Den store EØS-bløffen

For nøyaktig 25 år siden, 2. mai 1992, ble EØS-avtalen signert. Da hadde snøballen rullet seg stor. En bløff kan være som en snøball: Dess lenger den ruller, dess større blir den. Nå har EØS-bløffen fått seg en ny dytt.

1992: Ville ha debatt. Fra Nei til EFs åpning av Nei til EØS-kampanjen. Fra venstre generalsekretær Guro Fjellanger, nestleder Eva Nordlund (undertegnede), professor i rettsvitenskap Torstein Eckhoff og leder Kristen Nygaard. Plakater av kunstneren Hans Normann Dahl. Foto: Frode Pedersen / Aftenposten / NTB scanpix

1992: Ville ha debatt. Fra Nei til EFs åpning av Nei til EØS-kampanjen. Fra venstre generalsekretær Guro Fjellanger, nestleder Eva Nordlund (undertegnede), professor i rettsvitenskap Torstein Eckhoff og leder Kristen Nygaard. Plakater av kunstneren Hans Normann Dahl. Foto: Frode Pedersen / Aftenposten / NTB scanpix

Eva NordlundEva Nordlund er kommentatorPublisert: 02.05.17, 00:01| Oppdatert: 14.04.18, 11:51

EØS-bløffen var slik: «Vi må ha EØS-avtalen for å få solgt varene våre til EU.» Det norske folk skulle vaksineres mot troen på at det fantes noe valg. Alternativet til EØS skulle framstå som isolasjon og armod.

EØS-bløffen dominerte debatten. Til tross for nøkternheten i Brundtland-regjeringas EØS-proposisjon: «EØS-avtalen skiller seg i liten grad fra den eksisterende frihandelsavtalen med EF når det gjelder markedsadgangen.»

Bløffen dominerte debatten til tross for at Norge hadde en godt fungerende frihandelsavtale med EU som trådte i kraft i 1973.Med utgangspunkt i frihandelsavtalen ble tollsatsene på råvarer og industriprodukter mellom Norge og EU trappet ned til null. Ingen kvotebegrensninger. Etter ønske fra Norge var det unntak for bearbeidede landbruksvarer, og etter ønske fra EU var det unntak for enkelte fiskeprodukter. Da EØS trådte i kraft i 1994 utgjorde eksporten av norske varer til EU 75 prosent av all eksport, sett bort fra olje og gass. Nå utgjør handelen med EU rundt 60 prosent. Eksporten til resten av verden har økt mer enn eksporten til EU – med EØS-avtalen.

Nå, 25 år etter, ruller EØS-bløffen igjen. Hvorfor? Jo, fordi EØS-motstanden vokser i LO. Hvorfor vokser EØS-motstanden i LO? Fordi mange merker konsekvensene av EØS i norsk arbeidsliv. Store deler av fagbevegelsen merker presset på lønn og faglige rettigheter – kampen mot sosial dumping hardner til. Enda verre er det i mange EU-land. Lønninger kuttes og faglige rettigheter forsvinner. Fagbevegelsen svekkes – av det indre marked, av større arbeidsløshet, av at mange i kjølvannet av den økonomiske krisa er presset over i elendige løsarbeiderkontrakter.

EØS-motstanden vokser naturlig nok i LO. Dermed hever enkelte Ap-stemmer seg i forsvar for EØS med det samme gamle refrenget: «Vi må ha EØS fordi vi er avhengige av å eksportere til EU.» EØS-bløffen har fått seg en ny dytt.

For mange av oss er det enda vanskeligere å høre bløffen nå enn for 25 år siden. Vi har med egne øyne sett maktforskyvinga mellom eiere/arbeidsgivere og ansatte i mange EU-land – og konsekvensene av den. Vi har sett problemene med EØS i norsk arbeidsliv. For å si det med Dag Seierstad: «EØS-tilhengerne i norsk fagbevegelse bidrar til å opprettholde et indre marked med regler og ordninger som systematisk svekker fagbevegelsen i Europa. De snur ryggen til den kampen som arbeidskamerater ute i Europa fører.» (Klassekampen 29. april.)

«For mange av oss er det enda vanskeligere å høre EØS-bløffen nå enn for 25 år siden.»

Oppsummert

Som en snøball

1En bløff kan være som en snøball: Dess lenger den ruller, dess større blir den.

Ny dytt2EØS-bløffen: Vi må ha EØS for å få markedsadgang til EU. Bløffen har fått seg en ny dytt av at EØS-motstanden i LO øker.

Bløffen må avsløres3Bløffen må avsløres og alternativet til EØS må drøftes åpent. Den norske modellen står på spill.

Det er en real sak å mene at EØS-avtalen er til gagn. Det er udemokratisk å hevde at vi ikke har noe valg. Den argumentasjonen må stoppes. Putt en kopi av EØS-avtalens artikkel 120 i lomma, og les «EØS-bløfferne» teksten: «Med mindre annet er bestemt (…) skal bestemmelsene i denne avtale gå foran bestemmelsene i bestående bilaterale eller multilaterale avtaler som forplikter Det europeiske økonomiske fellesskap på den ene side og en eller flere EFTA-stater på den annen side, i den utstrekning det samme saksområde er regulert av denne avtale.» Om en kan lese, så er det ikke vanskelig å få øye på formuleringen «i bestående bilaterale eller multilaterale avtaler».

Tidligere leder av Sosialdemokrater mot EU, Hallvard Bakke (Ap) har rett: «Mange tror at EØS er avgjørende for markedsadgangen til EU. Dette er ikke riktig. Ved bortfall av EØS ville den tidligere handelsavtalen med EU tre i kraft i samsvar med bestemmelsene i paragraf 120 i avtalen. Norge ville kunne selge sine varer uten toll og andre handelshindringer akkurat som før.» (Dagsavisen, 20. januar 2003.)

EØS handler ikke først og fremst om markedsadgang. Det handler om makt, demokrati og rettferdig fordeling. Ap-leder Jonas Gahr Støre lover LO og velgerne at en ny regjering skal «bruke handlingsrommet i EØS» og være «modige, sta og kreative» innenfor avtalens rammer.

Motspørsmålet blir: Hva med å bruke handlingsrommet utenfor EØS? Hvorfor ikke være så modig, sta og kreativ at en går foran og viser en annen, og mer solidarisk, vei? Det bør diskuteres åpent nå. Mye står på spill. Den såkalte verftssaken viser at selve den norske modellen er i spill. Verftseierne og NHO bruker EØS og overvåkingsorganet ESA som brekkstang for å fremme sosial dumping i Norge. Dersom ESA skal være «part» i norske tariffoppgjør, er den norske modellen en saga blott.

Emneord til denne artikkelen

KommentarAlternativ Til EØS-AvtalenEØSEØS-MotstandLOSosial Dumping

Del

«For mange av oss er det enda vanskeligere å høre EØS-bløffen nå enn for 25 år siden.»

Legg igjen en kommentar