Her kan du lytte til «sfærenes musikk» – og til stråletåka!

EINAR FLYDAL

I denne 3-minutters videoen er lyden det viktigste. Og tekstingen selvsagt, som forklarer – på norsk – hva du får høre:

Først hører du lyden av naturens værpulser som alt liv er avhengige av. Deretter kommer lyden av den menneskeskapte stråletåka, som nå overdøver dem. Stråletåka er noen milliarder ganger sterkere, men det skal du bli spart for her.

Nedenfor videoen finner du litt mer detaljer.
https://www.youtube.com/embed/l7iMdSJ67FE

Litt mer om videoen og noen faglige kilder finner du under min signatur.

Vil du vite bare litt mer om værpulser når du har sett denne videoen, så les i (Grimstad og Flydal 2018) i del 2, side 99 – 111. Du finner hele boka HER på min blogg, og kan laste den ned gratis.

Vil du vite mye mer, kan du se foredraget mitt «Fra Charles Darwins kapteins stormglass til 5G og smartmålere» eller lese min bloggpost 03.11.2020 om «digital værsyke».

Hvorfor viser jeg bare til meg selv? Jo, fordi jeg ganske enkelt ikke kjenner til andre nordiske kilder til temaet. De beste kildene er tyske og østeuropeiske, for i disse landene ble det forsket systematisk og lenge på slikt. Aldri så lite av dette er omtalt i Firstenberg: Den usynlige regnbuen (Z-forlag 2018) og i noen av mine bloggposter.

I (Vest-)Tyskland stanset forskningen da det tyske strålevernet gikk over til «det termiske paradigmet» – læresetningen om at ingen skadelig påvirkning kan skje uten at strålingen er sterk nok til å lage oppvarmingsskader på vev. Det var tidlig på 1990-tallet.

Videoen du nettopp har sett, er laget av en ung tysker som har jobbet en del med temaet, men som ikke vil ha navnet sitt med. Under følger hans følgetekst til videoen, oversatt og bearbeidet av meg. (Jeg har også tekstet videoen.)

Einar Flydal, den 15. februar 2021

PDF-versjon: EFlydal 20210215 Her kan du lytte til sfærenes musikk – og til stråletåka

Følgetekst til videoen

(Teksten er mye fyldigere her enn på YouTube. Der er grensen nemlig 5000 tegn. Lenkene er stort sett til tyske tekster.)

Vi lever i et naturlig «hav» av elektromagnetiske felt (Berstecher 2021), som særlig består av værpulser og Schumann-resonanser:

Værpulser [engelsk: «sferics»] oppstår naturlig i atmosfærens værsystemer som hyppige utladninger med «pulstog» i det såkalte ELF-spekteret (Ekstremt Lav Frekvens). De er del av «naturens elektromagnetiske stemme». 

«Naturens elektromagnetiske stemme» omfatter også andre frekvenser. Til disse regnes også Schumann-resonanser. Disse er svært lavfrekvente elektromagnetiske bølger (ca 7,83 Hz og overtoner ved 14,3 Hz, 20,8 Hz, 27,3 Hz og 33,8 Hz) som reflekteres mellom ionosfæren og Jordens overflate og sprer seg utover i dette «klangrommet» som atmosfæren danner. Schumann-resonansene får sin energi fra lynenes utladninger. Resonansenes bølgelengder gir seg av jordklodens omkrets, som tilsvarer bølgelengden ved 7,83 Hz: 39 985 km (Sanntidsdata fra romobservasjonsstasjonen i Tomsk​).

Livet på Jorden har utviklet seg hånd i hånd med disse feltene og pulsene som danner dem. Schumann-resonansen beskytter alt liv ved å filtrere bort en del av strålingen fra verdensrommet. Den påvirker på subtile vis: I HiFi-miljøer, der man er ekstremt opptatt av å fjerne elektriske forstyrrelser (altså skitten strøm), fins det folk som produserer Schumann-resonans hjemme for å bedre lydgjengivelsen i lydanlegget (Semmler 30.07.2017)!

Værpulser brukes som naturlige styresignaler: De stimulerer det autonome nervesystem og hjernen direkte og positivt, og påvirker kjemien i cellenes stoffskifte. En del viktige værpulser som utløser epilepsi og værsyke, kommer fra værfronter og har frekvenser nær 4, 6, 8, 10, 12 og 28 kHz. De endrer bl.a. kollagenets gjennomtrengelighet (Baumer & Sönning 2002​). De har også døgnrytmer, og noen blir værsyke når visse signaler uteblir eller blir for mange i forbindelse med væromslag. Dette er «ikke-termiske virkninger».

Eksperimenter viser at cellene trenger disse naturlige elektromagnetiske feltene like mye som de trenger sporstoffer og mineraler fra rent drikkevann. Styresignalene har frekvenser som danner harmoniske overtoner – noen kaller dem «sfærenes musikk». Styrken på disse pulsene er særdeles lav.

Vi overdøver nå disse naturlige feltene med kunstig produserte uharmoniske ELF-pulser som gjerne er 200 millioner ganger sterkere – ofte langt mer, slik målingsdata under viser.

Dette er stråletåka. Den utgjøres nå særlig av signaler fra mobilkommunikasjon, WiFi, radio, TV, osv. Slik kommunikasjon bruker amplitudemodulering – som i nyere digital form kalles pulsmodulering. Selv ved dataoverføring ved høye frekvenser skapes det da samtidig lavfrekvente pulser, i ELF-området, der de naturlige frekvensene er (dipl.-ing. Ralf Dieter Wölfle om pulsing i GSM). Mønstrene med ELF-pulser er dels faste, med mønstre avhengig av brukt teknologi, dels fullstendig uforutsigbare.

Hensikten med 5G-, 6G- og 7G-teknologiene er å øke kapasiteten for å kunne øke informasjonsmengden. Det er ensbetydende med å øke pulsingen, som betyr enda mer overdøving av naturens og livets styringssignaler.

Vanlige intensiteter:

  • fra mobilbasestasjoner, målt i Freiburg i 2019: 4 500 – 9 900 µW/m2
  • naturlig bakgrunnsstråling / værpulser: rundt 0,00000005 µW/m2, dvs. 0,5×10⁻⁷µW/m2

Stråletåka er i disse tallene 198 milliarder ganger sterkere enn værpulsene, og den kan ofte være enda langt sterkere enn dette i en vanlig by. Den betydelige virkningen av selv så svake værpulser på kort og på lang sikt viser at å sette grenseverdier utfra signalets styrke alene, betyr å sette grenseverdiene etter en i denne sammenheng liten og uvesentlig side: signalene påvirker selv om de er usannsynlig svake.

Videoen illustrerer således omfanget på denne gigantiske miljøforurensningen som så godt som alt liv på Jordas overflate nå utsettes for til enhver tid, men støyen fra stråletåka kan selvsagt ikke forsterkes til realistisk nivå i forhold til «sfærenes musikk». Styrkeforskjellen er større enn mellom et musepip og en jumbojet på nært hold.

Hva du hører på videoen

Fram til 1:50​ hører du et faktisk, historisk opptak av værpulser. 

Bare på få steder uten dekning er det fortsatt mulig å gjøre slike opptak uten meget komplisert signalfiltrering. Opptaket har vi velvilligst fått av Werner Hengstenberg. Han gjorde det i 1996 på øya La Palma ved hjelp av et måleinstrument som han selv hadde utviklet.

Fra 1:50​ hører du stråletåka i et boligområde i Freiburg i desember 2018. Opptakene ble gjort med et tilsvarende måleapparat for høye frekvenser hjemme hos Hengstenberg.

Virkningen av ELF-pulser på epifysen

Tidlig på 1990-tallet var det slått fast at selv svært svake, lavfrekvente elektromagnetiske vekslende felt har biologisk påvirkning. Slike felt har direkte innflytelse på ioner som er elektrokjemisk delaktige i stoffskiftet, og i signalering inne i celler.

Disse såkalte «ikke-termiske virkningene» har vært undersøkt i en del svært interessante, tidlige studier. De viser at slik eksponering har en betydelig evne til å blokkere funksjoner i epifysen, som ligger midt inni hjernen (Liste over forskningsstudier).

Denne kjertelen er også kjent som konglekjertelen (glandula pinealis), og pinealorganet (corpus pineale). Den er mindre enn en ert.

Epifysen produserer lykkehormonet serotonin, og hormonet melatonin som regulerer søvnrytmen og er en av de viktigste cellebeskyttende antioksidantene. Melatonin spiller også en rolle for risikoen for kreft: Svekket produksjon hemmer reparasjon av DNA-skader som naturlig oppstår hver dag.

Det er knapt kjent at under visse forhold skaper epifysen også molekylet DMT. Sjamaner drikker det i form av ayahuasca (Barker 2018).

Kroppens eget DMT styrker i betydelig grad vår várhet for omgivelsene og for oss selv. DMT gjør, alt etter mengden, at våre følelser og sanseinntrykk blir mye mer intense og oppleves som svært dype, formbare og levende. DMT-mangel fører derimot til emosjonell utflating og svekkede sanseinntrykk (Berstecher 2021).

Om DMT:

Steven A. Barker 2018. N, N-Dimethyltryptamine (DMT), an Endogenous Hallucinogen: Past, Present, and Future Research to Determine Its Role and Function, Front. Neurosci., 06 August 2018, https://doi.org/10.3389/fnins.2018.00536https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fnins.2018.00536/full

Wallach JV. Endogenous hallucinogens as ligands of the trace amine receptors: a possible role in sensory perception. Med Hypotheses. 2009 Jan;72(1):91-4. doi: 10.1016/j.mehy.2008.07.052. Epub 2008 Sep 20. PMID: 18805646, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/18805646/.

Om pulsing (amplitudemodulering og pulsmodulering):

Pulsing i GSM-systemet: Dipl.-Ing. Ralf Dieter Wölfle: Die hochfrequente Pulsung beim GSM-System, https://mberstecher.de/Die%20hochfrequente%20Pulsung%20beim%20GSM.pdf, hentet fra http://www.ralf-woelfle.de/elektrosmog/redir.htm?http://www.ralf-woelfle.de/elektrosmog/technik/gsm_puls.htm

Prof. Dr. Karl Hecht. Die Wirkung der 10-Hz-Pulsation der
elektromagnetischen Strahlungen von WLAN auf den Menschen, diagnose:funk, Brennpunkt, Ausgabe Mai 2018, , https://tinyurl.com/y3sha5ho, omtalt på norsk i bloggpost 11.04.2019

Schumann-resonans og værpulser:

Erfahrungsbericht Schumann-Simulator: http://www.highresmac.de/esoterischer-flurfunk-kemp-elektronik-schumann-resonanz-plug/

Sönning, Walter: Wetterfühligkeit und Elektrosensibilität, Forschungsbericht, Kompetenzinitiative zum Schutz von Mensch, Umwelt und Demokratie e.V., Oktober 2013, https://kompetenzinitiative.com/wp-content/uploads/2019/08/ki_fb_soenning_wetterfuehligkeit_okt13.pdf

Baumer, Hans und Sönning, Walter: Das natürliche Impuls-Frequenzspektrum der Atmosphäre (CD-Sferics a.t.B.) und seine biologische Wirksamkeit, upublisert, PDF-notat, 2002, 47 sider, https://einarflydal.com/wp-content/uploads/2017/03/baumersc3b6nning-das-natc3bcrliche-impuls-frequenzspektrum-der-athmosphc3a4re2002.pdf

Baumer, Hans: «Sferics – Die Entdeckung der Wetterstrahlung», Rowohlt, 1987, ISBN 3498004875

Studier av biologiske «ikke-termiske» virkninger:

Kleinheubacher Berichte Band 35 (1992), Deutsche Bundespost Telekom Forschungsinstitut, (PDF), foredrag fra URSI-samling i 1991, relevante artikler samlet her: https://kurzelinks.de/3x9s

Ulrich Warnke und Peter Hensinger: Steigende „Burn-out“- Inzidenz durch technisch erzeugte magnetische und elektromagnetische Felder des Mobil – und
Kommunikationsfunks, Forschungsbericht, Kompetenzinitiative zum Schutz von Mensch, Umwelt und Demokratie e.V., Januar 2013, https://kompetenzinitiative.com/wp-content/uploads/2019/08/Burn-Out-Broschüre_2013.pdf

von Klitzing, Lebrecht: Der „oxidative Stress“ –ein Ausflug in die Zellphysiologie, bloggpost, https://umweltphysik.com/startseite/medizinphysik/oxidativer-stress/

Lydopptak:

Werner Hengstenberg, La Palma, 1996. Artikkel om Hengstenberg: https://www.scribd.com/document/382578173/Werner-Hengstenberg-und-der-Wechselstromdrache#from_embed.

Del dette:

  • https://platform.twitter.com/widgets/tweet_button.6e189c4f2b6d88c453045806323cdcf3.en.html#dnt=false&id=twitter-widget-0&lang=en&original_referer=https%3A%2F%2Feinarflydal.com%2F2021%2F02%2F15%2Fher-kan-du-lytte-til-sfaerenes-musikk-og-til-straletaka%2F&size=m&text=Her%20kan%20du%20lytte%20til%20%22sf%C3%A6renes%20musikk%22%20-%20og%20til%20str%C3%A5let%C3%A5ka!&time=1613385486736&type=share&url=https%3A%2F%2Feinarflydal.com%2F2021%2F02%2F15%2Fher-kan-du-lytte-til-sfaerenes-musikk-og-til-straletaka%2F&via=einarflydal
  • https://www.facebook.com/v2.3/plugins/share_button.php?app_id=249643311490&channel=https%3A%2F%2Fstaticxx.facebook.com%2Fx%2Fconnect%2Fxd_arbiter%2F%3Fversion%3D46%23cb%3Df3d9564567414%26domain%3Deinarflydal.com%26origin%3Dhttps%253A%252F%252Feinarflydal.com%252Ff1a6551a89c9584%26relation%3Dparent.parent&container_width=0&href=https%3A%2F%2Feinarflydal.com%2F2021%2F02%2F15%2Fher-kan-du-lytte-til-sfaerenes-musikk-og-til-straletaka%2F&layout=button_count&locale=nb_NO&sdk=joey
  • E-post
  • Skriv ut
  • Share

Kategorier: artikkel Stikkord: amplitudemoduleringELFforurensninghelsemiljøpulsingpulsmoduleringSchumann-frekvensenSchumann-resonanssfericsstråletåkastrålingværpulserværstråling

Legg igjen en kommentar