Speach av Bakke-Jensen:

– Nordområdene er vårt strategiske senter

Tale / innlegg | Dato: 22.03.2021

Av: Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen

Tale av forsvarsminister, Frank Bakke-Jensen, på «Looking North», en konferanse om sikkerhet i Arktis av Atlantic Council (19.03.2021)

Takk, og det er en stor glede å snakke med deg fra min arktiske hjemby Tromsø.

Som min kollega, utenriksministeren, påpekte, bor rundt ni prosent av befolkningen vår nord for polarsirkelen.

Nordområdene er imidlertid vårt strategiske senter.

Både på grunn av sin strategiske betydning, og den mengden ressurser som finnes her.

*

Den arktiske regionen har alltid hatt stor betydning for den transatlantiske sikkerheten.

En betydning som bare øker.

Etter hvert som klimaendringene åpner nye seileruter og isfrie områder, er Arktis kommersielt mer interessant.

Vi er også vitne til økt militær aktivitet og mer strategisk signalering.

Dette er først og fremst en funksjon av den økte geopolitiske rivaliseringen og konkurransen generelt.

Det er ikke en funksjon av dynamikken i selve regionen.

Det er derfor viktig å se utviklingen i Arktis i en bredere sammenheng.

Norge følger denne utviklingen nøye, som det eneste NATO-medlemmet som grenser til Russland i nordområdene.

*

Russiske væpnede styrker har modernisert seg betydelig de siste 10-12 årene.

Dens evner blir stadig mer integrert.

Gi Russland et mye mer dyktig og fleksibelt verktøy.

Russisk tilstedeværelse i Arktis har økt gjennom både militær og sivil infrastruktur.

Russerne har modernisert sine undervannsevner.

De har forbedret deres evne til å distribuere tropper raskt over store avstander.

Russland er nå også mer dyktig når det gjelder konvensjonelle langdistanse presisjonsvåpen.

Til sammen reduserer dette varseltiden for NATO-land til timer og dager.

*

Vi ser også mer russisk maritim aktivitet i farvann nær Norge.

Barentshavet er optimalt for testing av nye våpensystemer.

Den russiske aktiviteten er nå mer kompleks og foregår i områder lenger vest og sør enn tidligere.

Demonstrere Russlands evne til å projisere kraft langt ut i Atlanterhavet.

Som utenriksministeren nevnte, inkluderer det gjenopplivede Bastion-forsvarskonseptet store områder av Atlanterhavet.

Og fra den nye flybasen på Franz Joseph Land er Russland nå i stand til å gjennomføre luftoperasjoner over store områder i Arktis.

Denne russiske evnen til å redusere NATOs bevegelsesfrihet er spesielt bekymringsfull for den transatlantiske sikkerheten.

*

Samtidig øker Kinas interesse for Arktis.

Kina har definert seg selv som en «nær Arktis stat», og vi forventer at de vil være mer aktive der i fremtiden.

Kina styrker også sin isbryterkapasitet.

Og dets romrelaterte aktiviteter involverer også Arktis.

Den kinesiske tilstedeværelsen og aktiviteten i Arktis er fortsatt beskjeden.

Det er imidlertid viktig å følge denne utviklingen nøye.

*

Vi ser også at Russland og Kina utvikler sitt strategiske partnerskap.

Imidlertid deler ikke de to landene alltid de samme interessene.

Spesielt når det gjelder områder som Russland oppfatter som sine kjerneinteresser med hensyn til nasjonal sikkerhet.

*

Sammen betyr denne utviklingen at Norge og NATO trenger å opprettholde og styrke avskrekkelse og forsvar i den arktiske regionen.

Og jeg vil understreke fire aspekter som er essensielle for Norge og Alliansen:

*

For det første må NATO fortsette å styrke sin evne til å operere i det transatlantiske området.

Forsvaret av dette området er avhengig av sikre sjøfelt for kommunikasjon over Atlanterhavet.

Vi må derfor kunne håndtere trusler mot vår bevegelsesfrihet til sjøs.

Etableringen av Joint Force Command Norfolk bidrar til dette.

Samt oppstandelsen til USAs andre flåte.

*

Felles forsvarsplaner og økt situasjonsbevissthet er avgjørende.

Det er også regelmessig trening og operasjoner i et arktisk klima.

Derfor ønsker Norge alliert opplæring og tilstedeværelse i Arktis velkommen.

Arktis er en veldig viktig arena for samarbeidet mellom USA og Norge.

Som vi snakker utfører det amerikanske luftforsvaret operasjoner med fire av sine B-1-bombefly fra Ørland flybase i Midt-Norge.

Denne distribusjonen representerer en unik mulighet for samarbeid og felles trening med det norske luftforsvaret, landstyrker og marinen.

*

Alliert aktivitet i regionen viser alliert samhold.

I tillegg til vår felles interesse i å opprettholde det euro-atlantiske rommet som en region preget av frihet, fred og stabilitet.

Samtidig må omfanget av allierte aktiviteter måles for å unngå unødvendig opptrapping og misforståelser.

*

For det andre må Norge fortsette å bidra til NATOs kollektive forsvar og avskrekking.

Europeiske allierte må ta større ansvar for å opprettholde alliert kapasitet.

Vi må forbedre byrdefordelingen i Alliansen.

Norge tar sin del av dette ansvaret.

Siden 2013 har vi økt forsvarsbudsjettet med 30 prosent i reelle termer.

Vi bruker to prosent av BNP på forsvar, og vi har en høy investeringsrate på rundt 29 prosent.

Vi har investert i nye strategiske evner, som F-35 fighters, P-8 maritime patruljefly og ubåter.

Vi øker også kapasiteten til etterretningstjenesten vår.

Til sammen styrker disse tiltakene Norges tilstedeværelse i Arktis.

Dermed øker vi vår evne til å opprettholde en god situasjonsbevissthet på vegne av Alliansen.

Dette forbedrer vår evne til å beskytte norsk suverenitet og bidra til alliert sikkerhet i den arktiske regionen.

*

For det tredje er det viktig for Norge å opprettholde og utvikle vårt forhold og samarbeid med USA.

Som min kollega sa, er USA vår viktigste allierte.

En mangeårig partner i Arktis og av kritisk betydning for norsk sikkerhet.

Vi har langvarig samarbeid innen alle tjenester.

Som sett med B-1-bombeflyene som for tiden trener i Norge.

Og den vanlige treningen og øvelsene med styrkene fra US Marine Corps.

Denne treningen er en mulighet for amerikanske styrker til å forbedre evnen til å operere i et arktisk klima.

Og for at styrkene våre skal øke deres interoperabilitet.

Vi har også betydelig samarbeid innen militærindustrien, samt forskning og utvikling.

Norge bidrar også til hele spekteret av amerikanske og NATO-ledede operasjoner.

Sammen styrker alt dette vårt bilaterale forhold.

*

For det fjerde er det viktig for Norge å opprettholde balansen mellom avskrekking og beroligelse overfor Russland.

NATO må også bevare den balansen.

Vi ønsker å være gjennomsiktige og forutsigbare, og vi forventer det samme fra Russland.

Dialog og kommunikasjon om våre intensjoner er et viktig tiltro- og sikkerhetsbyggende tiltak.

Som nevnt av utenriksministeren, har naboen vår de siste årene blitt mer ekspansiv og mindre forutsigbar.

Å gjøre Russland til en strategisk utfordring og en krevende nabo.

Selv om Norge er realistisk i vårt forhold til Russland, er Norges langsiktige mål å ha et best mulig forhold.

Vi mener at vi og våre allierte, så vel som Russland, har en felles interesse i å opprettholde stabilitet i den arktiske regionen.

*

Til slutt, la meg takke Atlanterhavsrådet for vårt utmerkede partnerskap.

Arenaer som fremmer dialog og samarbeid er velkomne, og jeg setter pris på denne muligheten til å delta i årets konferanse om arktisk sikkerhet.

Så takk for oppmerksomheten din.

Legg igjen en kommentar