EØS-tilsynet mener RME skal overvåke mer enn det som framgår av norsk lov og stiller spørsmål ved om Reguleringsmyndigheten oppfyller kravet om fullstendig uavhengighet fra norske myndigheter.07. juli 2021

ARNE BYRKJEFLOT, POLITISK RÅDGIVER I NEI TIL EU

Da tilslutningen til EUs energiunion og EUs energibyrå ACER ble behandlet i Stortinget, var opprettelsen av Reguleringsmyndigheten for Energi (RME) det vanskeligste punktet. Det skulle lovfestes at RME verken kunne instrueres eller påvirkes av norske myndigheter. Derimot skulle RME gjennomføre alle vedtak fra ACER formidlet gjennom EØS-tilsynet ESA.  

Så stor var motstanden at det ble gitt ordre om å dempe RMEs makt så langt det lot seg gjøre innenfor EØS-avtalen. Godt ment, men ESA er slett ikke fornøyd.

Ikke «uavhengig» nok

RME er ikke fullstendig utskilt, men er beholdt som en egen avdeling i Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE). NVEs direktør er også direktør for RME.  ESA spør om dette gir RME den uavhengigheten RME er pålagt å ha, og om overføring av informasjon er innenfor avtalen. 

Allerede før stortingsbehandlinga i 2018, advarte Nei til EU om at RME ville bli en gjøkunge i NVE. 

rme-nve-gjoekunge
Delebilde fra Nei til EU under ACER-debatten (2018).

Mange tror RME bare skal styre over mellomlandskablene. Men nei. RME har overtatt styringa med strømmen også innad i Norge. 

ESA mener RME skal overvåke mer enn det framgår av norsk lov og at andre oppgaver enn overvåkning ikke framgår av loven. EØS-tilsynet mener RME skal ha myndighet til å fatte bindende vedtak, gjennomføre undersøkelser og kreve enhver informasjon fra alle selskap innenfor elektrisitet og strøm. Samt ilegge bøter og avgjøre alle uenigheter. 

RME har direkte makt i Norge. Det er for eksempel RME som har lagt fram forslaget om omlegging til ny effektbasert nettleie fra nyttår. 

Formelt er det departementet som vedtar den nye forskriften, men i realiteten stempler OED bare den endelige anbefalinga fra RME. Noe annet ville være «forsøk på påvirkning» og dermed forbudt. 

Når vi framover får kamp om tilgang til strøm og ikke minst nett, så mener ESA at også her er det RME som skal bestemme. Om NVE eller Statnett mener det er feil å bygge ut nettet for kryptovaluta, skal klagen rettes til RME og RME avgjør. RME må godkjenne om Statnett kan bruke flaskehalsinntektene fra utenlandsforbindelsene til å sette ned nettleia. RME skal påse at disse inntektene i all hovedsak brukes til nettutvikling i tråd med EU-forordningene om krafthandel, og bare i beskjeden grad til reduksjon av nettleia. Og bak RME står ACER

Ny nettleie kommer også fra EU 

Det er verken NVE eller Statnett som har laget det nye systemet for nettleie som innføres fra 1. januar 2022. Det er Reguleringsmyndigheten for Energi (RME).  

Da Stortinget låste Norge til EUs energiunion og EUs energibyrå ACER ble det lovfestet at RME ikke kan instrueres eller påvirkes av norske myndigheter. Derimot skal de gjennomføre pålegg fra ACER. RME er i realiteten ACERs forlengede arm i Norge. 

Mens vi i dag har et lite fastledd og ellers betaler for hver kilowattime vi bruker, innføres det nå tre ledd. Et fastledd, et effektledd og et energiledd. Energileddet, det vi betaler pr. kilowattime, må være under halvparten av det kundene betaler. Det betyr at insentivet for strømsparing forsvinner, som bl.a. Huseiernes Landsforbund mener. Så skal den andre halvdelen deles mellom et fastledd og et effektledd. Det er opp til din lokale nettleverandør. Men uansett skal du betale ut fra hvor mange kilowatt du bruker når du bruker mest. Og du skal styre forbruket ditt etter priskurvene, som samvittighetsfull «grønn» forbruker. 

Det går kanskje bra for de som har skaffet seg et smarthus med elektronisk styring av elbillading, varmvannstank og varmeovner. Helst må du skaffe deg en app som du sjekker time for time for å finne ut når du kan sette på vaskemaskinen. Det som er sikkert er at dette blir en håpløs digital øvelse for gamle pensjonister med dårlig råd.  Hvis miljøgevinst var den egentlige hensikten, ville det ha vært bedre å gå tilbake til den gamle E-verkmodellen med en tariff for normalt forbruk og en for overforbruk. 

Så hvor kommer denne ideen fra? Utvilsomt kunne den norske kraftbransjen funnet på dette på egen hånd. Men den har nå fått hjelp fra EU. Selve det å installere smartmålerne var bare en sterk anbefaling, men når først det var gjort så slår reglene inn for fullt. Ifølge artikkel 11 i revidert elektrisitetsdirektiv skal alle tilbys en såkalt dynamisk priskontrakt. Og det er det som kommer nå. Som vanlig litt før direktivet faktisk er vedtatt i Norge. På ordre fra RME. Velkommen til energiunionen. 

Legg igjen en kommentar