Når kommer Facebook-gruppene mot AMS-målerne på banen?

av Einar Flydal

EINAR FLYDAL

Søndag den 20.6. på kvelden var det kommet inn 447 226 kr. i tilsagn av midler til anke til lagmannsretten av Halden-dommen om AMS-målere og helse. Tilsagn om garantier for nesten samme beløp, 447 000 kr., var også kommet inn.

Vi er altså straks halvveis, men veksten er nå nede i 1% per døgn. Vi har ennå ikke fått med oss de tusenvis som er aktive i ulike Facebook-grupper for folk som er imot AMS-målerne. Hvorfor ikke? Dere vil vi ha med, og helst raskt, så vi kan komme i gang! 

I denne ganske lange bloggposten tar vi derfor for oss en del tema som opptar mange i Facebook-gruppene – blant annet sikkerhet, personvern, 5G og Common Law. Så håper vi på en endring fra «Like» og «Dele» til aktiv støtte!

Du melder din støtte ved å fylle ut skjemaet.

Strategi

AMS-målerne er nå så godt som innført. Det fins mange grunner til å være mot dem: bl.a. samfunns- og personsikkerhet, personvern, EUs energimarked, og helse. Mer om disse følger lenger nede i teksten.

Uansett grunn du har, er det bare å innse at de fleste ikke er opptatt av AMS-målerne, eller den overordnede politikken som disse målerne inngår i og som er vedtatt av våre politiske organer. Det trengs opplysning på alle områdene, og den politiske omkampen må føres på den politiske arenaen. Bare noen få og små partier har AMS-målerne på agendaen.

Som du vil se under, er vårt syn er at uansett hvilke innvending mot AMS som vi tar for oss, er helsesiden den som står sterkest og som er dårligst ivaretatt. Helseproblemene med AMS-teknologien rammer alle og umerkelig, mens de rammer enkelte ganske akutt og brutalt. De kan dokumenteres, de er et resultat av styringssvikt og kunnskapsløshet, og de kan angripes juridisk – helt uavhengig av politikk og folkemeningen. Helseproblemene har vi derfor gitt prioritet.

For å nå fram i rettsvesenet er det lurt å «spisse saken». Det har vi gjort, framfor å presentere en hel salat av ulike argumenter. Og vi har gjort saken liten nok til at det er mulig å få rett: Du får ikke rett når motparten er «too big to fail» – «for stor til å mislykkes». Vi utnytter dessuten at det prosentvis er få som rammes merkbart og akutt, og at forbrukervernet er så sterkt at beviskravet er lavt. Da kan vi unngå en rent intern fagstrid av det slaget man alltid har i forskningen, og som utnyttes av trådløsbransjen til stadig å holde strammere regulering fra livet.

Et gjennomslag for helseargumentet kan så i neste omgang få konsekvenser som er langt videre. Men først trengs det en aksept for helseargumentet. Kan man f. eks. tenke seg at AMS-systemet overhodet kan overleve dersom mikrobølgene må fjernes eller svekkes kraftig av hensyn til folkehelsa? Et gjennomslag vil derfor også styrke personvernet og samfunnssikkerheten, og kan i neste runde også vendes mot 5G og WiFi, m.m.

Vi mener derfor at uansett grunn til at du er imot AMS-målerne, og selv om du er mer opptatt av 5G, WiFi eller andre strålekilder, bør du se deg tjent med å bidra til at vi får får gjennomslag for helseargumentet i rettsvesenet.

Er du enig, bør du støtte dette arbeidet (skjema her). Sjansen er NÅ, og det er knapp tid: Arbeidet med å utforme anken må i gang 1. august. Forarbeider vi ønsker å gjøre i sommer, er avhengig av at vi har finansiering av anken.

Hva handler saken om?

Det er dommen i Halden-saken som skal ankes. Den dreier seg kun om helseaspektet ved AMS-målerne.

10 husstander gikk til sak mot nettselskapet Elvia for å slippe å få ny strømmåler med mikrobølgesender og som tilfører mer skitten strøm. Slik stråling og slike målere gir saksøkerne akutte helseplager. Frist for å anke er 30. august, men en anke krever en del forberedelser, så i praksis bør beslutningen tas raskest mulig.

Dommen og mer om sakens spesielle bakgrunn finner du i mine bloggposter fra 8.6.2021 og nyere. Du kan se hele tingrettssaken på YouTube. (Søk på kanalen EMFacets. Regn med dårlig lyd under rettens to første dager.)

Om helsevirkninger generelt fra de økte nivåene mikrobølget stråling i våre omgivelser finner du et sammendrag på én enkelt side i oppropet til Stortingets helse- og omsorgskomité i 2019 fra et stort antall medlemmer av Norges Landsforbund av Homøopraktikere, NLH. Dette oppropet kunne like gjerne vært skrevet av tyske, østerrikske, russiske, franske, kinesiske, indiske, spanske, ungarske, tsjekkiske, polske eller mange andre lands medisinere. Men ikke norske, for de lærer ikke om slikt, og frykter for at Helsedirektoratet skal ta fra dem lisensene hvis de kommer med slik kjettersk tale som går imot Strålevernets linje.

Hvorfor trengs det en anke?

Anken til lagmannsretten trengs for å få en ny behandling i en høyere domstol. Slik kan vi få rettet opp dommene i tingrettene i Molde, Halden og Sandnes: De dommene «slår fast» – bare med autoritetstro som begrunnelse – at helse ikke kan være noen relevant innvending mot AMS-målere, hva enten det gjelder mikrobølgestrålingen, eller «skitten strøm», som er et kjent teknisk problem i strømbransjen (faguttrykk: ledningsbundet spenningsstøy og overharmoniske). Det er bare ikke særlig kjent som biologisk problem. En (populær)faglig innføring om skitten strøm finner du i boka Smartmålerne, skitten strøm, pulser og helsa, som du kan kjøpe eller laste ned HER. Der refereres det også ekspertuttalelser som tar for seg andre sider, så som brannsikkerhet og EMC (teknisk elektromagnetisk kompatibilitet, altså at teknisk utstyr forstyrrer hverandre).

Sjansene for dårlig juridisk håndverk er langt mindre i lagmannsretten: Der sitter det tre yrkesdommere, pluss
fagdommer(e) som oppnevnes for anledningen av partene.

Hvem vil ha nytte av en seier i lagmannsretten?

Alle vil ha nytte av en seier: Får vi en seier i lagmannsretten, må vi vente at nettselskapene vil rette seg etter dommen og finne praktiske løsninger – ved å la de gamle målerne stå, eller finne tekniske løsninger som gjør nye målere akseptable utfra helseinnvendingene. Det fins en rekke tekniske muligheter som er mer eller mindre akseptable: f. eks. fjerne sender og filtrere bort støy i ledningsnettet. Det tekniske «mulighetsrommet» har ikke en gang vært seriøst diskutert mellom nettverkselskapene og de som kan noe om helsevirkningene og teknisk om «skitten strøm». Initiativer for å få til en dialog er tatt fra vår side flere ganger, men bransjen har ikke tatt problemene på alvor, noe som seinest ble bekreftet av Elvias vitne i Halden-saken.

En seier vil også gi grunnlag for ny prøving av alle tilfeller der folk har ønsket seg fritak fra AMS på grunn av akutte helseplager, kanskje også på grunn av generell helserisiko, men ikke fått det. Saksøkernes sak til tingretten var på 23 punkter. Mye vil avhenge av hvordan en lagmannsrettsdom besvarer disse.

Alternativet er at nettselskapet anker saken videre til høyesterett. Eller at vi taper i lagmannsretten. Det er også en mulighet, og som vi vurderer som riktig og rimelig å sjansen på, fordi vi tror vi har en sterk sak.

Hva med sikkerhet, personvern og ACER?

Brannsikkerhet og personvern angår alle. Samfunnssikkerhet likeså. ACER – det nye samordningsorganet for et felles energimarked i EU-/EØS-området – er det få som er opptatt av. Dessverre.

Alle disse temaene håndteres av politiske og administrative prosesser. Man kan være uenig – gjerne med god grunn og mene at disse prosessene er for dårlige. Så kan man ta dem opp, men da må man levere en god begrunnelse.

Vi i aksjonen Vi tar AMS-målerne for retten! utelukker ikke at disse prosessene har vært for dårlige, eller er kritikkverdige, men vi har ikke noe grunnlag for å overprøve kvaliteten dem. Derimot kan mange av disse sakene løses gjennom å angripe AMS-målerne gjennom helsespørsmålet.

Personvern

For flere er overvåkningen via AMS-måler en glassklar og åpenbar krenkelse av personvernet. Den er også juridisk avgrenset. De tenker seg at personvernet ville være nok til å legge AMS-målerne døde.

Vi har vurdert personvernspørsmålet, og valgt vår angrepsvinkel: Vinner vi fram på helsespørsmålet, får de som er opptatt av personvernet, automatisk innfridd sine ønsker: Dataene fra måleren blir uinteressante for overvåkningsformål.

Aksjonen Vi tar AMS-målerne for retten! fikk sommeren 2018 lagd en juridisk utredning om saken av Østby-Aarskog Advokatfirma. Sammendrag av utredningen liggende ute på deres nettsted, og du finner hele utredningen HER.

Personvern-problemene ved AMS-målerne har også vært vurdert av Datatilsynet. Ser vi på Datatilsynets nettside om Automatisk strømmåling (fra 21.6.2018), ser vi et nyansert syn: Personvernet pålegger nettselskapene store begrensninger, og er så godt som regelverket praktiseres. Det er vanskelig å se tunge innvendinger mot dette, samtidig som det likevel er lett å se at personvernet uthules. Men du kan ikke stanse AMS-målerne ved å velge dette som angrepspunkt.

Aksjonen Vi tar AMS-målerne for retten! bidro likefullt med penger til Stopp smartmålerne! som skulle få utredet temaet videre, men prosjektet kokte langsomt bort. Vi var så på nippet til å bruke 250 000 til en mer solid utredning fra en av landets fremste juridiske eksperter på feltet, men fant det riktig å vente. Vår konklusjon er at personvernet antakelig er vanskelig å angripe: Det er håndtert gjennom forskrifter som bare kan justeres litt for å møte eventuell kritikk. Helse er langt viktigere.

Samfunnssikkerhet

Samfunnssikkerhet av IKT-løsninger i strømnettet ble nylig behandlet i Stortinget den 1. juni 2021. Da debatterte man Innstilling frå kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av NVEs arbeid med IKT-sikkerhet i kraftforsyningen (Innst. 574 S (2020–2021), jf. Dokument 3:7 (2020–2021).

Flere representanter ga ganske enkelt Riksrevisjonen medhold i den skarpe kritikken som framkom. De ordla seg alle i replikkordskiftet omtrent likt med Freddy André Øvstegård (SV):

«… Riksrevisjonen har konkludert med at NVE ikke i tilstrekkelig grad har sikret at det er god beredskap for å håndtere IKT-angrep i kraftforsyningen, og Riksrevisjonen har etter en samlet vurdering kommet til at dette er alvorlig – det nest høyeste nivået for kritikk fra Riksrevisjonen.»

Slik kritikk er også kommet tidligere og av andre mot AMS-systemene og mulighetene for å hacke seg inn og «spille lysorgel på det norske strømnettet». Den politisk-administrative prosessen rundt dette går altså sin gang, og minister Tina Bru (H) tok kritikken på alvor og sender den videre for at noe skal gjøres med saken. Så får vi se hvor det ender. IKT-løsninger er ikke perfekte, men kan alltid flikkes på så de blir litt sikrere.

Når den dårlige samfunnssikkerheten som AMS-målerne skaper, er et tema som politikerne og Riksrevisjonen tar seg av og som få i utgangspunktet bryr seg med, fins det ikke noe grunnlag for et «folkeopprør» mot AMS-målerne utfra dette temaet.

Slike aksjoner kan være nyttige som folkeopplysning, og kan i høyden gi et politisk «dytt». Det har motstanden mot AMS-målerne kanskje gjort. Men å avskaffe AMS-målere den veien, er ikke realistisk.

Brannsikkerhet

De nye AMS-målerne har en CE-godkjenning. Det er en ganske enkel godkjenningsordning innen EU-land basert på egenerklæringer og tester som produsenten har fått utført. Godkjenningen omfatter brannsikkerhet. Tusenvis av produkter på det norske markedet har CE-godkjenning.

Det foreligger, så langt vi vet, så godt som ingen norske branntester av AMS-målerne (bortsett fra en tidlig SINTEF-test).

Vi har fra flere hold hørt generell kritikk mot måten AMS-målerne er utformet på: Man fører 220V-komponenter tett sammen med elektronikk, og sendere tett på ledningsnettet. Vi har også sett denne kritikken i ekspertuttalelser i USA. Men vi har ikke selv fått undersøkt «norske målere»: Vi har ikke hatt tilgang til noen.

Mener man at brannsikkerheten ikke er ivaretatt, må det underbygges før det er grunnlag for å ta opp brannsikkerhet. Det har vi – med rette eller urette – tenkt at nettselskapene selv ville gi prioritet. Det hadde sikkert vært lurt av nettselskapene å få gjort en slik undersøkelse og publisere den, om ikke annet for å sikre seg mot framtidige erstatningskrav.

Fins det noen der ute som har undersøkelser å slå i bordet med, tar vi gjerne imot.

Gebyrene / Tariffen

Vi har engasjert oss en del innen gebyrer ved fritak. Gebyrene føles på pungen, og alle er opptatt av dem:

Kaoset og protestene førte til at gebyrene ble en regulert tariff som er frivillig for nettselskapene og bare skal faktureres etterskuddsvis, det vil si etter avlesning. Skjer ikke dette, kan man klage til nettselskapet, evt. videre til Elklagenemda.

Det er også klart at nettselskapene ikke er pålagt å dra ut til kunden for å lese av, men at de er underlagt strengere krav enn før for å sikre at avlesningen er korrekt. De kan selv velge hvordan de ordner avlesningen.

Nå gjenstår bare å få stadfestet fra RME/NVE at dette betyr at kundene ikke skal faktureres dersom nettselskapet ikke har utført avlesning på stedet, og at slik avlesning kan kunden gjøre selv, f. eks. ved å sende inn et bilde. Da må tariffen reduseres til lite eller ingenting.

Dette er ingen sak for en rettssal, men løses med brev, selv om de tar tid.

Burde Grunnloven vært mer i fokus?

Noen mener at Grunnloven burde vært trukket kraftigere inn i rettsprosessene, bl.a. i Halden-saken. Vi har spurt vår advokat og svaret er enkelt og avvisende: Halden-saken handler om nettselskapets rett til å stenge strømmen dersom kunden nekter å skifte måler utfra helsegrunner. Saken tvinger derfor fram en vurdering av helseargumentet, og her har Grunnloven mindre vern enn Forbrukerkjøpsloven. Advokaten svarer slik:

«Grunnloven har ikke bestemmelser som rekker videre enn forbrukervernet i den alminnelige lovgivningen.  Forbrukerkjøpsloven sier som kjent at innsigelser mot stenging skal føre frem med mindre de er åpenbart grunnløse. Våre innsigelser ble ikke tilbakevist som faktisk uriktige. Dommeren avgjorde saken primært ut fra at en må stole på at myndighetene har gjort sin jobb. Med det unnlater han etter min vurdering å gjøre sin egen jobb med å etterprøve forvaltningens håndtering av saksforholdet.»

Det er altså ikke noe å hente på å trekke inn Grunnloven i en slik sak. Forbrukerlovgivningen gir lav bevisbyrde. Grunnlovens føre-var-bestemmelser gjelder forvaltningen, ikke nettselskapene, og det er nettselskap som må saksøkes, ikke forvaltningen. Andre deler av Grunnloven gir høyere bevisbyrde.

«Common law» og «Notice of liability»

En del folk engasjerer seg for tida i forsøk på å bruke noen rettssystemer som ikke har aksept i norsk forvaltning, men som markedsføres som rettssystemer som er overordnet alle andre.

Flere har tatt kontakt og foreslått at vi legger disse til grunn. Vi har undersøkt og bedt advokaten vurdere dette. Svaret har vært at det ikke kan fungere i det norske samfunnet.

Her er min kortversjon:

«Notice of liability» er en ansvarserklæring der man erklærer at man vil gjøre den andre part erstatningsansvarlig for store beløp dersom en overtredelse skjer. Dette er advarsler som kan brukes i rettssystemer basert på engelsk rettstradisjon: Der brukes nemlig erstatningsretten til å skremme folk, og folk kan dømmes til skyhøye erstatninger utfra advarslene.

I vårt rettssystem idømmes erstatninger utfra faktisk lidd økonomisk tap. Slike skremmeskudd fører derfor ikke fram. Har du f.eks. advart naboen med et erstatningskrav på 1 million kroner  dersom de åpner hageporten din, får du ikke det, siden du ikke led noe økonomisk tap når naboen likevel åpnet den.  Ganske enkelt.

«Common law» er et rettssystem som mange hevder er overordnet det nasjonale rettssystemet. Vi har sett på Common law. Det har vi gjort flere ganger og etter flere henvendelser og diskusjoner helt siden 2018, altså over tre år. Vår advokat har forvaltningsrett som spesialfelt.

Svaret har vært krystallklart: – Kast ikke bort tid og krefter på dette! Det kan ikke vinne fram i norsk rett. Det er ikke verd at dere bruker min tid og deres penger på dette.

Derfor har vi etterlyst konkrete resultater i vesentlige saker som viser at dette er en praktisk, farbar vei. Inntil det skjer, oppfatter vi det som interessant, men på linje med Teslas drøm om fri energiproduksjon for alle: Uansett ikke anvendbart nå.

Vi mener at det hadde vært bedre om vi nå brukte kreftene på å nå fram rent praktisk. Nye juridiske tanker som ikke har fotfeste i det norske rettssystemet, og heller ikke i norsk forvaltning eller i norsk politikk, har ingen mulighet for å bli behandlet, vedtatt, dømt og håndhevet. For hvem skulle vel da gjort det? FN-styrkene?

Er det norske rettssystemet «korrupt»?

Jeg er oppvokst med at «korrupt» betyr at man tar imot bestikkelser. Om noen mener dette skjer i det norske rettssystemet, er jeg overbevist om at de har sett for mange amerikanske filmer fra amerikanske domstoler.

En mer moderne – og egentlig mer opprinnelig, men mye løsere betydning av «korrupt» er «råtten» eller «ødelagt». Det kan alltids diskuteres: At systemet har sine svakheter, viser de tre dommene vi vil ha overprøvd ved å anke Halden-dommen. Og det er selvsagt udemokratisk i den forstand at det krever så mye penger å fremme sin sak. Men det er langt derfra til å avvise det.

Nettopp fordi rettssystemet kan svikte, har det flere trinn og blir grundigere og bedre jo høyere opp man kommer. Så har man  tro på sin sak, har man ikke alltid så mange andre valg enn å bruke rettssystemet – om man klarer økonomien. For hva vil du ellers gjøre for å vinne fram? Trekke deg tilbake og gi opp? Det kan ikke være noe brukbart alternativ for den som mener at AMS-målerne gir oss helt vesentlige ulemper – hva enten det gjelder personvern, samfunnssikkerhet, integrering i EUs energimarked – eller helse og miljøskader.

Derfor venter vi i aksjonen Vi tar AMS-målerne for retten! på at medlemmene i Facebook-gruppene melder seg på nå mens det byr seg en god sjanse! Skjemaet finner du også under.

Einar Flydal, den 21. juni 2021

PDF-versjon: EFlydal-20210621-Nar-kommer-Facebook-gruppene-mot-AMS-malerne-pa-banen.pdf

Påmeldingsskjema for å støtte ankesaken

Nedenfor melder du deg på med et tilsagn om å bidra til prosesskostnadene for en anke. Og du kan evt. også gi tilsagn om at du vil stille en garanti for det (ekstreme) tilfellet at saksøkerne taper i lagmannsretten og idømmes motpartens saksomkostninger, slik det skjedde i tingretten i Halden. (Vi betaler siste rest av disse saksomkostningene, på 699 107 kr., denne uka, takket være at folk følger opp sine gamle bidragsavtaler på kr. 3000.)Fornavn og etternavn *Epostadresse *Phone *Veiadresse: *Poststed *Postnummer *Jeg vil bidra med følgende beløp. (Vi ber om minst kr. 1000). Om det blir anke, sender jeg inn hele bidraget innen selvvalgt dato.Jeg sender inn mitt bidrag innen følgende dato. (Velg dato mellom 1. september og 1. desember 2021Jeg vil garantere for følgende beløp. (Vi ber om beløp på hele 10.000.) Jeg vil innfri beløpet hvis jeg mottar varsel med vedlagt dom som innebærer at saksøkerne i lagmannsrettssaken må bære motpartens saksomkostninger, eventuelt også kostnader til fagdommerne.Jeg har lest teksten under og forstår at tilsagn og garantier forplikter, så jeg ikke lover noe jeg ikke kan innfri! *Bekreft her at du forstår!NB!

Straks du trykker SEND vil du se en bekreftelse på skjermen. Sjekk at innholdet er korrekt! Du betaler ingenting nå. Tilsagn og garantier forplikter, så ikke lov oss noe du ikke kan innfri!

Etter 1. september 2021 bortfaller alle dine forpliktelser dersom det ikke blir anke. Anken organiseres av aksjonen Vi tar AMS-målerne for retten!. Innkomne beløp håndteres av Foreningen for EMF-reform (org.nr. 922848467) og brukes utelukkende på eksterne kostnader knyttet til rettssaken. 

Ingen personopplysninger vil bli offentliggjort, bare summer og antall.Send inn

Legg igjen en kommentar