Tønsberg

1 Nr. 1 Mars årgang Medlemsblad for St. Johanneslogen St. Michael til det lysende Kors Logesalens egyptiske utforming Side 8-9 En frimurers pilegrimsferd Side 12-14

2 ST. MICHAEL Medlemsblad for St. Johanneslogen St. Michael til Det Lysende Kors Frimurerlogen Postboks 113, 3101 Tønsberg Tlf e-post: REDAKSJON Ansvarlig redaktør: OM Svein Hansen Redaktør: Einar Chr. Erlingsen Tlf Mobil e-post: Redaksjonsråd: Arne Harald Christensen Tlf Mobil: e-post: Frode Thomas Sivertsen Tlf Mobil: e-post: Odd Ø. Meyer Tlf Mobil: e-post: Layout/repro/trykk: Digital Grafiske AS Tlf LOGENS KONTAKTPERSONER OM Svein Hansen Røsslyngveien 36, 3173 Vear Tlf Mobil: e-post: CM Olav Røgeberg jr. Edv. Munchsgt Åsgårdstrand Tlf e-post: Logens sekretær Syvert Langås Klipperveien 6, 3122 Tønsberg Tlf Den norske Frimurerorden Nedre Vollgt. 19, 0158 Oslo Tlf e-post: Nettadresse: Forsiden: Denne vakre kopien av et bysantisk ikon viser St. Michael og ble overrakt på vår loges Høytidsdag av Kjell Danielsen, som hadde fått laget det i Bulgaria. (Foto: Frode T. Sivertsen) Artikler og innlegg står for forfatterens egen regning og representerer ikke nødvendigvis logens eller redaksjonens syn. Vi har fortsatt et arbeid å gjøre Året er allerede noen måneder gammelt. Årsberetning og regnskap for 2008 er fremlagt. Begge forteller om en aktiv loge med god søkning, stor virksomhet og spennvidde. Økonomisk gikk regnskapet med kr i overskudd. Dette har sin bakgrunn i sterk styring, uten at dette har gått utover investeringer eller logens drift. Vi nedbetaler vårt lån og vi kan begynne å bygge opp våre fond igjen etter de store påkostningene vi hadde i 2006 og Huskomiteen har fastsatt hva som skal gjøres med bygget i Mye skal foretas og jeg nevner ny strømtavle til en av forretningene, bedre strømtilførsel og ny innredning til sekretariatet. Både der og i peisestuen må det males. På annet sted i bladet kan du lese om muligheter for å finne fugl i peisestuen. Nå er det ikke bare det som skal avdekkes, men vi skal også forsøke å finne de opprinnelige fargene fra 1926, og ta stilling til montre og annen innredning. Det er riktig å bruke midler på konsulentvurdering før vi tar til med malerarbeidene. Når denne foreligger får vi ta stilling til hva vi vil, og hva vi har økonomiske muligheter til. Etter at avtalen var sluttet viser det seg at vår konsulent er den samme Ordenen benyttet ved oppussingen av Armigeralsalen i Stamhuset. Dette året skal også bidra til å gi økt frimurerisk kunnskap til oss alle. I et Stifter søker plass aldeles vinterlig snøvær møtte 38 frem i januar til lørdagsseminar. Imponerende. To av logens medlemmer tok oss med på en vandring i vår egyptisk dekorerte logesal. Dette kan du også lese om på annet sted i bladet. Siste del av kåseriet tok for seg det rituelle rom og utstyr, slik det innredes når vi har våre møter. Denne kunnskap kan du bare få ved å delta på møtene, snakke med brødrene, eller gjennom biblioteket. Det fortsatte med en instruksjonsloge i februar, hvor Innførende Brødre og Ceremonimester på en særdeles levende og instruktiv måte fortalte hvordan de tar imot en ny fremmed søkende. Dette ble fulgt opp av Taleren. Gjennom logemøtene, instruksjonsmøter i mai og lørdagsseminar i oktober vil nye emner bli tatt opp. Idet dette skrives er det klart at det på grunn av sykdom også vil bli foretatt valg på Delegert Mester for 2010 på første høstmøte, noe som betyr at møtet bør bli en Instruksjonsloge. Vi har en arv i vår bygning, men også i vår frimureriske tanke og idé. Arbeidet som må til for at begge disse forhold skal utvikles har gode vilkår i vår loge. Jeg takker alle medlemmene for helhjertet innsats, på alle felter og i alle oppgaver. Fortidens arv skal VI ta vare på. Fremtiden skapes, ved OSS – i dag. Svein Hansen Ordførende Mester Vår loge har søkt Tønsberg kommune om å sette opp bysten av vår første Ordførende Mester Nils Riddervold Jensen utenfor selve logebygningen. Riddervold Jensen ( ) var leder for frimurerne i Tønsberg i hele 34 år, inklusive den viktige tiden da logebygningen ble reist. Han var en meget respektert mann, og var både stortingsrepresentant og tilknyttet Tønsberg Gymnas som lærer, adjunkt, overlærer og rektor i 46 år. Bysten som ønskes plassert på den halvsirkelformede plassen foran logebygningen i Øvre Langgate ble laget av byens fremste billedhugger, Carl E. Paulsen, på oppdrag fra Tønsberg Træplantningsselskab i Opprinnelig sto den foran gymnaset, men havnet på kommunens lager på Kilen da skolen ble revet. På bakgrunn av Riddervold Jensens store innsats for vår by, også ved å få reist dette vårt praktbygg, synes vi det er naturlig at hans byste får sin endelige plassering her, sier Ordførende Mester Svein Hansen. Søknaden er p.t. til behandling i kommunens skulpturkomité. Nils Riddervold Jensen 2 St. Michael Nr

3 fra vårt virke Avslører en av logens «hemmeligheter» Et gammelt foto i forrige utgave avslørte en «hemmelighet» som de færreste av dagens medlemmer har sett. Nå skal den fram i lyset igjen. Tekst: Einar Chr. Erlingsen FOTO: Frode T. Sivertsen Et bilde fra logens peisestue, tatt under den tyske okkupasjonen avslørte at det i veggfeltets øverste del opprinnelig har vært en frise som viser fugler i en kvistskog. Etter alt å dømme ble denne overmalt i 1961, da det foregikk et omfattende oppussingsprosjekt. Bildet tente min interesse, sier Ordførende Mester Svein Hansen. Ettersom tiden snart er inne til å foreta en ny opppussing fant jeg det betimelig å be om en ekspertuttalelse om hva som eventuelt kan gjøres for å bringe frisen fram i dagen igjen. Dermed fikk logen i mars besøk av NIKU (Norsk Institutt for Kulturminneforskning), representert ved malerikonservator Jørgen Solstad, som sammen med OM og huskomiteens formann Øivind Jacobsen kikket nærmere på de overmalte feltene. Å frigjøre den underliggende malingen i sin helhet vil antagelig bli en både omfattende og kostbar affære, mente Solstad, som i første omgang anbefalte å undersøke et mindre felt. Dette kan i neste omgang SKJULT MØNSTER: OM Svein Hansen, huskomiteens leder Øivind Jacobsen og NIKUs representant Jørgen Solstad under inspeksjonen av peisestuens skjulte fuglefrise. eventuelt tjene som mønster for en oppmaling av hele frisen. Og nettopp det ble konklusjonen på møtet med NIKUs representant, som i en ukes tid i løpet av våren vil bidra til å avsløre denne delen av vår loges «hemmeligheter». I neste omgang får vi så ta stilling til hva vi videre gjør. Nå er vi veldig spente på hva som måtte dukke opp, sier Svein Hansen. Ordenens nye nettsider Å surfe på internett er i dag like vanlig som å lese i avisen eller høre på radio. Også frimurerordenen har fornyet sine internettsider, og framstår nå med tidsriktig design. Det er enkelt å finne fram, både for våre medlemmer og for utenforstående. Ordenens internettadresse er Her finner du også vår egen loge som underavdeling under St. Johanneslogene. Her vil vi forsøke å holde dere oppdatert med både dagsaktuelle hendelser, kontaktopplysninger og mer omfattende artikler. Slik finner du fram: Logg deg inn på velg St. Johannesloger, og deretter Nr 18 for St. Michael til det lysende Kors. Ved å trykke på skjoldene enten for Den Norske Frimurerorden eller Logene kommer du tilbake til forsiden. St. Michael Nr

4 fra vårt virke Ny mappe til nye medlemmer Logens informasjonsutvalg kunne på logens høytidsdag presentere den nye mappen for recipiender. Besøk til Leoparden 23. februar besøkte vi vår moderloge, St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard. Besøket var det 36. i rekken siden denne tradisjonen startet i Vårt nye I gradsmedlem Ken Henry Johnsen fikk æren av å være førstemann som mottok den nye informasjonsmappen. Den har gjennomgått betydelige endringer både inn- og utvendig, sammenlignet med sin forgjenger. Logenavn, logo og motto er trykket i gull på kongeblå fløyel på omslaget, men det er nok i mappens innhold at de største forandringene er å spore. Det er over 20 år siden innholdet sist ble revidert, sier informasjonskomiteens leder, Delegert Mester Arne Harald Christensen. Mye har skjedd siden dengang, så vi følte at tiden var inne for en fornyelse. Det har det definitivt blitt. Foruten Ordførende Mesters hilsen til recipienden inneholder mappen også en orientering om logemøtene og biblioteket, samt en fyldig historisk oversikt. Helt nytt er en avdeling med praktisk informasjon, etter alfabetiske stikkord. Hovedhensikten med fornyelsen er å gjøre det lettere for nye medlemmer å finne seg til rette i logen, sier Christensen. Øvrige medlemmer av informasjonsutvalget er Einar Chr. Erlingsen, Odd Ø. Meyer og Frode T. Sivertsen. Leoparden var vår loges fadder da vi i 1926 gikk fra å være broderforening til å bli egen St. Johannesloge. Vår Ordførende Mester Svein Hansen filosoferte litt rundt begrepet «moderloge» i sin hilsningstale ved taffelet. Med bare menn i våre rekker hadde det kanskje vært mer naturlig å bli benevnt «faderloge». Kan dette ha sammenheng med at vi alle har bare én Far, mens det er mødrenes gledelige plikt å bære fram nytt liv, og derved også nye loger? Som sedvanlig ble vi tatt hjertelig og broderlig imot i den vakre Armigeralsalen med kaffe og wienerbrød. Fra St. Michael tdlk var vi 31 medlemmer, inklusive to PÅ VISITT: Her er en glad gjeng fra St. Michaels kor, som bisto med sang under et flott førstegradsmøte. Det var flere yngre medlemmer som benyttet anledningen til å besøke stamhuset, museet og våre venner i Leoparden for første gang. (FOTO: FRODE T. SIVERTSEN) fra andre loger som bor i Tønsberg. Den alltid velvillige bussjåfør Dag Sanne stilte med kjøredoning og fraktet oss stødig tur – retur, som han har gjort ved et utallige tidligere anledninger både til Oslo og Linköping. Og vikarierende ceremonimester Frank Gran hadde full kontroll med opplegget og skjema. Vi minner om… at turen til vår vennskapsloge St. Jacob i Linköping nå nærmer seg. Avreise med buss fra Tønsberg kl fredag den 17. april. Beregnet ankomst Linköping er kl , hvor det venter en varm velkomst og middag med damer om kvelden. NY MAPPE: Frode T. Sivertsen viser frem det elegante omslaget på den nye mappen som heretter vil bli overrakt våre recipiender. (FOTO: EINAR CHR. ERLINGSEN) Lørdag 18. april er det guidet formiddagstur i byen. Om ettermiddagen følger logemøte for herrene og sjokoladesmaking for damene, før alle igjen samles til felles middag om kvelden. Søndag 19. april venter en herlig frokost før hjemreisen. Alle medlemmer, med eller uten følge, er hjertelig velkommen til å melde seg på. Her er det lagt opp til flotte opplevelser og et uforglemmelig besøk til våre gode, svenske venner. Husk påmelding til CM Olaf Røgeberg jr., mobil , e-post: – eller på utlagt liste i logen. 4 St. Michael Nr

5 fra vårt virke Stilfull feiring av vår Loges høytidsdag 135 medlemmer, inklusive en lang rekke prominente gjester med Ordenens Rentemester Knut Falkenberg i spissen deltok i feiringen av vår Loges høytidsdag den 2. mars. Kvelden ble som seg hør og bør et skikkelig høydepunkt i vårt logeår. Den gallakledte forsamlingen startet på vanlig måte med I gradsmøte og sverdparade for Ordenens Rentemester Knut Falkeberg, før øvrige offisielle gjester ble ledsaget inn i salen på foreskrevet måte. Også våre danske venner i Sankt Laurentius i Roskilde beæret oss gjennom tilstedeværelsen av sin Ordførende Mester Mogens Hansen og ytterligere to fra hans loge denne festaftenen. Etter opptaket av aftenens recipiend, Ken Henry Johnsen, ble I gradsmøtet avsluttet med vakker sang av vårt eget logekor. Deretter fulgte det høytidelige taffelet med en lang rekke taler og hilsener. En spesiell overraskelse sto vårt eget X grads medlem Kjell Danielsen for da han overrakte vår loge ved Ordførende Mester Svein Hansen et ikonbilde av St. Michael. Anledningen var at Danielsen ble tatt opp som recipiend på høytidsdagen for 31 år siden. Bildet var opprinnelig tenkt overrakt på høytidsdagen ifjor, men på grunn av reise kunne dette ikke skje. Ikonet er en kvalitetskopi av en original fra bysantinsk tid, malt i Bulgaria på gammelt treverk på Danielsen initiativ. HØYTIDSDAG: Ordførende Mester Svein Hansen, 31-årsjubilant Kjell Danielsen og Ordenens Skattmester Knut Falkenberg med ikonet av St. Michael. (FOTO: EINAR CHR. ERLINGSEN) Besøk fra våre danske venner Ordførende Mester Ole Mogens Hansen fra St. Johanneslogen St. Laurentius i Roskilde deltok på vår Høytidsdag i mars. Med i sitt følge hadde han også logens Deputerte Mester og Ceremonimester. Grunnen til besøket var en invitasjon fra vår loges OM Svein Hansen for å samtale om hvordan kontakten mellom våre loger skal være. Et slikt møte fant sted samme dag. Fra St. Michael møtte foruten vår loges Ordførende Mester også 2. Delegert Mester, Ceremonimester, Sekretær og formann i Sangkoret. I felles forståelse ble det fastslått at det ikke skal opprettes Vennskapslogeforbindelse med alt hva dette innebærer av invitasjoner, utvekslinger, faste møter og besøk. Kontakten begrenses til at sangkorene og andre grupper kan delta i de respektive logers møter etter forhåndsavtale mellom de Ordførende Mestere. Vi tror at en slik kontakt vil være til berikelse for alle parter. Dermed er det St. Jacob i Linköping som er vår eneste Vennskapsloge. Ved besøk til denne vil våre damer være med, og vi vil se de svenske ledsagerne her hos oss. Avgjørelsen om å begrense antall vennskapsloger til én er i samsvar med Ordenens Utenlandskontors anbefaling. Ukentlige aktiviteter Mandager Logemøter I og II grad: kl Logemøter III grad: kl Tirsdager «Knuts kaffesamling» i biblioteket, inngang Møllegaten: kl Ordførende Mester treffes de fleste tirsdager under kaffesamlingen Torsdager Sekretariatet betjent: kl (3. etasje, inngang Kammegaten – bruk dørklokke) Frimurernes Sangforening øver om kvelden Lørdager Biblioteket åpent: kl (inngang Møllegaten) Du er alltid broderlig velkommen! St. Michael Nr

6 NYE BRØDRE Gard Milton Etternavnet deler vårt nye medlem med Drillos tidligere engelske klubb, men i fritiden er de snarere båtlivet som ligger hjertet nærmest for Gard Milton (52). Han ble tatt opp under Julelogen den 8. desember ifjor, og har vært med på hvert eneste I gradsmøte etterpå. Interesse for logearbeid har han blant annet fått gjennom sine faddere, Finn Espen Falkenberg og Roar Lunde Gjessing. Gard Milton er født i Tønsberg, og nå bosatt på Nøtterøy. Han arbeider i en koordinerende stilling innen salg og markedsføring, rettet mot Norgesgruppen. Til daglig arbeider han i Tønsberg, men med «Oslo-dag» hver tirsdag. På fritiden bruker han mye av tiden på familiens hytte i Bogen i Stokke, og i båt i skjærgården med fiske og andre former for båtliv. Når man bor som vi gjør med skjærgården like utenfor er det bare å ta med seg termosen og ta turen utpå for å oppleve den herlige naturen som omgir oss, sier han. NYTT MEDLEM: Gard Milton med sine faddere Finn Espen Falkenberg (til venstre) og Roar Lunde Gjessing. (FOTO: FRODE T. SIVERTSEN) Pål Hansen Pål Hansen (50) ble årets første recipiend da han den 12. januar ble fulgt inn i vår loge av sine faddere Gustav Østmann og Per Ove Width. NYTT MEDLEM: Pål Hansen med sine faddere, Per Ove Width (til venstre) og Gustav Østmann. (FOTO: FRODE T. SIVERTSEN) Merkedagene har kommet tett for Pål Hansen i det siste. Først da han ble tatt opp i vår loge i begynnelsen av januar, dernest da samferdselsminister Liv Signe Navarsæte to måneder senere tok det første spadetaket på nytt dobbeltspor Barkåker – Tønsberg. Vårt nye medlem er nemlig ansvarlig for salg og markedsføring på Vestfoldbanen, og svært fornøyd med at den lenge etterlengtede utbyggingen nå er i ferd med å bli en realitet. Om bakgrunnen for å søke til frimureriet sier han: Tanken har modnet hos meg et års tid. Jeg opplever at jeg har et godt liv, og føler at frimureriet kan bidra til å gjøre det enda rikere. Jeg er blitt tatt imot med både varme og godt kameratskap og gleder meg til fortsettelsen. Født på Tjøme, oppvokst på Nøtterøy og nå bosatt i Tønsberg er det ikke så rart at skjærgårdslivet er kjært for vårt nye medlem. Båten har han liggende ute hele året, og benytter de fleste anledninger til å ta turen utpå for å fiske når tiden tillater det. Jon Alfred Stensønes Selv om han ikke lenger er bosatt i Tønsberg valgte Jon Alfred Stensønes (34) å bli medlem av St. Michael da han ble tatt opp som frimurer den 9. februar. Vårt nye medlem er vokst opp i Tønsberg, og føler fortsatt stor tilknytning til byen. Han har familie her, og hans faddere Asbjørn og Eigil Ringstad er mangeårige medlemmer av vår loge. Derfor falt det naturlig å søke meg til St. Michael, selv om jeg som følge av min nåværende bo- og arbeidssituasjon neppe greier å komme så ofte på møtene i Tønsberg, sier Jon, som regner med at hans hovedkontakt med frimureriet i de nærmeste årene vil foregå gjennom St. Johanneslogene i Oslo og på Ski. Vårt nye medlem driver to kafeer og en kaffebar på Kolbotn. Han har tidligere fartstid som aktiv fotballspiller på Eik og i Tønsberg Fotballklubb, hvor han spilte på A-laget. Jon A. Stensønes er gift og har to sønner. Det meste av fritiden går til gjøremål sammen med familien, som jeg prioriterer svært høyt. Ut over dette gleder jeg meg til å bli bedre kjent med frimureriet, sier han. NYTT MEDLEM: Jon A. Stensønes med sønnene Theodor og Tidemann. (FOTO: PRIVAT) 6 St. Michael Nr

7 NYE BRØDRE Ken Henry Johnsen Fritiden kommer heretter til å preges av tre f er for vårt nye medlem Ken Henry Johnsen: familien, fotballen og frimureriet. Jan Samuelsen Vårt nye medlem er «halvpendler» og tilbringer halve uken på Vikersund, men er bosatt på Nøtterøy. Ledsaget av sine faddere og kolleger Frode Thomas Sivertsen og Frank Gran ble vårt nye medlem tatt opp på vår loges høytidsdag den 2. mars, og ble dermed også den første til å motta den nye, vakre informasjonsmappen. Opptaket ble en uforglemmelig opplevelse, kanskje spesielt på grunn av den store varmen jeg følte at jeg ble mottatt med, sier vårt nye medlem. Ken Henry Johnsen er politimann i den alminnelige verden, hvor han er tilknyttet Ordensavdelingen i Tønsberg. Han er født i Larvik, men vokste opp i Husvik og bor nå på Nøtterøysiden av byen. Han er gift og far til en jente på 11 og en gutt på 9. Ken Henry Johnsen er i tillegg én av 14 fotballdommere som er godkjent for å dømme i den norske eliteserien. Det innebærer en god del reising, blant annet sto han på farten til en runde med sesongforberedelser ved Fotballforbundets treningssenter i Carthagena i Spania da vårt intervju fant sted. Han er også en dyktig skytter, og driver endel skyteopplæring internt i politiet. Nå gleder han seg også til å bli nærmere kjent med logen og dens medlemmer: Jeg har lenge vært interessert. Min bestefar var medlem av Loge St. Olav i Larvik, det har nok bidratt til min interesse for logearbeid, sammen med mange fruktbare samtaler med mine faddere Frode og Frank, sier han. NYTT MEDLEM: Jan Samuelsen med sine faddere, Inge Thorstensen (til venstre) og Bjørn Willy Drangevåg. (FOTO: FRODE T. SIVERTSEN) Det var samtaler med gode og nære venner som vakte min interesse for logemedlemskap. At en onkel i sin tid var medlem bidro nok også. Samtalene klargjorde at frimureriet er et område for personlig utvikling som virker veldig tiltalende på meg, forteller Jan Samuelsen (62). I den alminnelige verden har han i hele sitt yrkesaktive liv vært tilknyttet undervisningssektoren; som lærer, rådgiver og rektor, en tid også i departement og organisasjonsliv. Idag er han undervisningssjef i sin fødekommune Modum, og har det meste av sin arbeidsuke der. Jan Samuelsen er ivrig friluftsmann, og jakter gjerne på rype og rein om høsten. Om vinteren liker han å ta langrennskiene fatt. Han er tidligere mangeårig medlem av Nøtterøy Kammerkor, et faktum som nok våre brødre i sangkoret allerede har merket seg. NYTT MEDLEM: Ken Henry Johnsen, flankert av sine faddere Frode Thomas Sivertsen (til venstre) og Frank Gran. (FOTO: EINAR CHR. ERLINGSEN) Jon Johnsen Vårt nye VI gradsmedlem Jon Johnsen (74) er adoptert av vår loge fra St. Olaus til den gyldne Murskje, Oslo. Jon Johnsen har allerede bodd i Tønsbergdistriktet noen år som pensjonist. Han kommer opprinnelig fra Mykland på Sørlandet, men har i mange år arbeidet i utlandet. Han har blant annet lang fartstid fra Afrika som L. M. Ericssons stedlige representant i Etiopia og Zambia. Senere begynte han i Norges Eksportråd, og var sine siste 4-5 år som yrkesaktiv handelsråd ved ambassaden i København. Som pensjonist er det blitt «mye kniving», sier vårt nye medlem og utdyper: Jeg er svært opptatt av knivmaking, både som håndverk og historie. Som samler, først og fremst av gamle kniver, er det NYTT MEDLEM: Jon Johnsen har bred internasjonal yrkesbakgrunn og er nå bosatt i Tønsberg, med gamle kniver som interesseområde. (FOTO: FRODE T. SIVERTSEN) utrolig mye man kan finne ut både om knivmakertradisjoner og deres utøvere. Jeg er en flittig besøker på samlinger som jakt-og fiskedagene på Elverum, dyrsku n i Seljord og på knivdagene i Eidsfoss. «Å knive» er verb for meg, og omfatter både å stelle med kniver, samle på dem, tenke på dem og i det hele tatt ha dem som hobby. St. Michael Nr

8 bakgrunn Vår logesal og arven fra Egypt Vi har en logesal som er inspirert av det gamle Egypt. Dette gjør seg synlig i rike dekorasjoner med symboler, figurer og mønstre fra gammel tid, men også i logesalens oppbygning og struktur. Tekst : Marius Imset og Jens Chr. Mikkelsen Logesalens egyptiske utsmykning skal ikke gis frimurerisk tolkning, men gir et bilde av egyptisk mytologi. I januar holdt vi et lørdagsseminar om salen. Artikkelen bygger på den delen av vårt kåseri som tok for seg de egyptiske symbolene. Hvordan salen utstyres til frimurerisk arbeid var en annen del av seminaret, men dette kommer vi naturlig nok ikke inn på her. Fra Egypt til Tønsberg Det gamle Egypt var samlet langs Nilen, som på alle måter var sivilisasjonens kjerne. Egypternes velstand og vekst var et resultat av deres evne til å temme og utnytte vannressursene og de fruktbare elvebankene. Nildalens høye fjell og steile vegger fungerte som geografiske avgrensninger mot øst og vest. Over dalsidene lå himmelhvelvingen som et tak, hvor solen regjerte om dagen og hvor stjernene lyste om natten. Den fruktbare Nildalen ga gode avlinger og et godt grunnlag for utviklingen av en avansert sivilisasjon med skriftspråk, matematikk og avansert teknologi. Egypterne utviklet også kunst og arkitektur som fikk enorm påvirkningskraft på andre kulturer rundt om i verden, helt hit til vår logesal i St. Michael tdl Kors. Det gamle Egypt var delt i to regioner, kjent som det Øvre og Nedre riket. Hva som er opp og ned i denne sammenhengen er ikke orientert i forhold til nord og sør, men i forhold til vannstrømmen i Nilen. Nedre Egypt lå således i nord, hvor Nilen spredte sine forgreninger og formet Nildeltaet. I sør lå det Øvre Egypt, som strakk seg ned til Syene. De to kongerikene ble forent rundt år 3150 f.kr., men hvert land beholdt sine regalia. Gjennom dette ble faraoene kjent som herskeren over de to riker. Som symbol på dette bar han en dobbeltkrone, hvor hver halvdel representerte suvereniteten til de to kongerikene. Lotusen Vi skal nå se litt nærmere på noen av de egyptiske symbolene vi har her i logesalen, og begynner med lotusblomsten, som vi finner i flere varianter som border langs veggene. 8 St. Michael Nr LOTUSGUD: Lotus inspirerte egypternes søyler, som det fremgår av denne illustrasjonen. Lotusen er en blomst som finnes i flere varianter både i Afrika og Østen. I gammel tid i Egypt fantes det to opprinnelige typer av lotusblomsten, den hvite (Nymphaea lotus) og den blå lotusen (Nymphaea cerulea). En tredje type, den rosa lotusen (Nelumbo nucifera) har sine opprinnelser i Østen og ble etterhvert innført fra Persia. Vi finner alle de tre artene i egyptisk kunst, men det var den blå som ble ansett som hellig, og som hadde en svært sentral rolle i den egyptisk mytologien. (En liten parantes her er at ut fra botaniske klassifikasjoner er den egentlig ikke en lotus, men en vannlilje.) I det gamle Egypt var lotusen et symbol på det øvre Egypt, lengst sør i Nildalen. Bladene på blomsten er brede og runde, og selve blomsten er cm i diameter. Blomsten åpner seg om dagen, og lukker seg om natten. Den trekker seg derimot ikke ned under vannspeilet om natten slik det finnes beskrivelser om. Denne myten kan ha opphav i at blomsterknoppen skyter opp til overflaten gjennom en periode på to til tre dager mens den er i vekstfasen. Blomsterbladene har fargetoner fra himmelblått opp mot blåhvitt, med gule toner i midten av blomsten. I den egyptiske mytologien ble den blå lotusen betraktet som svært betydningsfull, da den gjenspeilet solens syklus med dag og natt. Fargene gjenspeiler jo også himmelfargen og den gule solskiven. I logesalen finner vi således lotusblomsten igjen ikke bare i form av avbildninger av blomsten, men også i fargekombinasjonen lyseblått og gull. På grunn av fargene ble da også lotusblomsten i enkelte egyptiske myter identifisert som en beholder – et egg – for solgudene Ra og Atum. Blomsten representerte det gode, det indre livs utfoldelse, rettet mot solen og lyset. Den blå lotusen var også et symbol for gjenfødelse for de gamle egypterne. I Hermopolis mente man at en stor lotus var det første som oppsto av urslammet, og ut fra blomstens beger sprang den guddommelige skaperen som en fager gutt. Vi kan merke oss at blomsten også er å finne i gammel kristen kunst, da ved at Jomfru Maria sitter på en blå lotus, og derigjennom er løst fra all jordisk urenhet og ufullkommenhet. Papyrusen Mens lotusen var et symbol på det øvre Egypt, var papyrusen symbolet på det nedre Egypt, der det høye sivet vokste tett på deltaet rundt Nilens sju utløp. Papyrusplanten vokste tett i sumplandet langs Nilen og i Nildeltaet, og symboliserte urvannet som var alle tings opprinnelse. Det ble også sagt at himmelen hvilte på pillarer av papyrus. På grunn av alle bruksområdene ble planten etterhvert nesten like viktig for Egypts økonomi som kornavlingene.ved siden av det kjente papiret, ble planten brukt til madrasser, til stoler, bord og andre møbler, og til matter, kurver og til båter, slik vi kjenner til i historien om Moses. I tillegg ble papyrus også brukt som mat, medisin og parfyme.

9 bakgrunn PAPYRUS: Planten var hellig for egypterne, og ble brukt til mye annet enn bare å skrive på. Når vi ser på søylene som omkranser logesalen i sør og i nord, ser vi øverst de åpne blomstene som strekker seg mot himmelen, og litt lenger ned lukkede knopper, et tegn på visdom og styrke mot de kalde og ødeleggende vinder som kom fra nord, og som kunne bety dårlige avlinger og uår for Egypt. De egyptiske guder Den gamle egyptiske religionen omfatter et komplekst system av trosforestillinger og ritualer som ble praktisert gjennom en periode på minst 3000 år, fra før de to rikene ble forent og frem til omvendelsen til kristendom. Det egyptiske panteon besto av en rekke forskjellige gudommeligheter som representerte forskjellige krefter i naturen, som ble tilbedt og tilkalt for hjelp gjennom offer og bønn. De forskjellige gudene var mer eller mindre fremtredende, avhengig av tidsperiodene, og mytene forbundet med dem endret seg også over tid. Egypt hadde aldri et helhetlig hierarki med gudommeligheter eller en felles, omforent mytologi, og det ble heller ikke gjort noen innsats for å organisere dette. Den egyptiske religionen hadde imidlertid noen gjennomgående trekk, slik som faraoens gudommelighet. Dette bidro også til å holde riket samlet politisk. Videre hadde egypterne et komplisert trossystem knyttet til livet etter døden, noe som ga opphav til omfattende begravelsesritualer. Det egyptiske tempel De egyptiske gudene ble tilbedt i formelle templer som ble ledet og administrert av prester som handlet på faraos vegne. Templene ble også oppfattet som gudens bolig, og dets funksjon var i like stor grad å betjene gudens symbolske fysiske tilstedeværelse som et sted for tilbedelse. Det var ingen form for prekener eller annen utadrettet aktivitet knyttet til tempelbygningene, innsatsen og aktivitetene var rettet innad, mot å betjene guden og dens behov. Kun på spesielle dager og feiringer ble et skrin med en statue av gudommeligheten brakt ut for offentlig tilbedelse. Vanlige egyptere kunne tilbe private statuer i eget hjem, og forskjellige amuletter ga beskyttelse mot onde krefter. De egyptiske templene ble bygget gjennom en enorm tidsperiode, og har en stor grad av variasjon i både funksjoner og utforming. Mange av templene hadde et stort antall forgårder og forrom. Enkelte templer ble bygget for å ivareta de hellige kongenes liv etter døden, mens andre var knyttet til mytiske gudeskikkelser. De fleste templene hadde en organisert struktur som utviklet seg inn mot en slags tradisjonell planløsning. For eksempel hadde templene knyttet til kongene i det femte dynasti en ytre seksjon og en indre helligdom. Den ytre strukturen besto av et inngangsparti, fulgt av en åpen tempelgård med søylevegger. Ofte var søylene preget med kongens navn og tittel. De nordre søylene ville ha motiver knyttet til guder og symboler for nedre Egypt, mens de søndre ville ha tilsvarende motiver knyttet til øvre Egypt. Lotusen og papyrusens betydning som symboler gjenspeiles også i at de preget utformingen av søylene i templene. De lotiforme søylene hadde gjerne ribbede skaft som representerte stilkene til lotusblomsten, mens den øvre delen kunne avbilde blomsten enten i åpen eller i lukket form. De papyriforme søylene finnes også i flere variasjoner. Noen har et sirkulært tverrsnitt som representerer stilken på en enkelt plante, mens andre har ribbet skaft som igjen henviser til flere planter eller stilker. Også disse søylene kunne ha en øvre del som kunne ha en lukket form som en knopp, eller en åpen klokkeform. I likhet med de gamle egyptiske templer finner vi også i vår egen logesal søyler langs veggene, som holder himmelhvelvingen over oss. Det fantes også andre typer søyler. De kampaniforme søylene var kjennetegnet ved at de hadde blomsterformede topper, slik vi ser på søylene langs veggene hos oss. Noen av de best kjente av disse søylene finnes i det enorme tempelet i Karnak, hvor søyler som representerer papyrusen er plassert i sør, og søyler som representerer lotusen er plassert i nord. Vår egen logesal Vi har nå sett nærmere på en del av de dekorasjoner som gjør vår sal så egyptisk. Vi kan se hvordan våre søyler langs veggene møter himmelhvelvingen i likhet med de egyptiske templene, og også vi har et inngangsparti, en forgård og et symbolsk indre tempelrom. Dette betyr dog ikke at vi benytter et tempel etter egyptisk modell i vårt frimureriske arbeid, selv om det kan se slik ut. Her må vi sette klare skiller mellom hvordan salen er utformet ut fra dekorative hensyn, og hvordan salen er innredet som logerom. LOGESALEN I: Scarabeen symboliserte gjenfødelse for de gamle egypterne. LOGESALEN II: Skarabeen dukker opp på flere steder i vår logesal. LOGESALEN III: Koblingen til det gamle Egypt er hevet over enhver tvil også ved dette ornamentelle søylehodet. LOGESALEN IV: Her er det papyrus som har vært inspirasjonskilden ved utsmykningen. St. Michael Nr

10 fra vårt virke jubilanter 50 år : Morten Arne Skarpaas : Pål Hansen : Gisle Sverre Prøsch : Fred Schandorff Dahl : Roar Ree Kirkevold 60 år : Einar Christian Erlingsen : Harald Jensen : Ivar Egil Corneliussen : Bjørn Willy Drangevåg 70 år : Jorulf Skaug 75 år : Kjell Øivind Husby IN MEMOriam ingen nye brødre forfremmelser II : Jan Tore Larsen : Karl Erik Karlsen : Lasse Rougtvedt : Erik Aas Asphaug : Knut Paulin-Paulsen : Ronny Engbråten III : Jon Harald Espolin Johnson : Carl Erik Fagernes : Tormod Borgen Rogne : Hans-Bartholf Kock-Wintervoll : Tom Morten Nilsen : Jørn Aasland : Odd Arne Grøvo IV/V : Thomas Vigeland : Frank Gran : Ivar Tryggve Mehren : Lars Ringstad VI : Knut H. Ødegård : Claus Borch-Jensen : Thomas Arentz : Marius Imset VII : Oddvar Johannessen : Kjell Bakke : Per Johnny Mathiassen : Inge Thorstensen : Bjørn Willy Drangevåg VIII : Odd Øistein Meyer : Flemming Gauti Wessman IX ingen X : Ingar Reistad : Per Sandvik : Øivind Jacobsen : Syvert Langås : Gard Milton : Pål Hansen : Jon Alfred Stensønes : Ken Henry Johnsen : Jan Samuelsen Lover for den norske frimurerorden FØRSTE KAPITEL 2 Visdommen har som Ordenens grunnvoll oppreist syv hjørnesteiner, hvis styrke befester bygningen, sikrer dens varighet mot tidens forgjengelighet og gjør dens beståen urokkelig under alle omskiftelser. g Stein Graf Regnskap og økonomistyring Postboks Tønsberg Borge & Borge A.s Kilengt. 15, 3117 Tønsberg Tlf Totalleverandør av alt innen bygg Sikrer tak – sparer mye energi Tlf , Bjørnsons vei 13, N-3117 Tønsberg 10 St. Michael Nr

11 annonser Den gode gaven Ønsker du å gi en broder en oppmerksomhet i forbindelse med en spesiell anledning? Se da hva vår egen loge har å tilby! Navnskilt Logemerke Mansjettknapper m/logeemblem Båndklemme Skjorteknapper Slips med vinkelhake og passer Vanter 20.- Div. bøker (varierende pris) Henv.: Sekretariatet St. Michael Nr

12 broderprofilen Min pilegrimsreise PILEGRIM: Jussi Biørn i ørkenen i Syria, et av mange steder han besøkte for å finne historien om sin bestemor. Mange vil kjenne Jussi Biørn fra våre logemøter og som medlem av vår loges sangkor. Mindre kjent er kanskje hans noe uvanlige bakgrunn. For å finne den må vi ta turen til Armenia og Midt-Østen. Tekst og foto: Jussi Flemming Biørn «Armenerne stammer etter egen tradisjon fra Haik, barnebarns barn av Jafed som bosatte seg i landet ved foten av Ararat i det 7. århundre før Kristus. De teller rundt fire millioner sjeler, hvorav 2,1 milloner bor i asiatisk Tyrkia og i europeisk Tyrkia. 1,2 millioner bor i Russland og ca i resten av verden.» Dette og en mengde opplysninger om levesett, sedvaner og reisemåter er beskrevet i Murray s Handbook for travellers, Asia Minor, Transcaucasia, Persia etc., utgitt i London i 1903 av John Murray. Reisehåndboken er bare en liten del av en stor samling brev, dokumenter og fotografier som min bestemor, Bodil Catharina Biørn, etterlot seg. Hun var skipsrederdatter fra Kragerø og pionér i norsk internasjonalt hjelpearbeid. Hun forlot sin familie i Kragerø og et liv i luksus for å arbeide som lege og misjonær i Tyrkia, Armenia og Syria. Hennes kall var utløst av fortellingen om den urett armenerne og kristne led i det osmanske riket, som dengang var inne i sine siste krampetrekninger. 12 St. Michael Nr I bestemors fotspor Jeg forsto at jeg hadde materiale til å fortelle en spennende historie om et stort menneske, ukjent for de fleste. Jeg ønsket å se disse stedene med egne øyne, møte menneskene og snuse inn duftene og kanskje finne spor etter min bestemors arbeid. Jeg reiste til to korte opphold i Syria i 2002 og Deretter, med fire måneders permisjon fra mitt arbeid som energirådgiver forlot jeg Norge 27. januar 2004 for å reise på samme måte som min bestemor. Først med båt til København, så tog gjennom Europa til Istanbul og videre inn i Øst Tyrkia. Jeg var bevisst på at jeg skulle reise langsomt, derfor var fly utelukket. Jeg ville unne meg tid til å fordøye inntrykk, slik at hodet også fikk tid til å følge med. Jeg leste i Murray s rute Constantinople – Smyrna – Ephesus, Kaiseriyeh – Adana – Alexandretta – Hatay og lot meg lede tvers gjennom Tyrkia og inn i Syria til Aleppo og til slutt til Jerevan i Armenia. Jeg satte meg inn i bestemor Bodils reisemåte for hundre år siden og leste: Den måten mange engelskmenn velger å reise på, er å leie en hest til seg selv og ansette en zaptieh eller en dragoman (en godt væpnet, språkmektig livvakt), fortrinnsvis en tyrkisk, levantinsk eller gresk. På den måten lærer man lite om menneskene, seder og skikker. Bedre er det å kjøpe et par hester og så ansette en lokal tjener og lære seg litt av språket. Bestemor lærte seg armensk og tyrkisk. Fra Syria til Kragerø Jeg tok meg gjennom Tyrkia med buss fra sted til sted. Langt øst i landet er det kurderne som er i flertall i dag. Armenerne er borte. Hele tiden var jeg på leting etter noe jeg kunne gjenkjenne fra bestemor Bodils fortellinger. Jeg sugde inn alle inntrykkene. Jeg ville til se innsjøen Van og den legendariske kirken på Ahtamar, men snøen og kulden hindret meg i dette på denne turen. Jeg var nå blitt lei av kalde hotellrom og lengtet til Syria og Aleppo. I Hatay ved grensen til Syria fant jeg en taxi med syriske skilter. US $60 for turen var ok for meg. Jeg ringte Hotel Baron i Aleppo og ba dem varme opp et rom. Turen gikk unna på 3 ½ time, inkludert en 1/2 times venting ved grensekryssingen Bab Hawa. Taxisjåførene har alltid noe å overlevere ved grensen, denne gangen var

13 broderprofilen det to nye dresser og en plastpose med ukjent innhold. I Aleppo følte jeg meg hjemme. Etter mange besøk har jeg fått venner og er kjent i byen. De neste ukene brukte jeg sammen med armenere. De hadde bestemt seg for å lage et minnesmerke til Bodil Biørns ære. Minnesmerket er en stor stein fra Aleppo på 1,8 tonn med bronserelieff som de ville gi Bodils fødeby Kragerø. Den står der i dag, utenfor rådhuset, avduket under en vakker seremoni i slutten av mai Inskripsjonen lyder: Jussi F. Biørn Født 1945 i Stockholm, armensk far og finsk mor Familien flyttet til Norge i 1946 Utdannet i tekniske fag og økonomi. Arbeidet noen år i Flyvåpenet (Mågerø), så innen energibransjen. Strømmegler og rådgiver i Hydro Texaco de siste 15 år, inntil tidligpensjon i 2007 Korsanger i 47 år, blant annet Det norske sjømannskor, Hydro-koret samt vårt eget logekor. Gift med Bjørg Kjærås Biørn, to barn og seks barnebarn. Opptatt i St. Michael , har i dag VIII grad. Her bodde en stor norsk filantrop Misjonær Bodil Catharina Biørn Født i Kragerø Hun viet sitt liv til hjelp for armenske flyktninger og foreldreløse barn som overlevde det ottomanske folkemordet i begynnelsen av det 20. århundre. Gitt av armenske overlevende i Aleppo. Jeg hadde oppnådd noe. Bodil Biørns historie ble kjent først og fremst i hennes egen fødeby, dernest videre. Historien om begivenhetene i Kragerø ble spredt gjennom internett og noen radiointervjuer. Historikere og forskere ble interessert og begynte å skrive om henne. Riksarkivet bestemte seg for å lage en permanent internettutstilling basert på de bilder og dokumenter de hadde. Den virkelige pilegrimsreisen Jeg tok med meg Bodils historie til en produsent av dokumentarfilm. Det resulterte i at et manuskript ble utarbeidet, basert på dokumenter, dagbøker, fotografier og min research i Tyrkia, Armenia og Syria. Jeg forsto det ikke først, men da begynte min egentlige pilegrimsreise. Hendelsene som ledet meg til mennesker og steder der bestemor Bodil hadde satt spor, fikk meg til å tenke. Lå det en kraft der og bare ventet på at noen skulle vende tilbake for å vekke til live minnet om de mennesker som fikk hjelp av Bodil? Forunderlig var det å møte en mann i Mush, i det østre Tyrkia som kunne fortelle at hans bestefar og mange flere fikk behandling på det sykehuset Bodil bestyrte mellom 1907 og Vi filmet der og da på direkten. Ved byen Mush lå kirken og klosteret Surp Garabed; Hellige Johannes Kirke. Den var pilegrimssted og det nest helligste for den Apostoliske OPPLYST: I Syria og Aleppo er det fortsatt mange armenere som kunne bidra til biter i Jussi Biørns store puslespill. St. Michael Nr

14 broderprofilen armenske kirke etter Echmiadzin. Nå finnes ingen ting tilbake. Den er blitt jevnet med jorden sammen med de aller fleste andre sporene etter armenerne som en gang bodde der. Jeg fant allikevel en liten kirkegård der noen få steiner fremdelse lå nede – noen med skriftsiden opp. Navnene var hugget inn med armenske bokstaver. Jeg fikk også reise ut til den vesle øya Ahtamar, som har fått navn etter en vakker kjærlighetsfortelling. Kirken ble bygget til Guds ære i og fikk navnet Det hellige kors katedral og var sete for Katolikos og den armenske kirke fra Tyrkerne restaurerte kirken og åpnet den for publikum i 2008, men forbød å sette opp korset på kirkespiret og å bruke bygningen til kirkelige handlinger. LUDVIG: 94-åringen hadde opplevet Bodil Biørn og husket også Frithjof Nansens humanitære innsats for armenerne. For ham var tiden og hendelsene vi avdekker ganske fjerne. Men historien om at noen fra et fjernt land, mange år tilbake, forlot sin trygge tilværelse for å hjelpe medmennesker i nød overveldet ham. Det hører med til historien at min far var armener og ble 1 ½ år gammel tatt vare på av Bodil Biørn som senere adopterte ham. Han gikk sine første barneår på skole i Norge. Senere fulgte han sin adoptivmor til Syria og fikk sin høyere skolegang i Aleppo og Beirut. Jeg føler meg priviligert som har denne historien og på bakgrunn av den kan utforske min egen opprinnelse gjennom reiser i Midt- Østen og Kaukasus. Tidsvitnet Ludvig Mens vi filmet i Guimry i Armenia dukket 94-årige Ludvig opp. «Nansen,» sa han og gråt av glede da han hørte at vi var fra Norge. Nansen er den utlending i verden som armenerne setter høyest. Da en hel verden hadde glemt dem var han den eneste som talte deres sak i internasjonale fora. Gamle Ludvig fortalte at foreldrene hadde sultet i hjel, mens han selv overlevde takket være noen store amerikanske barnehjem. Bodil drev et lite barnehjem og en poliklinikk. Han fortalte at han flere ganger prøvde å flytte dit fordi der hadde barna hver sin seng, bedre mat og bedre klær. Bodil tok bare inn de aller svakeste, så han slapp ikke inn fordi han allerede ble tatt vare på. I Syria, der Bodil var de siste ni årene av sin gjerning i menneskehetens tjeneste, fant vi ved hjelp av det armenske samfunnet fram til nevøen til Chatun, en liten pike som hadde bodd i Bodils barnehjem. Han var overrasket og glad for å høre om den personen som tok seg av hans tante. HELLIGDOM: Det hellige kors katedral på øya Ahtamar i Vansjøen i dagens Øst Tyrkia. Filmen om Bodil Biørn Filmen «De kaller meg mor», om Bodil Biørns fantastiske liv i medmenneskelighetens tjeneste ble vist på TV2 den 28. desember år. Den vil snart foreligge også på DVD, vedlagt en liten bok og Bodil Biørns reisekart over «Levanten». 14 St. Michael Nr

15 annonser Grafiske løsninger offset- og digitaltrykk ferdiggjøring Træleborgodden 12, 3105 Tønsberg Tlf St. Michael Nr

16 B St. Johs. logen St. Michael tdlk, Postboks 113, 3101 Tønsberg Et logebesøk «down under» Årets utenlandsferie gikk til Australia med familiebesøk i Melbourne. Gjennom min fetter fikk jeg også anledning til å besøke The Grand Lodge of Victoria. over tragedien som hadde rammet denne regionen. Besøket i logen i Melbourne og områdene omkring var nok mye preget av den alvorlige situasjonen. Ikke så rart, ettersom byen i flere dager lå innhyllet i røykdis fra brannene. Etter cirka en måned i tropevarme med 32 grader i snitt var det godt å komme trygt hjem til Norge og få gått i et logemøte igjen. Med meg tilbake har jeg hilsener fra The Grand Lodge of Victoria v/ Lyle R. Brown til vår Ordførende Mester og alle medlemmene i St.Michael. ukentlige aktiviteter MØTEKALENDER FOR 2009 AUSTRALIA: Til tross for de mange brannene var det heldigvis også idyller som denne å se. Bildet er tatt ved kysten sydvest for Melbourne. Tekst og foto: Olaf Mathiassen Før avreise kontaktet jeg Landslogens utenlandskontor for å få de nødvendige bekreftelser derfra. Dette er en formalitet som er både riktig og nødvendig forut for et besøk i en loge i et annet land. Min kontakt i The Grand Lodge heter Lyle R. Brown. Han tok imot og viste meg logebygningen og dens forskjellige saler. Dessverre passet det ikke med noe logemøte under oppholdet, men også omvisningen var svært interessant. The Grand Lodge har tre saler, i størrelse omtrent som vår egen i St. Michael. Huset hadde også en stor hall med plass til hele 2600 mennesker. Denne blir benyttet til spesielle møter, høytidsdager osv., men i stor grad også av andre organisasjoner til kongresser og liknende. Alle salene har eget orgel med tilhørende galleri. Gledelig var det også å høre at de har eget kor med ca. 30 faste medlemmer. De mindre salene er fast rigget, mens storsalen rigges som logesal ved behov. Lyle R. Brown kunne fortelle at man har problemer med rekruttering og at gjennomsnittsalderen er høy og medlemstallet fallende. Han ble imponert over vår loges fremgang og ønsket oss lykke til med arbeidet. Under en kort lunsj fikk jeg høre at de også drev et sykehus like ved, så de var aktive på det humanitære nivået lokalt. En tung tid Store skogbranner herjet området like nord for Melbourne under vårt besøk. Nyhetene nådde også Norge, selv om vi kanskje ikke helt fikk forståelsen av hvor enormt omfang brannene hadde. Området som ble svidd av tilsvarer i areal hele England, og det offisielle tallet på døde var da vi reiste hjem kommet opp i 238. I tillegg regnet man med at ca. 1 million dyr døde, med andre ord en stor tragedie. Dette påvirket naturligvis også våre logebrødre i Melbourne, som hadde samlet et betydelig beløp til hjelp for de overlevende og deres familier. Jeg overbrakte hilsener fra St.Michael og fra Tønsberg kommune, og ga samtidig utrykk for medfølelse og dyp sympati I grad Tur til St. Jacob, Linköping, til Kollegiemøte I grad I grad. Instruksjonsmøte for kun I gradsbrødre II grad. Instruksjonsmøte for kun II gradsbrødre III grad. Instruksjonsmøte for kun III gradsbrødre Kirkegang og kaffe i Søndre Slagen kirke kl I grad. St. Hans loge Kollegiemøte I grad. Valg VTKBF møte i X grad III grad I grad II grad. Instruksjonsloge I grad II grad Lørdagsseminar VTKBF møte i VIII grad Kulturkveld med gjester I grad I grad Minneloge III grad Embedsmenn og vikarer I grad I grad. Besøk fra Leoparden Kollegiemøte III grad I grad. Julemøte Juletrefest m/barn

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.comOrdet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkleDetaljer 

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEETSkattejakten i Eidsvolls Våren 1814 ble Eidsvollsbygningen kanskje det aller viktigste stedet i norsk historie. Her ble nasjonen Norge født, etter mer enn 400 år sammen med Danmark. Men hvordan så detDetaljer 

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKKPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER, 2016. Hei alle sammen, og tusen takk for en travel, men samtidig veldig flott måned hvor vi har blitt bedre kjent med våre nye barn, delt erfaringer og utforsketDetaljer 

Charlie og sjokoladefabrikken

Charlie og sjokoladefabrikkenRoald Dahl Charlie og sjokoladefabrikken Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Oddmund Ljone Det er fem barn i denne boken: AUGUSTUS GLOOP en grådig gutt VERUCA SALT en pike som forkjæles av sine foreldreDetaljer 

Hva vil det si å være buddhist?

Hva vil det si å være buddhist?KAPITTEL 2 Buddhismen 1 KORTTEKST Side 38 49 i grunnboka Hva vil det si å være buddhist? En verdensreligion som begynte i Nord-India Buddhismen begynte i Nord-India for nesten 2500 år siden. På den tidenDetaljer 

Erlend Thingvold Østgård, Edvard Solbak Simonsen – Norway. Tyrkia tur dagbok: Dag 1:

Erlend Thingvold Østgård, Edvard Solbak Simonsen - Norway. Tyrkia tur dagbok: Dag 1:Erlend Thingvold Østgård, Edvard Solbak Simonsen – Norway Tyrkia tur dagbok: Dag 1: Den følelsen når man ligger i en fremmed seng, i et fremmed hus, hos er fremmed familie, i en ny by og et veldig spesieltDetaljer 

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,Detaljer 

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKKPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PERLÅ AUGUST 2015 HEI ALLE SAMMEN! Vi har nå kommet til september måned og vi har kommet godt i gang med den nye barnehagehverdagen. Barnegruppen vår i år vil bestå av 5 gutterDetaljer 

Himmelen, Guds herlige hjem

Himmelen, Guds herlige hjemBibelen for barn presenterer Himmelen, Guds herlige hjem Skrevet av: Edward Hughes Illustrert av: Lazarus Tilpasset av: Sarah S. Oversatt av: Christian Lingua Produsert av: Bible for Children www.m1914.orgDetaljer 

bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, Preken i Stavanger domkirke onsdag 3.oktober 2018

bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, Preken i Stavanger domkirke onsdag 3.oktober 2018Preken i Stavanger domkirke onsdag 3.oktober 2018 Tekstlesing Ef 3,14-21 14 Det står skrevet i Paulus brev til efeserne: Derfor bøyer jeg mine knær for Far, 15 han som har gitt navn til alt som kallesDetaljer 

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonsertenForslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Mister Etienne in concert Her er lærerveiledningen til konserten Mister Etienne in Concert, skrevet av Etienne Borgers for barn mellom 6Detaljer 

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba omDetaljer 

Fru Jensen. Sareptas afasikrukke/tekster med oppgaver

Fru Jensen. Sareptas afasikrukke/tekster med oppgaver1 Fru Jensen Dette er Kari Jensen. Hun arbeider på et hotell. Nå bærer hun 10 håndklær som hun skal legge inn på baderommene. Fru Jensen er 45 år gammel. Hun har arbeidet på hotellet i 8 år. Hun likerDetaljer 

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:Detaljer 

Velkommen til. Dette heftet tilhører:

Velkommen til. Dette heftet tilhører:Velkommen til Dette heftet tilhører: 1. samling: Hva er Bibelen? Skapelsen. Babels tårn Ukas forskeroppgave På denne samlingen har vi snakket om Bibelen. Det er ei gammel bok som har betydd mye for mange.Detaljer 

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.Jeg en etterfølger Igangsetter Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. En lærling Herren Gud har gitt meg disiplersDetaljer 

Jesus Kristus er løsningen!

Jesus Kristus er løsningen!Jesus Kristus er løsningen! 4 Herre, husk meg med den nåde Du har for Ditt folk. Se til meg med Din frelse, 5 så jeg kan se godene for Dine utvalgte, så jeg kan glede meg i Ditt folks glede, så jeg kanDetaljer 

APRIL PÅ RUFFEN TILBAKEBLIKK PÅ MARS

APRIL PÅ RUFFEN TILBAKEBLIKK PÅ MARSAPRIL PÅ RUFFEN TILBAKEBLIKK PÅ MARS I mars har vi på ruffen hatt fokus på våren og påsken. Vi har kost oss med den forhåpentligvis siste snøen og gått flere turer i fint vårvær. Vi har spilt utebingoDetaljer 

«Stiftelsen Nytt Liv».

«Stiftelsen Nytt Liv».«Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd iDetaljer 

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 TillatteDetaljer 

Emmausvandrerne. «Man kan ikke tro kvinner», sa den ene, «de regnes ikke engang som vitner i rettssaker.»

Emmausvandrerne. «Man kan ikke tro kvinner», sa den ene, «de regnes ikke engang som vitner i rettssaker.»Emmausvandrerne Passer godt: I påsketiden Bakgrunn: Evangelisten Lukas forteller at den oppstandne Jesus underviste to disipler som var på vei til Emmaus på den aller første påskedagen, men sier lite omDetaljer 

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 JuleevangelietSide 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytidDetaljer 

Pedagogisk tilbakeblikk

Pedagogisk tilbakeblikkPedagogisk tilbakeblikk Skjoldet august 2013 Hei alle sammen og hjertelig velkommen til et nytt barnehageår her på Skjoldet. I år er vi 19 barn til sammen, 15 gutter og 4 jenter. Vi er de samme voksneDetaljer 

Catherine Opie Sunrise, 2009 C-print, 50 x 37 1/2 Catherine Opie, Courtesy Regen Projects, Los Angeles

Catherine Opie Sunrise, 2009 C-print, 50 x 37 1/2 Catherine Opie, Courtesy Regen Projects, Los AngelesCatherine Opie Sunrise, 2009 C-print, 50 x 37 1/2 Catherine Opie, Courtesy Regen Projects, Los Angeles Stillhet Erling Kagge Stillhet i støyens tid Gleden ved å stenge verden ute I Hvis jeg ikke kan gå,Detaljer 

Job 30,26 26 Jeg håpet på det gode, men det onde kom, jeg ventet på lys, og det ble mørke.

Job 30,26 26 Jeg håpet på det gode, men det onde kom, jeg ventet på lys, og det ble mørke.1. Mos 1, 1-5 I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. 2 Jorden var øde og tom, mørke lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet. 3 Da sa Gud: «Det skal bli lys!» Og det ble lys. 4 Gud så at lysetDetaljer 

Fasit til lytteøvelsene i kapittel 12

Fasit til lytteøvelsene i kapittel 12Fasit til lytteøvelsene i kapittel 12 Kapittel 12, oppgave 1. Diktat. Skriv setningene du hører. Jan og Åse har giftet seg. Jans mor og søster har kommet helt fra Polen, og nå er det fest i Furulia. DetDetaljer 

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRODA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er etDetaljer 

SAMLINGER FOR ALLE LITURGIER

SAMLINGER FOR ALLE LITURGIERSAMLINGER FOR ALLE LITURGIER HEL- Kirkens inkluderingsarbeid Agder- og Telemark bispedømme SAMLINGSLITURGI 1: FORBØNN 1. INNGANG – VEKSELSLESNING Leder: Alle: De som har øyne De som har ører De som harDetaljer 

Neste halvår byttet vi skole fordi klassekameratene våre skulle nå ut i praksis. Derfor begynte vi på faculdad de filologia, noe som er et høyere og

Neste halvår byttet vi skole fordi klassekameratene våre skulle nå ut i praksis. Derfor begynte vi på faculdad de filologia, noe som er et høyere ogStudentrapport Jeg hadde lenge ønsket meg å komme meg litt vekk fra alt her hjemme. Jeg hadde tross alt aldri bodd lenger unna enn i nabobyen og jeg følte jeg trengte litt nye inntrykk. Jeg snakket myeDetaljer 

at Buddha var en klok mann som forstod det Buddha lærte menneskene (dharma) det buddhistiske samfunnet med munker og nonner (sangha)

at Buddha var en klok mann som forstod det Buddha lærte menneskene (dharma) det buddhistiske samfunnet med munker og nonner (sangha)BUDDHISMEN. Buddhismen er en religion som oppstod i Nord-India for nesten 2500 år siden. I dag er det cirka 550 millioner buddhister i verden. Det er den 4. største religionen i verden. Kartet viser hvorDetaljer 

E-post: Vedlegg: 1/165 E-post fra Kafè-gruppa i Ålesund. Godkjenning av referat nummer 164. Referatet ble godkjent.

E-post: Vedlegg: 1/165 E-post fra Kafè-gruppa i Ålesund. Godkjenning av referat nummer 164. Referatet ble godkjent.R Bærum G E-post: rgb@c2i.net Rådgivningsgruppen for utviklingshemmede Postboks 287, 1301 SANDVIKA Tlf: 90 10 03 90 Nr.165 Referat fra 30. april 2002 Tilstede: Jon Erling Hagen, Anne Balstad og Tove KjevikDetaljer 

Sortland Rotary Klubb JUNI 2013

Sortland Rotary Klubb JUNI 2013JUNI 2013 Hva skjer hos Sortland Havn? Nye medlemmer Ny President og ny guvernør 1 JUNI 2013 Møte 4. juni 2013 Finn Moe, Kurs 2 i databruk Møte 11. juni 2013 Havnesjef Hugo Næss «Sortland Havn». 3 minutterDetaljer 

Da Jesus tok imot barna, tok han imot disse små menneskene som fortsatt liknet på de menneskene Skaperen hadde drømt at

Da Jesus tok imot barna, tok han imot disse små menneskene som fortsatt liknet på de menneskene Skaperen hadde drømt atDET UMULIGE BARNET Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Markus i det 10. kapitlet: De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene viste dem bort. Da Jesus så det,Detaljer 

Om å delta i forskningen etter 22. juli

Om å delta i forskningen etter 22. juliKapittel 2 Om å delta i forskningen etter 22. juli Ragnar Eikeland 1 Tema for dette kapittelet er spørreundersøkelse versus intervju etter den tragiske hendelsen på Utøya 22. juli 2011. Min kompetanseDetaljer 

Hvem var Peter? (1) Simon sønn av Johannes, levde år 1-64 fisker med base i Kapernaum gift og hadde familie. var ca. 30 år ble disippel av Jesus fikk nytt navn av Jesus: Peter – Klippen Hvem var Peter?Detaljer 

NYTTÅR I ROMA. Velkommen på tur med VI OVER 60!

NYTTÅR I ROMA. Velkommen på tur med VI OVER 60!1 NYTTÅR I ROMA Bli med å ta del i nyttårsfeiringen i Roma sammen med vår reiseleder Nils Krister Larsen og hans kone Siri Holst Larsen, som er kunsthistoriker. De har arrangert mangfoldige turer hit gjennomDetaljer 

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 FamiliemesseS.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, ogDetaljer 

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKKPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, MAI 2014. Hei alle sammen! Denne måneden har gått med på å avslutte årets prosjekt som har vært Vikingene kommer. Vi har hatt et prosjekt år hvor barna har lært om VikingeneDetaljer 

Legg igjen en kommentar