Leverer – som bestilt

I dag la forsvarssjef Eirik Kristoffersen frem sin årsberetning for 2020. Hans hovedpoeng var at til tross for at Covid-19-pandemien har preget oppgaveløsningen i Forsvaret i det året som er gått, så har Forsvaret klart å opprettholde sin operative evne. Norges Forsvarsforening har spurt ham om det betyr at han er fornøyd med alt.

– Den rapporten som er lagt frem nå beskriver først og fremst de oppgavene vi er pålagt av Stortinget i året som er gått og jeg mener at Forsvaret har forvaltet ressursene på en god måte i 2020. Vi har klart å holde oss innenfor budsjettene, vi har løst oppgavene i henhold til de oppdrag Stortinget har gitt. I tillegg er langtidsplanen, som ble avsluttet i fjor i rute.

Forsvarssjefen er tilfreds med Forsvarets innsats både i Norge og i utlandet:

– Samtidig som vi har hevdet suverenitet hjemme i Norge, har Forsvarets operasjoner og innsats i utlandet vært av høy kvalitet i en situasjon med pandemi. Også redningstjenesten og kystvakten har levert sine oppdrag.

– I 2020 hadde vi tre prioriteter, å opprettholde operativ evne, at vi i Forsvaret skulle bidra til å minske smittespredningen i hele samfunnet og som prioritet nummer tre at vi skulle være i stand til å bistå sivilsamfunnet, både som normalt og for å løse ekstraordinære situasjoner som måtte oppstå som en følge av pandemien.

PRIORITERINGER
– Dreier vi over til ditt spørsmål, om jeg er fornøyd med alt, så var det tre ting det ble pekt på i det fagmilitære rådet til regjeringen. Det var ønsket om en raskere oppbemanning av personellet, behovet for en tidligere styrking av luftvernet enn det som ligger i langtidsplanen, altså NASAMS, og en satsning på langtrekkende presisjonsvåpen. De prioriteringene jeg og tidligere forsvarssjef hadde er fortsatt de som står som mine prioriteter.

Slik det ser ut nå, blir det for Forsvaret å få på plass fire fullt operative NASAMS-batterier, tre til Luftforsvaret og ett til Hæren. I tillegg må det besluttes hvilken type langtrekkende presisjonsvåpen Norge skal anskaffe.

I det fagmilitære rådet som ble lagt frem i 2019, foreslo daværende forsvarssjef i alternativ A å øke antall luftvernbatterier utrustet med NASAM til seks. I tillegg ville han ha tre batterier med langtrekkende luftvernmissiler til forsvar mot ballistiske missiler.

EFFEKTIVISERING
Selv om forsvarssjefen kan melde at Forsvaret har holdt seg innenfor budsjettene, er ikke Forsvaret helt i land med de effektiviseringsmålene som lå til grunn for den forrige langtidsplanen. Fjoråret var det fjerde året i forrige langtidsplanperiode og perioden endte opp med en delta på 260 millioner kroner når det gjelder effektivisering. Kravet fra regjeringen var på 1,505 milliarder, mens Forsvaret klarer 1,245 milliarder.

– Det stemmer, det klarte vi ikke å lande i forrige langtidsplan, noe som for en stor del skyldes vedlikehold i Luftforsvaret, noe vi arbeider med. Det henger sammen med utfordringene på NH90, pluss at vi skal beholde det aldrende materiellet vi har på P-3 Orion, forsåvidt også F-16, som skal holdes operativt ut året, så får vi se om vi kan være ajour fra januar neste år.

KAN TA UT MER
Kristoffersen har tidligere uttalt at det er mulig ta ut mer i form av effektivisering enn det Forsvaret har vært forpliktet til. I kommende fireårsperiode skal han effektivisere for 1,9 milliarder kroner, men mener det er mulig å ta ut mer. Forsvaret kan jobbe langt mer effektivt, ifølge Kristoffersen.

Et mulig fremtidig problem er at det ikke er bevilget mer til en økning i Forsvarets bemanning til tross for et stort behov. Da Forsvarets langtidsplan for perioden 2021-24 ble vedtatt i høst fikk Forsvaret fremskyndet bevilgningene. Totalt sett ble det imidlertid ikke lagt opp til en ytterligere økning i perioden.

ALLIERTE FORSTERKNINGER
– Et av de områder det har vært fokusert den senere tid er Norges evne til å motta allierte styrker. Den skal utvikles videre. Men er den tilfredsstillende i dag?

– Ja, jeg opplever det slik, svarer Kristoffersen. Han viser til studier som er gjennomført på Forsvarets forskningsinstitutt.

– FFI har, sammen med Forsvarets strategiske partnerne, beregnet at vi er i stand til å ta imot allierte forsterkninger på en god måte på Østlandet, i Trøndelag og Ofoten, for å ta de tre viktigste, i en størrelsesorden to og en halv gang Trident Juncture. Vi har gode beregninger på det, forsikrer Kristoffersen.

Ifølge den fremlagte årsrapporten har det i 2020 vært betydelig alliert aktivitet i Norge og i norsk interesseområde til tross for at noe alliert virksomhet er blitt kansellert eller redusert i omfang på grunn av pandemien. Mye av den allierte aktiviteten er gjennomført sammen med norske styrker og har ytterligere forbedret Forsvarets evne til å operere sammen med allierte i alle domener og på alle nivå, heter det.

– Totalt sett har det vært 430.000 tjenestegjørende dager for allierte styrker i Norge. Vi har innvilget 948 diplomatiske klareringer for luftstyrker og vi har gjennomført 149 diplomatiske klareringer for utenlandske fartøy, opplyser Kristoffersen. Også aktiviteter i utlandet har bidratt til å forbedre Forsvarets evne til å operere sammen med allierte styrker.

– Vi har klart å løse de oppdragene vi har hatt i utlandet, og er fortsatt både en etterspurt og anerkjent alliert både i NATO og FN. Vi har rotert folk i Afghanistan, som var det mest utsatte stedet i 2020. Vi har opprettholdt alle leveranser og har gjort det på en god måte, oppsummerer forsvarssjefen.

SKJERPET
– Nå er jo den sikkerhetspolitiske situasjonen betydelig skjerpet, spesielt i det siste. Hvordan kan Forsvaret tilrettelegge for beroligelse i dagens skjerpete sikkerhetspolitiske situasjon?

Kristoffersen mener at et sterkt forsvar og det å være en del den beste garantien for å unngå en krig, og at Norge med sin beliggenhet nært inntil Russland har en svært viktig rolle innad i NATO-alliansen.

– Det at vi har en klar politikk for hvor vi øver og ikke skal øve blir forstått, og jeg opplever at våre allierte lytter til våre råd når vi øver sammen, sier han.

KULTURELL UTFORDRING
– Hva opplever du som din viktigste utfordring etter vel trekvart år som forsvarssjef?

– Å oppnå kortere reaksjonstid og bedre grunnberedskap er et viktig prosjekt for meg. Vi er først og fremst en beredskapsorganisasjon. Forsvaret skal kunne skifte fra fredsmodus til stridsmodus på én dag. Det betyr at vi må være organisert på samme måte i fred som i krig. Det representerer en kulturell utfordring, sier general Kristoffersen.

Forsvarets styrkestruktur ved full mobilisering består av om lag 70.000 mennesker. Det ble gjort et betydelig arbeid i 2020 for å fylle styrkestrukturen med riktig kompetanse og materiell. Oppfylling av styrkestrukturen vil fortsatt ha høy prioritet i 2021.

I et avsnitt om beredskap i årsberetningen heter det at året 2021 blir det såkalte beredskapsåret. Gjennom dette året skal Forsvaret gjøre seg klar til samvirkeåret 2022 og øvelsen Cold Response22. Arbeidet med å fylle opp styrkestrukturen med personell som har gjennomført førstegangstjeneste og med reserveoffiserer og reservebefal er i gang og vil fortsette, heter det.

GODT I RUTE
Personell som ikke jobber i Forsvaret til daglig, men som skal forsterke Forsvarets avdelinger i en krise eller krig, må være identifisert, gitt en rolle og tilhøre en avdeling. Arbeidet vil fortsette med å redusere klartider for å øke reaksjonsevnen. Forsvaret vil fortsette arbeidet med å ta igjen etterslepet på vedlikehold og reservedelsbeholdning og fylle beredskapslagrene. Øving og trening med allierte forsterkningsstyrker og andre etater er en viktig del av beredskapen, heter det i beretningen.

Forsvarssjefen er godt i rute med å oppfylle de oppdrag som regjeringen har pålagt Forsvaret. Det er fortsatt svakheter, og Norges Forsvarsforening vil arbeide for at våre politikere skal gi ytterligere midler for å styrke de områder som påpekes som svake, samt for at Forsvaret generelt skal øke sitt volum og dermed bedre sin utholdenhet.

Legg igjen en kommentar