNGLAND / JIL YNGLAND

– Norge har aldri framstått som krigshissende i nord. Og når vi øver, er det like mye sammen med finsk og svensk personell som med amerikansk. Ved allierte øvelser, er britisk og nederlandsk personell like mye til stede som amerikanerne.

Han forklarer at bakteppet for Nordområdemeldingen er en sikkerhetspolitisk situasjon som har tilspisset seg siden 2014.

– Vår beskrivelse er en forståelse vi deler med alle de nordiske landene. Selv om Norge er et lite land, og naboen i øst er en mektig atommakt, må vi gi en tydelig beskjed når naboen trår over streken. Brudd på folkeretten er ikke noe vi kan snu ryggen til. Makt kan ikke gå foran lov. Vi er avhengig av en regelstyrt verden.

Les resten av tilsvaret her

Bakke-Jensen mener det er fullt mulig å balansere politikken i dagens klima.

– Vi driver en avskrekking- og beroligelsespolitikk. Vi er veldig åpen om hvem vi øver med, når vi øver og hva vi øver på overfor vår nabo i øst. Samtidig har vi et omfattende samarbeid om fiskeriressurser, søk og redning, kystvakt og åpne kommunikasjonalinjer mot Nordflåten i Murmansk og militære kanaler til Moskva.

Han deler ikke Tormod Heiers analyse om at Norge bør bli mindre avhengig av USA.

– Det er bred politisk enighet i Norge om at vi ikke kan stå alene. Samtidig skal vi ha et sterkt nasjonalt forsvar. Vi bygger forsvar hver dag. Vi har flyttet hæren tilbake til Finnmark, vi seiler mer i nord og faser inn nye overvåkingsfly og jagerfly. Alt dette gjør vi for å ta vår del av oppgaven med å forsvare Norge og Nato.

Samtidig må man ikke glemme den største egenkapitalen vi har i vårt forhold til Russland, mener statsråden.

– Vi har et veldig godt forhold til det russiske folk på de aller fleste områdene.

– Ikke Norges skyld

Høyres forsvarspolitiske talsperson, Hårek Elvenes mener Heiers påstand om at Nord-Norge blir militarisert av amerikanske styrker er en svært overforenklet påstand.

– Vi bygger først og fremst opp vårt eget forsvar i nord, med nye militære avdelinger og baser i Sør-Varanger, Porsanger, Indre Troms og Ofoten. Dessuten nye maritime overvåkningsfly, nye kampfly og styrking av E-tjenesten.

– Når Heier påstår at «balansepolitikken mellom å være en god nabo og en god alliert, er langt på vei forlatt», taler han mot bedre vitende, og legger implisitt til grunn at det er Norge som har skyld i det kjøligere sikkerhetspolitiske klimaet i nord. Det stemmer ikke. Det er Russland som har annektert Krim, som GPS-jammer Nord-Norge, som øver med atomvåpen helt inntil norskegrensa, som hacker Stortinget og som skyter med skarpe våpen i luftrommet like utenfor Norge, fortsetter Elvenes.

Hårek Elvenes (H).
– Endringen har foregått på russisk side, ikke på norsk side. Tross utviklingen fra russisk hold, har Norge forsøkt å holde fast ved samarbeidet med Russland, både innen fiskeriforvaltning, søk og redning med mer i nord, sier Hårek Elvenes.FOTO: ANNE WIRSCHING / NRK

Publisert 9. des. 2020 kl. 11:49

Legg igjen en kommentar