PST ber om lovendring for å registrere deltagere på nettfora

Politiets sikkerhetstjeneste ønsker lovhjemmel til å samle og systematisere data fra chattegrupper, blant annet for å identifisere personer bak anonyme, ekstreme ytringer.

Publisert:I går 18:08

– I noen av disse chatte-foraene er det ukjente profiler som gir uttrykk for ulike holdninger vi definitivt bør titte nærmere på. Hvis vi ikke vet hvem de er, så må vi prøve å finne det ut, sier PST-sjef Sjøvold til VG.

– I denne sammenhengen trenger vi å lagre dataene, legger han til.

Men dagens lovgivning hindrer politiets etterretningstjeneste å lagre og systematisere for å finne ut hvem som står bak.LES OGSÅPSTs trusselvurdering: – Trusselen fra ekstreme islamister skjerpet

Intensjon og kapasitet

PST ønsker å identifisere de som oppfordrer til vold, og som kan ha intensjon og kapasitet til å kunne begå straffbare handlinger.

– Er det slik at Facebook kan erverve mer kunnskap enn PST har fullmakt til?

– Jeg tror du er inne på noe der, svarer Sjøvold, men legger til:

– PST har store fullmakter Vi har de mest inngripende fullmaktene i landet til å gripe inn mot enkeltpersoner vi kjenner til. Utfordringen er å finne den ukjente, sier PST-sjefen.

Anonyme hyllet moske-angrepet

Etter terrorangrepet mot moskeen i Bærum i 2019, kom det raskt opplysninger om at terror-dømte Philip Manshaus hadde postet tekster på høyre-ekstreme nettfora.

ÅSTEDET: Her klarte medlemmer av Al-Noor Islamic Center i Bærum å overmanne Philip Manshaus under angrepet i 2019. Manshaus ble senere dømt for terrorangrepet, samt drap på sin søster, til 21 års forvaring. Foto: Frode Hansen

I timene etter terrorangrepet i Bærum ble angrepet kommentert. Noen anonyme profiler uttrykte blant annet skuffelse over at ingen i moskeen ble drept.

Gjeldende lovgivning gir ikke mulighet for PST å samle slike data – bortsett fra i konkrete straffesaker der det fra før er skjellig grunn til mistanke.LES OGSÅPersoner som «heiet» på Manshaus på nett oppga å være norske

Mappe-basert lovgivning

Hans Sverre Sjøvold går langt i å si at PSTs lovgivning er basert på papir og mapper, og ikke dagens digitale virkelighet:

– PSTs fullmakter ble rammet inn etter de tøffe åra for tjenesten tilbake på 90 tallet, hvor dette med mapper var et begrep. I dag ser vi at all info er digital. Det vi har påpekt, er å få noe større fullmakt til å lagre data fra åpne kilder, sa han på mandagens felles presentasjon av trusselvurderingene fra Etterretningstjenesten, PST og Nasjonal Sikkerhetsmyndighet, NSM.

– Lovgivning er faktisk noe av det viktigste vi jobber med om dagen, la Sjøvold til, på VGs spørsmål.LES OGSÅE-tjenesten: Høyreekstreme i Europa hyller kongress-angrepet

Mæland: bekrefter PST-diskusjon

Justisminister Monica Mæland bekrefter overfor VG at hun snakker med PST om de gjeldende fullmaktene til den hemmelige tjenesten:

– PST har problematisert at lovverket ikke er modernisert i tråd med ny teknologi, og at det adgangen til å samle informasjon fra åpne kilder er problematisk, sier Mæland til VG.

– Jeg har bedt PST jobbe fram et grunnlag. Så skal vi ta en vurdering i regjeringen, og eventuelt gå til Stortinget. Vi skal ha moderne og hensiktsmessige lover, derfor må vi være villige til å ta denne debatten. Så kan vi velge å endre lovgivningen, eller la det være, i lys av risikoen. Men PST skal uansett tydelig holde seg innenfor grensene, legger hun til.

Monica Mæland avviser sammenligningen med Facebook:

– Det er helt frivillig for deg og meg å være på Facebook. Der er det en forskjell i forhold til hva en stat kan gjøre overfor egne borgere. VI skal ha et regelverk som beskytter oss, men som også tar hensyn til at vi bor i en rettsstat med vern for det enkelte menneske, sier justisministeren.

Men krav til lagring av IP-adresser kan komme raskere på plass enn lagring fra åpne nett-kilder: Regjeringen har nylig hatt på høring et forslag om å innføre en plikt for tilbydere av ekomtjenester til å lagre IP-adresser, slik at politiet kan få tilgang til IP-adressene for å bekjempe alvorlig kriminalitet.

– Der vil vi fremme et forslag til Stortinget, sier Mæland.

Lov satt på vent

Også E-sjefen Nils Andreas Stensønes og NSM-sjef Kjetil Nilsen varslet om utfordringer med lovverket på dagens pressekonferanse:

** E-tjenesten fikk ny rammelov i fjor. Der åpnet Stortingets flertall for at E-tjenesten bygge et såkalt digitalt grenseforslag med tilrettelagt innhenting av all datatrafikk til og fra utlandet. Men etter flere dommer i EU-domstolen er lovhjemmelen for tilrettelagt innhenting lagt på is på ubestemt tid.

** NSM, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, har for sin del bedt om en avklaring i sikkerhetsloven for når plikten for privat sektor til å melde inn data-angrep skal inntreffe. De ønsker også å få vurdert rekkevidden av sin egen taushetsplikt.Publisert:Publisert: 08.02.21 kl. 18:08

Legg igjen en kommentar