CHRISTIANIA BRENNER…19.03 2021.

Kjære Erna. Jeg kaller deg eRNA Zeneca, så kan du kalle meg Freelambi for enkelhets skyld.

Christiania brenner for andre gang. Ikke som bybrannen som brøt ut i Dronningensgate den 14. april 1858, da 41 bygårder brant ned i løpet av fjorten timer, hvor disse lå i de beste forretningsstrøk i et område som strakk seg fra Skippergata til Karl Johansgate, og kun frarøvet to mennesker sine liv.

I dag er det en annen type brann som igjen fortærer vår hovedstad. En livsfarlig ulmebrann. Denne gangen ser det ut til at kun de fasjonable strøk og dem som regjerer der, blir spart. Mulig at de som bor der til og med får det enda litt bedre. Men i resten av byen og blant folket som bor der, ulmer det en giftig usynlig, drepende gass, som snart setter byen i flammer.

Ulmebrannen er den som tar flest liv. Man merker den ikke før den har taket på sine ofre og da er det for sent. Ulmebrannen kveler offeret sakte. Og når flammene slår opp i full fyr, er man allerede død. Man sov seg kanskje gjennom det hele. Rakk aldri å våkne. Så er det plutselig game over.

Christiania brenner.

Oslo brenner etter et år med livs-inngripende tiltak. Dødnad!

Kjære eRNA Zeneca. Jeg vil jeg gratulere deg og din kohort, unnskyld regjeringen, med 1 års-dagen for nedstengning og grusing av det norske samfunnet, og for å ha satt fyr på Oslo og dens befolkning. En shoutout til deres formidable innsats for å fyre opp en smitte-pandemi som snart har sendt oss alle i graven. Uten symptomer er vi, de fleste av oss. Men likevel grav alvorlig smittet.

Gratulerer eRNA. Dette året har du sannelig gjort deg fortjent til et stort kakestykke med 1 stk lys på. Vi får holde oss til et lys per år, siden det ser ut som det kan dra på seg med antall lys hvis vi skal fortsette slik til vi runder 2030.

Jeg ser for meg at jeg lager en kake til deg i anledning et års dagen.

Og kaken den skulle være trukket med blå melisglasur og pyntet med små søte EU flagg. På den ene siden skulle det stå New World Order, skrevet med små sølvkuler. Og på den andre siden skulle jeg laget et lite kokos dryss, som viste den lekre logoen til WEF. På toppen mellom EU flaggene hadde jeg lagt en søt liten Astra Zeneca vaksine av håndrullet marsipan.

Så tok jeg på meg Hardangerbunaden min og slang meg på el sparkesykkelen for å møte deg på stortings restauranten, som tilfeldigvis holder åpent nå, selv om våre serveringssteder er stengt.

Og så hadde jeg med meg lyseblå heliumballonger og en gullkrone til deg. En krone av gull til FN prinsessen, som gav bort seg selv og halve kongeriket, nei venta, hele kongeriket faktisk, til Eu og WEF/NWO. Vesle lille lureprinsesse. Har du egentlig spurt Kongen om lov? Ja, jeg vet at du har hans arving og vår fremtidige dronning på laget, men det er vel strengt tatt litt juks, er det ikke. I folkeeventyrene våre er det kun Kongen som har lov til å gi bort kongeriket. Så vidt jeg vet har aldri prinsessen hatt veto på den avgjørelsen.

Uansett,

Jeg fikk selvfølgelig ikke lov til å komme inn på restauranten din og det hadde jeg full forståelse for. Jeg er jo bare et bittelite lam i den store saueflokken og dessuten kunne jeg jo ha med meg vill-smitte, må vite. Og siden du ikke skal ta vaksinen, fordi du har så veldig god helse, så måtte vi møtes utenfor.

Vi møttes på Eidsvolls plass. Jeg i bunad og du i tøfler

Jeg så med en gang at du var i dyp sorg. Du trengte ikke å si noe. Jeg bare nikket anerkjennende. En statsminister i dyp sorg over tapte menneskeliv. Akkurat den dagen hadde en ung frisk kvinnelig helsearbeider gått bort, etter å ha tatt Astra Zeneca vaksinen. Jeg unnlot å nevne det, for jeg så at du var preget av dyp sorg. Mimikken i ansiktet ditt avslørte din smerte. Det var nok.

Å, min kjære Statsminister jamret jeg inni meg. Så godt å se din dype medfølelse. Videre forsto jeg på deg at du også følte en dyp sorg over å stå der på Eidsvolls plass å vite at Christiania brenner. Ikke som i 1858 med åpne reale flammer og et hardtarbeidende borger brannvern som jobbet på spreng for å slukke brannen.

Men en giftig, usynlig, gassende ulmebrann som snart vil sluke både våkne og sovende innbyggere. Du følte sikkert ekstra mye med alle barna, tenkte jeg. Jeg ble engstelig for at du skulle bryte helt sammen. Så jeg tok en munnfull med helium fra en av ballongene og tullesang Bæ Bæ lille lam, for å muntre deg opp. Så satte jeg kronen på hodet ditt og sa; cheer up eRNA! Det er bare noen menneskeliv her og noen skjebner der. Tenk på alt du har fått til dette året. Hvis vi ser bort i fra portforbudet, så har du jo fullført lockstep planen til punkt og prikke. Snart er du i mål som pådriver av bærekraftsmålene til FN`s agenda 2030. Se her på denne fine kaken jeg har laget til deg. La oss feire!

Du ble litt lettere til sinns. Selv om du selvsagt var i dyp sorg. Og med munnen full av kake, pekte du ivrig på Bunad-stakken min. Hvor kommer den fra? spurte du. Hardanger, svarte jeg. Den trenger du ikke lenger, sa du mens du skogglo.

Nå som jeg har vært så flink og effektiv dette året og gruset lille Norge. Nå som grunnloven er demontert og 17.mai er avlyst for all fremtid. Nå som alle fremtidige mulige festlige anledninger også vil bli avlyst og eller kun kan feires med kohorter på to-tre stykker. Når skal du få bruk for den? Blir ikke det litt barnslig og gammeldags med en nasjonaldrakt når vi ikke lenger er en nasjonalstat? Hmm.. ja det har du rett i eRNA Zeneca, svarte jeg tankefullt. Men denne bunaden har gått i arv i generasjoner. Hva skal jeg gjøre med den, synes du?

Naaah… bare brenn den, svarte du. Men behold sølvet. Det kan du få bruk for når bank kris.. ups, næmmen ups, glem det, sa du og tok deg plutselig til brystet. Åh, nå kjenner jeg den dype sorgen kommer igjen. Jeg må gå inn til Bent. Han er så flink til å trøste meg når jeg har det tungt. Takk for kaken lille lam. Hva var det du het igjen, sa du?

Lambi svarte jeg. Freelambi.

Good night, good night! Parting is such sorrow, that i shall say good night till it be morrow.

– William Shakespeare.

Legg igjen en kommentar