Deler en glimrende artikkel fra Ragnar Larsen.Tyske soldater marsjerer gjennom Bergen den 9. april 1940. Foto: Privat.

Det er i dag på dagen 79 år siden Norge ble utsatt for den største nasjonale katastrofen i vårt folks nyere historie.Takket være en militært sett brilliant operasjon med vellykket samspill mellom hær-, marine- og luftstyrker, fikk Hitler-Tyskland umiddelbart fotfeste og brohoder i hele landet sør for Narvik. Angrepet kom overraskende. Landets forsvar var dårlig. Det politiske apparatet fremsto paralysert. Regjeringen besluttet å mobilisere Hæren med innkalling pr. brev! Det gjorde ikke saken bedre at mange militære sjefer var nazister og overga norske styrker uten kamp. Tross heltemodig innsats på mange frontavsnitt ble Regjeringen nødt til å kapitulere og forlate landet. 10 000 nordmenn mistet livet på sjø og land, i tysk fangenskap og som offer for landsmenns usle angiveri.«Aldri mer 9. april!» ble det nasjonale mottoet etter frigjøringen. Med makeløse politiske ledere som Trygve Bratteli, Halvard Lange og Jens Chr. Hauge i spissen, ble det bygd opp et militært forsvar for å hindre at katastrofen gjentok seg. Og Forsvarets troverdighet ble forankret i en forsvarsallianse av land med sammenfallende verdisyn.Etter 40 år ble kald krig avløst av avspenning. Sovjetunionen gikk i oppløsning. Landets satellitter i Europa gjenvant sin frihet og sluttet seg til NATO-alliansen – hvor de fleste medlemslandene utenom USA lot sitt forsvar forfalle. De nøt avspenningens frukter på forskudd – inntil det gikk opp for dem at verden ikke var den idyllen de forestilte seg. På NATO-toppmøtet i 2014 ble det vedtatt å slå kontra. Medlemslandene forpliktet seg til å øke forsvarsbudsjettene til 2 prosent av samlet verdiskaping (BNP).En rekke NATO-land har nådd målet eller er underveis, men Norge er et unntak. Sikkerhet er ikke et prioritert område for Regjeringen. Heller ikke for det største opposisjonspartiet. Ap har inngått forlik med Regjeringen om å sabotere 2-prosentmålet. Litt nærstrid om helikoptre endrer ikke på det. Utfordringene er nordpå, men de nye kampflyene er stasjonert i sør – og må tanke underveis for å kjempe i nord.Totalforsvaret er forsømt. Den forrige regjeringen tok så lett på folkets sikkerhet at det var mulig for en jordisk satan å myrde 77 mennesker 22. juli for åtte år siden. Skiftende stortingsflertall har ført en innvandringspolitikk som destabiliserer samfunnet. Landets indre likevekt forstyrres. Det meldes så å si ukentlig om skyting på åpen gate i Oslos muslimske miljøer. Knivstikking hører til dagens orden. Makthaverne lar politiet komme til kort. Folks trygghet er ikke et prioritert saksfelt. Derfor øker utryggheten.Men ikke noe er viktigere for folk enn å få leve i fred. Det gjelder ikke bare nasjonal sikkerhet, men like mye at folk er trygge i hverdagslivet. Det er makthaverne ikke opptatt av. Holdningen er at enhver fra Langtvekkistan og omegn må få krysse våre grenser – bare de ikke kommer i uniform og militære forband. Islamiseringen griper om seg – og stimuleres av makthavere som gjerne diskriminerer nordmenn for at fremmede kan få enda større armslag. Islamsk infiltrasjon griper om seg på bred front i samfunnet. Norge bestyres av eliter som ikke har forstått at deres aller første plikt er å skape sikkerhet for egne innbyggere. De folkevalgte er valgt av landets egne borgere – ikke av all verdenes migranter. Det er denne fundamentale misforståelsen som nå åpenbares.Lærdommen fra 9. april er gått i glemmeboken når det ytre forsvar vanskjøttes og det indre vern mot djevelsk fremmede ideologier og kulturer gradvis går i oppløsning.Frihet og fred er ett – og går tapt etter hvert som frihetsvernet forsømmes.

9. april-lærdommene i glemmeboken

Legg igjen en kommentar