Jan Erik Winås 22 apr. 2012

Omfanget/ størrelsen på bygging av 54 vindmøller i Vestfjella.

Jeg vil med dette innlegget belyse noe mer i detalj fakta utifra KU slik at folk får forståelse for størrelsen på prosjektet. Jeg tenker da vesentlig på å vise tall når det gjelder de anleggstekniske arbeidene. Jeg vil henvise til koder som er benyttet i KU slik at folk lettere finner frem. Jeg vil for hver kode komme med kommentar.

5.1      Arealbruk

Tabell 5        Kommentar: Her er planlagt 5m veibredde+ 5 m grøft. Med de maskinene(dumpere) som må benyttes for å transportere masser for veibyggingen er 5m veibredde altfor lite dimensjonert. Jeg går utifra at det benyttes dumpere (eks A35)  med maxlast 33.5t  og ca 20m3 last. Det kreves etter min erfaring en veibredde på minst 7m og da er IKKE møteplasser iberegnet dvs  et areal på (7+5)m = 504 dekar. Dvs en økning på 104 dekar.

KU beregnet avsatt areal til vegbygging= 420 dekar er helt feil!

6.3      Fundamenter

Her beregnes det å medgå  fra 300- 600m3 betong for hvert fundament. Dvs  fra 16.200m3 – 32.400 m3 betong som skal transporteres på planlagte veier.

Kommentar: Hvis man beregner ca 10m3 pr. lass ( + tank på henger) tilsier det fra 1620 til 3240 lass. Her kan størrelsen/ vekten variere noe. Vekt av betong pr. lass 23t. + vekt av bil+ henger. Det igjen tilsier at vegoppbyggingen må være av en slik dimensjon at den tåler belastningen. NB! Det finnes tabeller for å dimensjonere vegen og det kommer jeg ikke innpå her.

6.4      Kai adkomst og internveier.

Kommentar: Det vurderes flere adkomstveier inn i området. Ser man på adkomst fra rv 21 fra Halden vil man støte på problemer når man kommer inn på FV 861. Dersom navet kommer i hel lengde( 120m og propell 59m) vil første problem oppstå i svingene ved Skodsberg. Her må 2 svinger kuttes for å komme frem. Likeens ved Tromopp  der man i tillegg får et høybrekk med sving som gjør at det må betydelig sprenging til for å komme frem. Man støter allerede her på problemer. Finnes det noen plan for denne veiforbedringen/ omleggingen?. Her blir det snakk om å for grunneiere å avgi til veg. Er grunneiere blitt gjort oppmerksom på dette?

Vegbygging interne veier.

KU: Det er ikke utført masseberegninger i denne fasen, men i dette småkuperte terrenget er tilnærmet massebalanse et mål.

Kommentar: Det er helt tydelig at vedkommede som påstår dette ikke har tatt for seg belastningen på veiene. I et så stort prosjekt må det påregnes at entreprenør kommer til å benytte eks. gravemaskiner opptil 45t. Dumpere minst 35t. Max lastekapasitet er ca 20m3. Man må dimensjonere etter antall lass og tyngden på lassene. Da må man dimensjonere veiene deretter. Og å påstå at man får massebalanse er tatt helt ut av lufta.

Uten å gå inn på dimesjoneringstabeller vil jeg anslå følgende(noe grovt ).

Erfaringsmessig oppbygging av anleggsveier med disse maskinstørrelser må man regne med minst 7m kjørebredde + møteplasser. Jeg har valgt å ikke ta med møteplasser i masseberegningen. Velger 22-60 maskinkult i oppbyggingen og 1.0 m høyde (valses) som gir anbrakte masser for 32km  dvs. 9.5m3x 32000m = 304.000 m3 anbrakt.  Dvs man trenger 304.000m3 masse til vegbygging. Masseutvidelse på 1.4 gir ca 217.000m3 fast fjell.

Beregnet antall lass ved 20m3/lass, 304.000m3/ 20m3=  15.200 lass

Dette sier noe om belastningen på veien. I tillegg kommer betongbiler, minst 1620 lass samt gravemaskiner.

Steinbrudd:

KU: KU har ikke tatt i betraktning steinbrudd (massebalanse).

Kommentar: Det er etter PLB strenge regler for drift og lukking av steinbrudd. Entreprenør er pålagt å levere inn en plan som skal godkjennes i kommunen. Mao byggherren MÅ innhente tillatelse fra grunneier samt avtale om pris fast fjell. Denne planen må være godkjent før oppstart. Derav en mangel i KU. Hvis man ser litt på størrelsen på ett brudd kan man anta for eksempel høyde på 10m skjæring. Da vil man få et areal for masseuttak på  217.000m3/ 10m= 21,7 dekar. Dvs at man må ha minst 2 brudd for å minske transporten. Man får da hvert brudd et areal på ca 11 dekar. Dvs at man må hogge/ renske 11 dekar på 2 steder. 1000m2= 1 mål, 1 dekar

Med full drift i 2 steinbrudd vil det i driftsperioden bli mye støy og støv.

NB! Dette er ikke tatt med KU.

6.6      Drift og vedlikehold av vindkraftverket.

Kommentar:  Siden driften blir styrt fra en sentral ( Sarpsborg) vil INGEN personer drifte prosjektet på plassen. Når det gjelder vedlikeholdet vil eier sannsynligvis ha rutiner for ettersyn max 1 gang pr. uke. Mao ingen fra kommunen vil ha sin arbeidsplass i prosjektet.

6.7      Nedleggelse av vindkraftverket.

KU. Ved nedleggelse av anlegget plikter den tidligere konsesjonæren iflg forskrift osv…

Kommentar. Hvem er eventuelt tidligere konsesjonæren? Hva om denne går konkurs? Hvem har da ansvaret for demontering av møllene samt å føre landskapet tilbake til naturlig tilstand. Her bør jo kommunen komme inn i bildet. Bør det ikke foreligge en plan for hvordan landskapet skal tilbake til naturlig tilstand? Da tenker jeg og på igjenlegging av steinbrudd(ene). I PLB (som man på slike vindmølleprosjekter ikke bygges etter) er det klare forskrifter om nedlegging av steinbrudd. Den sier at en plan for drift/ nedlegging leveres og godkjennes av kommunen.

7.0      Vindressurser og Elproduksjon.

7.1      Metode og datagrunnlag

Kommentar.

Her har man foretatt beregninger for året 2005 utarbeidet av Kjeller Vindteknikk AS, Kjeller. Det er etter min mening helt utrolig at man på et SÅ stort prosjekt baserer seg på modeller og tidligere beregninger. På spørsmål fra meg på orienteringsmøtet om hvorfor det ikke ble plassert vindmålere i 2010 var svaret at det var for kostbart. Det er helt utrolig om søknaden går igjennom med et SÅ tynt grunnlag for det viktigste momentet i søknaden. Nemlig vindforholdene .

Det står ellers ikke noe om hvor godt datagrunnlaget er når det gjelder vind.

8.4.3  Mulige konsekvenser i anleggs-driftsfasen

Kommentar. Jeg velger ikke å gå inn på dette men viser til KU

KU. Samlet konsekvensutredning: Middels til stor negativ (-/-)

8.14   Samfunnsmessige virkninger.

8.14.2           Områdebeskrivelser

Kommentar: Her har jeg valgt å kun bemerke at Aremark kommune siden 2010 har satt seg selv i en situasjon der man muligens har tatt i betraktning av at vindmølleprosjektet skal bli en realitet.( Bygging av ny idrettshall, oppgradering av rådhuset). I så fall har rådmann og politikerne bommet kraftig på sine beregninger. Det har sågar vært planlagt nytt bibiliotek i perioden. Rådmann og diverse  politikere går ut i media og ”truer” med at dersom prosjektet ikke blir noe av blir det kutt i diverse driftsoppgaver og kommunen blir satt under administrasjon.

Hva med at administrasjonen som bevilger seg ”skyhøye” lønninger, ( topplønn sett på bakrunn for hva som er ”vanlig”( i tilsvarende størrelse på kommuner i Norge) overskrider budsjettet ved ”fornying av rådhuset) som ble gitt til en utabygds entreprenør som ikke klarte å levere jobben til fastsatt tid og pris? Hvor/ hvem har ansvaret for den økonomiske oppfølgingen? Ansvaret ligger selvfølgelig hos rådmannen. Mao det har vært 0 styring!

8.14.3           Mulige konsekvenser

Næringsliv og sysselsetting.

KU: Det anslås at utbyggingen av Kjølen vindpark har et lokalt/regionalt leveransepotensiale i anleggsfasen på ca 135 mill. Det lokale leveransepotensiale tilsvarer ca 68 årsverk. Videre anslås det at næringslivet i Aremark vil kunne få inntil 1/3 av dette tilsvarende 48 mill eller 24 årsverk.

Kommentar: På informasjonsmøtet spurte jeg ordføreren om det skulle være enda ett møte før fristen for kommentarer til NVE 12 april gikk ut siden jeg mente at folk hadde spørsmål til politikerne etter møtet. Dette lovte han men som man tidligere har opplevd har intet skjedd.

Siden det politiske flertallet går inn for utbygging vil jeg bla vite hvilke 24 årsverk det er snakk om. I et SÅ stort prosjekt på anleggsiden vil kun større  selskap kunne påta seg en så stor jobb mao de vil da sette inn egne mannskap med brakker/ bespisning til egne mannskaper. Muligens noe innleie av maskiner og utstyr i kortere perioder. Mao blir det ikke snakk om hytteleie/ campingleie (noe enkelte har forestilt seg).

KU vurdering: Virkningen av en utbygging for lokalt næringsliv og sysselsetting i Aremark kommune vurderes som middels positiv (0/++) i anleggsfasen og ubetydelig liten positiv (0/+) i driftsfasen.

Kommentar: Jeg må innrømme at jeg blir rimelig oppgitt over bla leder i Aremark Næringsforum når han i sin lederspalte i Fremtid i Aremark sier at de som er imot argumenterer med bakrunn i myterog påstander om at det som skrives er basert på uvitenhet og ikke begrunnet vitenskapelig.og samtidig driver skremselspropaganda. Da er jo du og som ordfører har sagt tidligere i debatten at ”han ikke skjønner” at andre har meninger. Jeg vil forelså for leder å sette seg nøyere inn i hva som er lagt frem av enkeltpersoner med henvisninger til nettopp det du etterlyser”fakta”. Næringsforumet har eksistert i en del år nå og det er hva jeg vet aldri tidligere vært ” jobbet seriøst” for å få til noe her i kommunen. (jeg skulle gjerne visst hva). Men forumet har jo nå en mulighet til å (henge seg på lasset) i denne saken.

Ja folket argumentere og at vindkraften som blir produsert kommer kommunens innbyggere til gode + ca 25000 andre. Da kan jeg opplyse siden jafolket må ha sovet under infomøtet. Der ble det fortalt at strømmen som produseres  blir kjøpt opp av en formidler som igjen selger på det åpne markedet. Ergo prisen blir derfor bestemt der og innbyggerne i Aremark vil IKKE få billigere strøm. Derved er ikke DET i noe argument.

Oppsummering KU:

Næringsliv og syselsetting: Ubetydelig til liten positiv (0+).

Kommentar: Dersom jafolket med Næringsforumet og politikerne( som går etter bjellekua) synes at prosjektet er av SÅ stor verdi for Aremark kommune, ja da er demokratiet ute å kjøre. Jeg vil gå så langt å si at demokratiet har spilt fallitt.