FN’s Agenda 2030 – Rystende FAKTA myndigheter og media holder skjult for befolkningen.

11/11/2015PålGlobalismen, Folkemordagendaen og den FN-styrte Verdensregjering (NWO)23

FN’s medlemsland har i følge Agenda 2030 forpliktet seg til å innføre “fri migrasjon i en verden uten grenser” innen 15 år.  Agenda 2030 forplikter oss til innføring av en verdensregjering, et sosialistisk system uten kapitalisme, en verden “uten fattigdom og krig”, og full “kontroll over klimaendringer”!

Dette er konklusjonen fra den svenske arkitekten Peter Krabbe, som i sin private blogg har skrevet en rekke kritiske artikler om Agenda 21/2030, og dennes implementering og konsekvenser i Sverige. Jeg gjengir og oversetter her hans artikkel Det sovende folket. Det er i sannhet en passende tittel.  Det Krabbe her viser oss er så rystende, at man nærmest må være i et mareritt av en drøm for å tro det.  I praksis sover folket så tungt, at man virkelig har grunn til å mistenke at vi alle over flere år har blitt foret med SOVEMEDISIN – nesten BOKSTAVELIG TALT.

Les også:

FN-styrt verdensorden – Hva er det…sånn egentlig?

Den SKJULTE STORPOLITISKE AGENDA bak flyktningekrisen – og hvorfor dette bør lede til et nytt LANDSSVIKOPPGJØR!

Norgesaksjonens øvrige artikler om FN’s Agenda 21/Agenda 2030

Peter Krabbe


peterkrabbe2010

Arkitekt med 40 års verksamhet i Vellinge kommun. Arbetar med alla sorters husbyggnadsprojekt och samhällsplanering. Planförfattare till bevarandeplanerna för Skanör och Falsterbo, förutom 30-talet andra planuppdrag för Vellinge och andra sydskånska kommuner. Arkitekt för ett stort antal nybyggnader och ombyggnader, såväl inom sektorn kulturhus som modern arkitektur.  

Det sovende folket

FN’s plan for en ny fremtid.  Er vi alle enig om målet – og midlene?

Hvorfor velge Reinfeldt’s boktittel fra 1993 som tittelen på denne artikkelen? Vel, det passer skremmende godt for å beskrive utviklingen i løpet av de siste 15 årene.  Du sover godt når stillheten er total.  At jeg nå skriver min mest alvorlige og tristeste artikkel i oktober 2015 er ingen tilfeldighet.  Vi har nå fått tilgang til innholdet i rapporten fra FNs toppmøte i New York, 25-27 september, og kan derfor si at den siste brikken i puslespillet har falt på plass.  Selv om tausheten fremdeles er total, kan vi i hvert fall nå se et bilde, et bilde som viser hvordan vår fremtid vil se ut. Spørsmålet er om vi ønsker å åpne våre øyne for å se på det bildet, eller om dvalemodusen fortsatt er å foretrekke for den personlige fredens sak?

Historien begynner egentlig på FN-toppmøtet i Rio i 1992. Da ble den første agendaen for bærekraftig utvikling, FN’s Agenda 21, vedtatt, som er agendaen designet for det 21. århundre.  Dagsordenen kan virke ufarlig og mest rettet mot forbedringer i helse, miljø og klima. FNs underavdelinger ble dannet for videre arbeid, slik som FNs klimapanel for klimaspørsmål.  De viktigste ting på dagsordene var dog likevel de ting som aldri ble skrevet ned, det nye resonnement om radikale endringer for å redde planeten fra ødeleggelse, tanker formulert i de mektige men usynlige Club of Rome og The Bilderberg Group. Medlemmene var aktive i sin planlegging og la grunnlaget for en skjult agenda som inneholdt det eksentriske element av innføringen av en verdensregjering og en reduksjon av jordens befolkning til en femtedel av det tidligere.  Fra Sverige hadde vi Anders Wijkman, som var en fortaler og forsvarer av  disse ideene.

Jeg har skrevet om dette før, og gode analyser er gjort av Lars Bern og Karl-Olov Arnstberg, men de sovende mennesker har avvist dette som konspirasjonsteorier.  Vi vet nå at store deler av såvel den forrige borgerlige regjeringen og dagens sosialister er sterkt påvirket av de tanker som utviklet seg innenfor FN med påvirkning fra Bilderberg-gruppens argumentasjon, noe som forklarer den relaterte konsensus som eksisterer innenfor 7-kløvern (Pål: benevnelse for nåværende regjering i Sverige).  Reinfeldt er selvfølgelig den viktigste aktøren, og under hans åtte års regjeringstid ble Sverige ført langt ned denne veien helt til folket delvis våknet opp i forbindelse med valget i 2014.  Etter “desemberavtalen” har man likevel klart å få den nåværende regjeringen til å videreføre “oppdraget”.

Hva er det som er så forferdelig i denne sammenheng? Er det ikke bra at FN kjemper mot sult og fattigdom i verden? Vel, vi har sikkert alle forstått FNs rolle globalt. Men la oss se på hva som faktisk skjedde. Dessverre må jeg torturere deg med en lengre artikkel denne gangen, men hold ut!

FN har siden 1992 hatt jevnlige konferanser om temaet bærekraftig utvikling omtrent hvert tiende år, og holdt møter i en mindre skala nesten hvert år.  Denne prosessen har klart å skape økende grad av engasjement, og høydepunktet er den nå avholdte konferansen i New York med Pave Franci’s deltagelse og engasjement.  Denne konferansen har fått den pretensiøse tittelen Transforming Our World: The 2030 Agenda for Sustainable Development, eller forkortet Agenda 2030. Man anser seg derved å ha kommet frem til oppskriften på hvordan verden bør reddes fra ødeleggelse, og setter datoen til 1. januar 2016 som startpunktet for “Time for Action!”

I henhold til sammendraget, vil vi i 2030 ifølge FN ha en verdensregjering, et sosialistisk system uten kapitalisme, en verden uten fattigdom og krig, og full kontroll over klimaendringer og fri migrasjon i en verden uten grenser. Dette er om ca 15 år! Den som tror på FN’s mål bør nok seriøst tenke gjennom dette på nytt, dessverre hører vår regjering i Sverige til den troende kategori. (Pål: Som i Norge som i Sverige).  Det er tydelig at det har vært jobbet lenge med forberedelsene, og noen “hindringer i veien” f.eks ytringsfriheten taes allerede hånd om.  En løpsk overvåking av internett samt sensur av blogger og fri kommunikasjon i sosiale medier er allerede håndgripelig bevist. Presse og media har fått strenge regler å forholde seg til, som har til hensikt å sørge for at befolkningen ubekymret og uforstyrret skal sove videre. At Sverige, under ledelse av FNs visegeneralsekretær Jan Eliasson og som nå returnerer etter fullført oppdrag, er planlagt å lede an som pilotland og piloteksperiment i denne overgangen, kan vi lett forstå. Dette kan også få komiske effekter, som når Löfvén blir tvunget til å justere flyktningpolitikken fra SD’s modell, til mer hjelp i det lokale området i tråd med UNHCR direktivet.

I dette scenariet ligger også FNs kommende klimakonferanse i Paris i Desember, der IPCC skal fastlegge det regelverk som skal gjelde for de 196 landene som har undertegnet Agenda 2030. Dette vil bli gjort uten problemer, i det enigheten landene i mellom allerede er oppnådd.  I Artikkel 31 og 32 forplikter medlemsstatene seg til; å med legal status å godkjenne UNFCCC som beslutningstakere på klimaendringer. (UNFCCC blir det nye navnet på klimakonvensjonen, som erstatter IPCC hvis navn velfortjent har skaffet seg dårlig omdømme)  Dette er et interessant poeng, fordi Sverige allerede over lang tid har klamret seg til IPCC direktiver i all byplanlegging, men i dag er det bevist at karbondioksid hypotesen er feil, de underliggende datamodeller viser feil verdier, og at de underliggende fakta er feil og manipulert av NASA og NOAA (Obamas forsknings- og statistiske enheter). Ifølge den norske klimaprofessor Ole Humlums etterforskning har målinger av temperaturøkninger blitt forfalsket til å vise en økning som med 0,2 grader (av totalt 0,8 grader over 100 år) overstiger den virkelige verdien bare i løpet av de siste syv årene!

Her kommer dog det aller viktigste:

I Artikkel 45 (Agenda 2030) pålegges de nasjonale parlamentene å gjennom sin egen lovgivning og budsjettarbeid sørge for  gjennomføringen av “en effektiv gjennomføring av våre forpliktelser.”  Nasjonale myndigheter skal derfor være direkte underlagt FN’s overherredømme og vil i fremtiden få sin reelle makt redusert til noe vi kan best kan sammelingne med makten til lokale kommunestyrer.  Dette er også understreket i artikkel 47, som fastsetter at nasjonale myndigheter er ansvarlige for gjennomføringen av Agenda 2030, mens overvåking av at dette faktisk skjer skal utøves av FNs generalforsamling gjennom “Det Høyeste Politiske Rådet” (The High Level Political Forum) og noe som kalles “The Economic and Social Council”. Er det noen som kjenner frysninger langs ryggraden?

Artikkel 25 slår i tillegg fast at landene skal besørge livslang omsorg for alle, uavhengig av kjønn, alder, rase, etnisitet, funksjonshemming, innvandringstatus, alder, etc. for at alle skal bli likeverdige borgere. (Den som förvånats över att EU-migranter inte avhyses genom att länsstyrelsen upphäver sådana kommunala beslut, kan nu förstå bakgrunden.) Det samme gjelder for likeverdig delt velstand i forhold til flyktninger, som skal taes hånd om i det land de selv velger.  Innvandringen er også adressert i artikkel 29, hvor det konstanteres at “vi” anerkjenner det positive innslaget av innvandrere for et bærekraftig og utviklende samfunn. “Vi anerkjenner også” at internasjonal migrasjon er en multidimensjonal virkelighet og viktig for utviklingen av de landene som er involvert i opprinnelse, overføring og mottak.  Migrasjon er dermed, i henhold til det nå overnasjonale FN-styret, ensidig positivt og til glede for de landene som er mottakerne.  Basta!  Migrasjonen vil også bli opprettholdt de neste 15 årene frem til den felles lykketilstanden er oppnådd på jorden!

Selvfølgelig er det områder i konvensjonen som er positive. Som f.eks det 5:e hovedmålet, det å gi jenter og kvinner likestilling i alle sammenhenger.  At selve hovedproblemet ligger i de muslimske land gjør dette målet til et luftslott.  Islam vil aldri komme til å gi opp sitt religiøst baserte syn på kvinners status i samfunnet. Agenda 2030 gir derfor for mange muligheter til å komme seg forbi det femte mål med henvisning til kulturelle interesser.

For ikke å kjede deg for mye, jeg vil komme tilbake med mer analyse snart, sikkert sammen med andre kronikører. Gjennom media, vil du ikke få mye innsikt, og vår 7-kløver regjering vil garantert heller ikke anstrenge seg for å formidle denne type avgjørende viktige informasjon til folket. I dette innlegget ønsker jeg som viktigste poeng, å understreke det for Sveriges del totalt omveltende skiftet fra et folkevalgt demokrati til en tjenestemannsdrevet verdensorganisasjon uten gjennomsiktighet eller åpenhet. I perioden fram til 2030 kommer de ulike nasjonalstater til å spille en ubetydelig rolle som best kan sammenlignes med den begrensede grad av selvstyre som vi i dag har på kommunalt nivå. Som kjent arbeides det iherdig for å fjerne selv denne lille grad av selvstyre.  Håndteringen av det manipulerte klimaspørsmålet, samt trusler om fengsling av klimaskeptikere i USA (Hansen) kan tjene som eksempler på de mulighetene for kontroll og styring som FN-tjenestemenn ser for seg i fremtiden.

Det gjenstår å få utredet hvilke straffetiltak FN-styret vil påføre de nasjoner som nekter å adlyde, tross sin signatur på konvensjonsdokumentet, hvordan de nasjoner som gjennom sin opposisjonelle folkevilje ønsker å forlate FN samarbeidet vil bli håndtert, og spesielt hvordan FN har tenkt å håndtere befolkninger som nekter å redusere sitt økonomiske velferdsnivå til fordel for en global skatteutjevning.

Sov godt! Peter Krab

Legg igjen en kommentar