Mot Dag – A winner is a dreamer who never gives up

Time: – Det var en konspirasjon bak kulissene

Av innsendt / red. PSt ,  06/02/21

Magasinet Time forteller om en konspirasjon som spente fra venstreaktivister til de største korporasjonene. De endret lover og stemmesystemer og brukte hundrevis av millioner dollar. Deltakerne i konspirasjonen vil at den skal bli kjent – for de mener at de reddet demokratiet i USA.

I artikkelen The Secret History of the Shadow Campaign That Saved the 2020 Election forteller magasinet Time om det som skjedde i forkant og etterkant av valget i USA. Og vel å merke: Dette er seierherrenes versjon av hvordan de vant. Dette er anatomien til en konspirasjon som fantisk fant sted. Vi klipper et utdrag:

«På en måte hadde Trump rett.

Det pågikk en konspirasjon bak kulissene, en som både begrenset protestene og koordinerte motstanden fra administrerende direktører. Begge overraskelsene var resultatet av en uformell allianse mellom venstreorienterte aktivister og forretningslivets giganter. Pakten ble formalisert i en kortfattet, lite bemerket fellesuttalelse fra US Chamber of Commerce og AFL-CIO som ble publisert på valgdagen. Begge sider ville se det som en slags implisitt avtale – inspirert av sommerens massive, til tider destruktive raserettferdighetsprotester – der fagbevegelsen gikk sammen med kapitalen for å opprettholde freden og motsette seg Trumps angrep på demokratiet.

Håndtrykket mellom næringsliv og fagbevegelse var bare én komponent i en omfattende, tverrpolitisk kampanje for å beskytte valget – en ekstraordinær skyggekampanje som ikke var rettet mot å vinne avstemningen, men for å sikre at den ville være fri og rettferdig, pålitelig og uforstyrret. I mer enn et år samlet en løst organisert koalisjon av aktører seg for å støtte USAs institusjoner da de ble utsatt for samtidig angrep fra en ubarmhjertig pandemi og en president med autokratiske tilbøyeligheter. Selv om mye av denne aktiviteten fant sted på venstresiden, var den atskilt fra Biden-kampanjen og krysset ideologiske linjer, med avgjørende bidrag fra krefter utenfor partiene og konservative aktører. Det scenariet skyggekampanjen var desperat etter å stoppe, var ikke en Trump-seier. Det var et valg så katastrofalt at det ikke var mulig å se noe resultat i det hele tatt, en svikt i den sentrale valghandlingen som har vært et kjennetegn på Amerikas demokrati siden grunnleggelsen.

Arbeidet deres berørte alle aspekter av valget. De fikk stater til å endre stemmesystemer og lover og bidro til å sikre hundrevis av millioner i offentlig og privat finansiering. De avverget søksmål mot undertrykkelse av folk, rekrutterte hærer av avstemningsarbeidere og fikk millioner av mennesker til å stemme via posten for første gang. De hadde suksess i å presse eierne av de sosiale mediene til å ta en hardere linje mot desinformasjon og brukte datadrevne strategier for å bekjempe virale svertekampanjer. De gjennomførte nasjonale offentlige bevissthetskampanjer som hjalp amerikanerne til å forstå hvordan antall stemmer ville utvikle seg over dager eller uker, og forhindret Trumps konspirasjonsteorier og falske påstander om seier fra å få mer trekkraft. Etter valgdagen overvåket de hvert trykkpunkt for å sikre at Trump ikke kunne velte resultatet. «Den ufortalte historien om valget er tusenvis av mennesker fra begge partier som oppnådde en triumf for det amerikanske demokratiet ved dets fundamenter,» sier Norm Eisen, en framtredende advokat og tidligere Obama-administrasjonssjef som rekrutterte republikanere og demokrater til styret for Voter Protection Program.

Fra oppslaget i Time.

Deltakerne ønsker at konspirasjonen skal bli kjent

«Dette er historien om konspirasjonen for å redde valget i 2020, basert på tilgang til gruppas interne arbeid, dokumenter som aldri er gjort kjent før, og intervjuer med mange titalls av involverte fra hele det politiske spekteret. Det er historien om en enestående, kreativ og besluttsom kampanje hvis suksess også avslører hvor nær nasjonen var en katastrofe. «Hvert forsøk på å forstyrre det riktige utfallet av valget ble beseiret,» sier Ian Bassin, medstifter av Protect Democracy, ei ikke-partipolitisk gruppe. «Men det er enormt viktig for landet å forstå at det ikke skjedde ved et uhell. Systemet fungerte ikke magisk. Demokratiet forsvarer seg ikke sjøl. ”

Derfor vil deltakerne fortelle den hemmelige historien om valget i 2020, selv om det høres ut som en paranoid feberdrøm – en velfinansiert kabal med mektige mennesker, som spenner over bransjer og ideologier, og jobber sammen bak kulissene for å påvirke oppfatninger, endre regler og lover, styre mediedekning og kontrollere informasjonsflyten. De rigget ikke valget; de befestet det. Og de mener publikum trenger å forstå systemets skjørhet for å sikre at demokratiet i Amerika skal vedvare.»

De godes konspirasjon

Svært godtroende mennesker tror at konspirasjoner ikke foregår i virkeligheten. De har så lite greie på historie, menneskelig psykologi og samfunnsliv at de benekter at det finnes sammensvergelser. I virkeligheten har sammensvergelser, konspirasjoner, foregått siden tidenes morgen, som en av mange måter å føre maktkamp på. Her har vi et unikt tilfelle av konspiratører som er veldig stolte av konspirasjonen sin, og som derfor ønsker at den skal bli kjent. De skryter av det de gjorde og hevder at de gjorde det for å redde demokratiet.

Artikkelen i Time er ikke spekulativ, og bygger ikke på innbilte forestillinger. Dette er anatomien til en konspirasjon som faktisk fant sted, og som lyktes. Derfor bør man ta vare på denne artikkelen og lese den grundig. Ikke noe er som stalltips fra hestens egen munn.

Les: The Secret History of the Shadow Campaign That Saved the 2020 Election

Les i nettleser »

share on Twitter
Like Time: – Det var en konspirasjon bak kulissene on Facebook

Politistaten har kommet. Folk som ikke bruker munnbind på butikken, får politiet på døren.

Av Bjørn Nistad ,  06/02/21

Bjørn Nistad

Av Bjørn Nistad.

Vi har i disse koronatider blitt vant til løgn, trusler og maktmisbruk fra dem som styrer oss.  At personer som ikke bruker munnbind i butikken, får politiet på døren og trues med konfliktråd og bøter, hadde jeg likevel ikke trodd var mulig.

Men dette er dagens virkelighet, dette er Norge i 2021, slik denne videoen viser.

Jeg vet ikke hva jeg skal si. Myndighetene har skapt en politi- og angiverstat som leder tankene til den mørkeste periode i vår nyere historie.

En viss andel av menneskeheten har åpenbart trang til å plage og tyrannisere sine medmennesker. Og får de mulighet til det, blir de farlige.

Under den tyske okkupasjonen fikk vi angiveri og Rinnan-banden. I dag – i ly av koronahysteriet myndighetene godt hjulpet av massemedia har pisket opp – får individer med mindre pene personlighetstrekk mulighet til å utfolde seg ved å anklage sine omgivelser for brudd på de såkalte smittevernstiltakene.

Hadde jeg vært troende, ville jeg ha sagt at det vi nå opplever viser at djevelen er løs.

Djevel eller ikke, vi må uansett sørge for at det helvete vi nå lever i ikke igjen skal kunne bli mulig.

Vi trenger et rettsoppgjør der de som har innført det rene okkupasjonsstyret for å bekjempe en ”pandemi” selv ungdomsskoleelever vet at ikke er farligere enn et vanlig influensautbrudd, blir straffet.

Og straffen må omfatte ikke bare dem på toppen, men også de små maktmisbrukerne og overgriperne, som den eller de som har anmeldt butikkunden uten munnbind, og politifolkene som deltok i aksjonen mot butikkunden.

Offentlige tjenestemenn, heriblant politifolk, har plikt til å gjøre seg opp en mening om handlingene de utfører lar seg forsvare utfra kravene til humanitet, rimelighet og rettssikkerhet den norske stat bekjenner seg til. Og man trenger ikke å være jurist for å forstå at diktatoriske smittevernstiltak – for eksempel å bøtlegge folk fordi de omgås for mange i sitt eget hjem – for å bekjempe en sykdom med en dødlighet på 1–3 promille er i strid med enhver form for humanitet, rimelighet og rettssikkerhet.

Det positive med denne ellers kullsorte historien er at butikkunden uten munnbind var modig og våken nok til å filme politifolkene vedkommende fikk på døren.

Å filme eller på andre måter å eksponere politifolk og andre offentlige tjenestemenn som deltar i håndhevelsen av et smittevernsregime de burde vite at er illegitimt, er trolig det mest effektive vi som samfunnsborgere kan gjøre for å bekjempe en politistat de færreste av oss ønsker å leve i.

Og vi har lov til å gjøre det, slik det fremgår av en nylig avsagt dom i Borgarting lagmannsrett knyttet til en sak der en person som var blitt stanset av politiet for brudd på trafikkreglene, på sosiale medier publiserte en video av politifolkenes opptreden:

”Terskelen for å kunne publisere slike bilder uten å komme i strid med personvernet, må etter lagmannsrettens syn være lav. [- – -] Åpenhet om politiets utøvelse av makt bidrar til å opprettholde og styrke offentlig tillit til politiets arbeid og å sikre at politiet ikke misbruker sine rettigheter og privilegier. Publiseringen av bilder av politiets utøvelse av offentlig tjeneste kan bidra til å sikre at politiet utøver sine oppgaver i samsvar med lover og regler, samt sikre at politiet blir holdt ansvarlig dersom de ikke gjør det. [- – -] Videoen framstår for lagmannsretten som et opptak av en lovlig tjenestehandling utført av uniformert polititjenestemann, som tilfeldigvis er politioverbetjent. Den er etter lagmannsrettens syn ikke av privat karakter. I denne situasjonen må Oslo-mannens rett til ytringsfrihet gå foran politioverbetjentens rett til personvern.”

Djevelen er ikke så fryktelig som han fremstilles som, heter det i et russisk ordtak. Dersom vi oppviser borgermot og reiser oss mot undertrykkelsen vi i dag opplever, vil vi kunne ta tilbake det normale livet vi drømmer om.

Bjørn Nistad

Doktor i russisk historie
Les i nettleser »

share on Twitter
Like Politistaten har kommet. Folk som ikke bruker munnbind på butikken, får politiet på døren. on Facebook

Det norske klimaregnskapet forvrenger virkeligheten

Av Odd Handegård ,  06/02/21

Odd Handegård

Av Odd Handegård.

Norge kommer dårlig ut i de fleste oversikter over klimagassutslipp sammenliknet med de andre land, særlig om man beregner utslippene pr. innbygger. Jeg har sett litt på de retningslinjene som kommer fra FN («Greenhouse Gas Protocol»). Det er lett å se hvordan klimastatistikken bidrar til å gjøre de norske tallene vesentlig mer ugunstige enn realitetene i Norge er. Dette skyldes flere forhold, først og fremst at olje- og gassproduksjonen i Nordsjøen blir inkorporert i statistikken som «norske» utslipp. Virksomheten på sokkelen utgjør nesten 30 % av de norske utslippene, til tross for mikroskopisk norsk forbruk av eksportert olje og gass.

Den norske metallproduksjonen derimot, som bruker en vesentlig del av vår vannkraft, får ikke kreditert sin verdi som «klimatiltak» til tross for den enormt positive betydningen norsk metallproduksjon har for de globale CO2-utslippene. Altså: Det landet i verden som (sammen med Island) bruker mest fornybar energi, er nesten aller verst i FNs og Norges klimastatistikk! De fleste skjønner galskapen, unntatt norske politikere.

På den andre siden er verken internasjonale flyreiser til og fra Norge eller internasjonal båttrafikk inkludert – regnskapet gjelder bare utslipp innenfor norsk territorium (tilsvarende er det i andre land). Derfor er heller ikke importvarer med. Når Norge sammenliknes med andre land, f.eks. Sverige, Danmark og Tyskland som skårer bedre enn Norge, og som alle bruker store mengder «biodrivstoff» (pellets, flis), blir resultatet en form for svindel: Tvilsomt biodrivstoff blir av FN definert som «klimanøytralt». Og når det gjelder utslippene pr. innbygger, blir tallene naturligvis ikke særlig presise når man ikke tar hensyn til barnetallet i ulike land.

Det er litt rart å måtte gjenta og gjenta poenget: Norge leder suverent arbeidet med å redusere klimagassutslippene i verden (hvis det er noe mål). Vi kunne naturligvis begrense olje- og gassproduksjonen noe, men problemet er dessverre at en redusert norsk fossilproduksjon automatisk vil føre til økt produksjon i andre land. Spørsmålet om hvordan fossilproduserende land i fellesskap skal bidra til å redusere fossilproduksjonen har aldri vært tema på noen av de mange klimakonferansene de siste 30 årene, heller ikke i Paris. Man har kun drøftet spørsmålet om å «redusere utslippene» – og da kommer man ingen vei.

Mye av det norske politikere kaller «klimatiltak», er derfor i realiteten noe helt annet enn klimapolitikk. Vindkraft i Norge, havvind, batterifabrikker, datasentre og produksjon av hydrogen, er i stedet tiltak som industrien håper skal kunne gi arbeidsplasser etter hvert som oljebrønnene tømmes om noen år. Det er også viktig at produktene av alt dette i liten grad trengs i Norge – det dreier seg om eksportarbeidsplasser og om produkter norsk industri og norske politikere tror vil kunne få betydning i nasjoner som mangler vannkraft. Konsekvensene for folk flest blir økt strømpris og ustabil krafttilførsel.

Venstresida i norsk politikk har et tilleggsargument: Norge har tjent så rått på olje- og gassproduksjonen at vi nå bør bruke mye av oljefondet på klimatiltak. Det er ganske ufattelig at politikere som tror de hører til på venstresida, kan bomme så ettertrykkelig. Hvis Norge hadde gjort som andre land (og som Carl I. Hagen foreslo i sin tid), ville vi ha privatisert oljeformuen som i dag ikke ville ha eksistert som «pensjonsfond», men som innskudd i ett eller flere skatteparadiser, utilgjengelig for norsk velferdspolitikk. Men Norge bør ikke straffes for å ha ført en forstandig oljepolitikk.

Norge har allerede løst sin del av verdens eventuelle klimaproblemer. All industriutbygging i Norge må heretter begrunnes med andre argumenter enn hensynet til den globale klimautviklingen.
Les i nettleser »

share on Twitter
Like Det norske klimaregnskapet forvrenger virkeligheten on Facebook

Because the night…

Av Geir Sundet ,  06/02/21

Det er ikke alltid like lett å forutse hva som skjer når man publiserer ei historie. Turen som beskrives i denne artikkelen har tidligere stått på trykk i Transportmagasinet. Sjøl tenkte jeg den som et relativt uskyldig, men realistisk glimt fra livet som trailersjåfør på termobil i første halvdel av nittitallet.

Geir Sundet

Av Geir Sundet.

Denne utgaven har med et tillegg om det som skjedde etter at historia blei lest av en lastebileier som verken likte det som blei skrevet, eller det som var på gang.  

-o0o-

Det er en av de mange, etter hvert altfor mange arbeidsnettene. Jeg har svingt av E-18 og kjørt innom Mandal, ned bakken forbi Hodnemyr Transport & Brensel, inn Gustav Vigelandsvei, og fylt diesel hos fetteren min på Vestnes Bensinstasjon. Nå ruller traileren langsomt videre gjennom bygatene. Skjenkestedene har nettopp stengt. Fredagskvelden er snart historie. For han som sjangler forbi Samvirkelaget på min høyre fortauskant med hendene dypt begravd i lomma, og hodet begravd mellom skuldrene, blei det ei dårlig historie, ingen napp i kveld heller. Hjem aleine igjen til ei kald seng på en kald hybel. For paret som sitter i vinduskarmen utenfor gatekjøkkenet i Bryggegata blei det i alle fall kontakt, men noen lykkelig utgang er vel tvilsom også for dem. Ei knust brennevinsflaske ligger i en dam på fortauet, hun har spy nedover venstrebeinet på jeansen, harker og spytter, mens han virrer med hodet og ser ut som han holder tale for fuglene. Byens nattfugler. Utenfor kinoen står hjerter konge og spardame. De kysser så slapset på fortauet de står på har smelta, varmt leiter hendene opp og ned på partneren og gir løfter om at det skal bli enda bedre, bare vent…

Min egen kjære sover i dobbelsenga en drøy kilometer vekk. Så nær, og så langt vekk.  Det er 23 døgn siden sist vi var sammen. Jeg har gått inn og ut fra Oslo hele tida. Oslo – Italia – Oslo – Paris – Oslo – Ruhr. Deilig å laste i Stavanger for ei gang skyld, selv om jeg altså må passere hjembyen på natta og det ikke er vits i å dra hjem. Men nå er det kun en tur til Boulogne sur Mer og så hjem. Hjem til det andre livet, livet som ektemann og familiefar. Lekesloss med englene, kanskje en prat med naboen, avisene, sove lenge og lage skikkelig frokost.

Tankene blir filtrert gjennom P1s nattradio, countryprogram med en ung kvinnelig nattvert som med småoverlegen arroganse markerer at hun egentlig ikke er sånn altså, hun er hipp og cool og ikke sidrompa og dum og arbeider og sånn som liker dette på alvor, hun snakker om «køntri», om å ri inn i natten, om å ha hjemlengsel og tårevåte kinn, prøver å skaffe seg den nødvendige distansen, men ok, boots er jo litt sexy altså… Og så lar hun Johnny Cash synge I wanna be like you dad, og jeg ser mine to engler der hjemme i sengene og pappa som aldri har tid…

Pappa som har 10 tonn fisk for mye på traileren fordi han kjører på akkord, og er glad til at han kan bryte enda en lov fordi det gir penger i kassa. Pappa som etter lossinga i Boulogne må videre til Paris og ikke får skjønnhetssøvnen sin, som må trikse og lure med skivene så ikke purken i Frankrike skal forstå at han bryter kjøre og hviletidsbestemmelsene og skal bestikkes med norsk oppdrettslaks… I wanna be like you dad… som ikke var der da målet blei scora og da tanna datt ut… I wanna be like you.

Nestemann ut fra frøken Ung og Vakker er Neil Young Som Sårt Synger Sin Sang: Are there anymore real cowboys, rolling down the road – mens jeg girer ned og girer ned for å komme meg opp Vatnebakken. Fin bakgrunnsmusikk for å tenke på min gamle mor som blei 70 år i forrige uke mens den eneste sønnen sleit asfalt på den store prærien i Europa, i Det Store Europeiske Fellesskapet som det heter nå, og ikke klarte å få fri jobben, ikke klarte å komme hjem å feire dagen til min kjære mor som hadde et råd med på veien, et forbud til sin unge sønn; ikke bli sjømann som min pappa, ikke la ungene dine vokse opp uten en far.

Countryhalvtimen skal avsluttes, og dama med de kjappkjekke kommentarene gir mødrene i landet råd med på oppdragelsesveien, sunget av Waylon og Willy, Jennings og Nelson.

Mamas, don’t let your babies grow up to be cowboys
Don’t let ’em pick guitars or drive them old trucks
Let ’em be doctors and lawyers and such…

En god sang å kjøre etter, en god sang å drømme etter, problemet i natt er bare det at mødrene hører ikke, mødrene sover, og de små cowboyene kommer fremdeles til å vokse opp og bli akkurat det som passer dem sjøl, so what’s the point anyway?

-o0o-

Her slutta historia i Transportmagasinets nr 7. 1994, men i virkelighetens verden førte den først til et forsøk på å sparke meg fra jobben, deretter et forsøk på å stoppe organiseringa av den første lokalavdeling i Norske Yrkessjåførers Forening på Sørlandet. 

Min daværende sjef blei oppringt av en annen lastebileier som mente jeg burde få sparken for å skrive ting som dette.

En sjåfør som deltok på stiftelsesmøte for NYF SØR sa at denne historia var løgn, og dersom det var slike løgnhistorier vi skulle spre om livet som langtransportsjåfører, så burde vi ikke lage fagforening.

Å skrive at vi kjørte med overlass burde være oppsigelsesgrunn, sa lastebileieren, fordi det ville føre til økt kontroll, og dermed tapte inntekter.

Sjåføren begrunnet det «løgnaktige» med at fredagslastinga til Frankrike ikke hadde levering til både Paris og Boulogne, det var det kun midt-uketurene som hadde.

Det var i ettertid ikke vanskelig å se at de to utspillene var planlagt på samme sted. Når denne konspirasjonen* ikke lyktes skyldes det to ting. Jeg kjørte heldigvis for en lastebileier som lo av det hele. Han tok i stedet en telefon til meg, fortalte hvem som hadde ringt og hva som var blitt sagt. Det er slike ting man husker en arbeidsgiver for.

Den lille gjengen med sjåfører som danna NYF SØR drøfta det som blei sagt, aviste innvendingene og sto sammen, med en sterkere enighet enn før.

Og det er slike ting som skiller dem man setter ekstra pris på fra de andre her i livet!
Fire år seinere var vi forresten 100 medlemmer.

*Konspirasjon betyr sammensvergelse eller komplott. En konspirasjon er ofte en hemmelig sammenslutning for å skade noen eller noe.

 -o0o-

Det første styret i Norske Yrkessjåførers Forening på Sørlandet i 1994.

Patti Smith – ‘Because the Night’
https://www.youtube.com/watch?v=VF6F0kBGYiY

Johnny Cash – Cat’s In The Cradle
https://www.youtube.com/watch?v=qKSVZK2eP-s

Willie Nelson and Neil Young – Are There Any More Real Cowboys? https://www.youtube.com/watch?v=dKQU78lOtJQ

Waylon & Willie – Mammas, Don’t Let Your Babies Grow Up To Be Cowboys
https://www.youtube.com/watch?v=RePtDvh4Yq4
Les i nettleser »

share on Twitter
Like Because the night… on Facebook

VisionTalks – Health, Lockdown & Human Rights

Av innsendt / red. PSt ,  05/02/21

::: VisionTalks is a new channel on inspiring themes – DO SUBSCRIBE! ::: A big thank you to MD Charlotte J. Haug, lawyer Erlend Efskind and journalist and humanitarian Liv Ronglan this week. We look at the virus, the lockdown measures as they play out in Norway, similar to across the world, and the human rights inflicted. We ask: Are the lockdown measures in tune with what science says when listening to deeper medical, judicial and humanitarian knowledge? An arising debate in Norway prompted this conversation to become the premier for this channel. English subtitles. Editor: Steinar Almelid.

Gjengitt etter avtale. Det er forøvrig ingen redaksjonell tilknytning mellom VisionTalks og steigan.no. Gjenbruk er gitt for å bidra til et mest mulig åpent samfunn, der fri deling er naturlig byggesten.
Les i nettleser »

share on Twitter
Like VisionTalks – Health, Lockdown & Human Rights on Facebook

GameStop, vingeskutte gribbefond og det uregulerte finansmarkedet

Av Øyvind Andresen ,  05/02/21

Gribbefond ville tjene milliarder ved å shorte aksjene til GameStop, men en motreaksjon fra småinvestorer, tvang fondene i kne. Det er all grunn til å fryde seg over dette, men viktigere er å bruke disse hendelsene til å få innsikt i de oppsvulmede finansmarkedenes bisarre verden.

Øyvind Andresen

Av Øyvind Andresen.

Shortsalg eller shorting skjer ved at en shortselger spekulerer på at verdipapirer (som aksjer og valuta) skal falle i verdi. Å selge short betyr å selge verdipapirer som spekulanten i utgangspunktet ikke eier med sikte på å profitere på kursfall for disse verdipapirene i en avtalt periode. Jo større verdifall på aksjen, jo mer tjener shortselgeren.

Men hvis aksjen stiger istedet for å falle, vil shortselgeren komme i skvis og kan tape store summer. Det var nettopp dette som skjedde med aksjen i GameStop som er en internasjonal butikkjede som selger videospill fra fysiske butikker. GameStop nedla i fjor alle sine butikker i Norden, blant annet to her på Sørlandet, en i sentrum og en på Sørlandssenteret.

Det var småinvestorer rundt nettstedet Reddit som koordinerte en aksjon når de oppdaget at to store hedgefond begynte shorting av aksjene i GameStop. Millioner kjøpte aksjer i selskapet. Resultatet var at de to hedgefondene Melvin Capital og Citron Capital gikk på en smell og tapte milliarder av dollar.

Flere av dem som deltok i aksjekjøpet, forteller om oppvekst i familier som fikk livet snudd opp ned av investorenes uvettige framferd under finanskrisa. De er rasende over det manglende oppgjøret etterpå. Det gjør det nok ikke bedre at børsene i koronaåret går så det suser, mens folk flest sliter.

Ødeleggelsens økonomi

At en bedrift utsettes for shortsalg, svekker selvsagt bedriften og truer dens eksistens. Shortsalg er en type spekulativ virksomhet som utelukkende er ødeleggende for økonomien. Det er slike finansielle instrumenter som utløser økonomiske bobler og kriser. Shortsalg kan også true hele nasjoner som da flere hedgefonds og Det norske oljefondets spekulerte mot den islandske krona etter finanskrisa i 2007. Se også her.

Det er som regel hedgefond som driver shortsalg. Hedgefond – eller gribbefond – tar mye mer risiko enn vanlige investeringsfond. De satser både langsiktig (long) og kortsiktig (short), men hensikten er utelukkende å sikre profitt til eierne uten samfunnsmessige konsekvenser. Hedgefondsforvalterne er blant de rikeste i verden. Vår oljefondsjef tjente f.eks. milliarder som hedgefondforvalter i AKO Capital, som også har drevet og driver omfattende shortsalg.

Hedgefondene opererer alltid i skatteparadis; de fleste i Cayman Islands, verdens mest hemmelige skatteparadis, målt av Financial Secrecy Index i 2020.

Oljefondet, eller Statens pensjonsfond utland, er blant de største aktørene i markedet for utlån av verdipapirer til shortsalg. Det dreier seg om vel 400 milliarder kroner hvert år.

Hedgefond var svært aktive før finanskrisa i 2007/2008, som kastet millioner av mennesker ut i arbeidsledighet og ut av hjemme sine, og førte til økonomomiske kriser i mange land som de ennå sliter med. Det virker derfor noe underlig at hedgefondforvaltere nå roper på reguleringer for å «stoppe den rasende mobben», altså småinvestorene.

Alexandria Ocasio-Cortez er blant få amerikanske politikere som har kommentert hva som skjer: «Må innrømme at det virkelig er noe å se Wall Street-folk, som har en lang historie med å behandle økonomien vår som et kasino, klage over et nettforum med brukere som også behandler markedet som et kasino», skrev Ocasio-Cortez i en Twitter-melding.

Nyliberalismen må konfronteres

I Norge var hedgefond forbudt til de bli legalisert av den rød – grønne regjeringen under ledelse av finansminister Kristin Halvorsen (SV) i 2008. Oljefondet, eller Statens pensjonsfond utland, er blant de største aktørene i markedet for utlån av verdipapirer til shortsalg. Det dreier seg om vel 400 milliarder kroner hvert år. Noe av dette lånes direkte til hedgefond. Dette er en enorm sum. Til sammenlikning er den norske statens samlede inntekter i år bereknet til 1242 milliarder kroner.

Finansielle instrumenter som hedgefond, shortsalg og derivater er resultat av dereguleringene av finansmarkedene som skjedde under den nyliberale epoken fra 1970 – tallet. Det kommer nå stadige krav om at det må tas et oppgjør med ny – liberalismen som har ført verden ut i en sosial og økologisk krise. Til og med lederen av World Economic Forum, Klaus Schwab tar et oppgjør med nyliberalisme, rett nok med målet å redde kapitalismen. Om han egentlig har noen vilje, evne eller ønske om å ta et oppgjør med hedgefond, shortsalg og skatteparadis, er uklart.

Uansett: oppgjøret med ny – liberalismen er ikke lenger en typisk venstre – side sak. Det gjelder nå i første omgang å begrense skadene som avreguleringa har gjort på økonomien. Derfor er noe av det første en ny regjering i Norge 2021 i det minste bør gjøre, er å forby hedgefond og shortsalg, skjerpe kampen mot skatteparadiser og stoppe Oljefondets lån av aksjer til shortsalg.

Denne artikkelen ble først publisert på ArgumentAgder.
Les i nettleser »

Legg igjen en kommentar