Masker eller ikke masker – det er spørsmålet

Av innsendt / redaktør ,  08/08/20

Flere land har innført en eller annen form for maskepåbud, og bruken av masker er svært utbredt i mange land. Men det er ikke forskerne som trykker på for å få innført masketvang. Tvert om mener forskerne at det ikke er vitenskapelig dekning for at de maskene som brukes av folk har noen positiv effekt for å hindre smitte, og at de rent ut kan ha en helseskadelig effekt.

Henning Bundgaard, som er sjefslege ved Rigshospitalet i Danmark sier at «Ingen av disse landene som anbefaler bruk av masker har gjort dette basert på nye studier.» Bundgaard frykter at maskene bare gir «en falsk følelse av trygghet».

Danmark har lykkes svært godt i å bekjempe covid-19 og har noen av de laveste dødstallene i verden. Det antallet som er registrert døde av eller med viruset er nå under enn en tredel av dem som dør av lungebetennelse hvert år i Danmark.

Presset for maskebruk kommer fra mediene og fra publikum. Berlingske skriver at Danmark nå er «til høyre for Donald Trump» når det gjelder maskebruk.

Nederland anbefaler ikke maskebruk. «Fra et medisinsk synspunkt er det ingen bevis for at det har noen helseeffekt, så vi vil ikke anbefale det,» sier helseminister Tamara van ArkCoen Berends, som er talsmann for Nederlands nasjonale institutt for folkehelse, sier at «ansiktsmasker på offentlig sted er ikke nødvendig, de gir ingen fordel og de kan til og med ha en negativ effekt.» Men i Nederland må folk bruke maske på offentlig transport.

I Storbritannia blir masker mer og mer obligatorisk og fra 8. august 2020 gjelder det på alle steder der du «kommer i kontakt med folk du vanligvis ikke møter».

I Norge, Finland og Nederland sier 80–90 prosent at de aldri bruker masker når de går ut, mens i Spania og Italia sier 80–90 prosent at de alltid bruker masker når de går ut.

Når det gjelder WHO og nasjonale helsemyndigheter har de vaklet fram og tilbake mellom å anbefale og ikke anbefale bruk av masker, oppsummerer Jon Miltimore i Foundation for Economic Education.

I Norge blir det foreløpig ikke noe påbud om bruk av masker, men regjeringa Solberg fortsetter politikken med delvis stenging av samfunnet, gikk det fram av regjeringas pressekonferanse. Bent Høie og Erna Solberg argumenterte med økte smittetall, men de la ikke fram noe vitenskapelig grunnlag for at slike stengningstiltak i Norge nå vil ha noen betydning. Noen konsekvensutredning av hvilke negative effekter stengning kan ha på økonomien, folkehelsa eller for den del immunitetsutvviklinga i befolkning, må man også vente forgjeves på. Og de har satt bort arbeidet med å vurdere koronapolitikken til et utvalg som dels et inkompetent og dels er inhabilt, og vil at innstillinga skal holdes hemmelig i 100 år. Men Solberg og Høie har jo den fordelen at de ikke har noen opposisjon.

– Regjeringens «koronakommisjon» er lite representativ og har inhabil leder

Om 100 år er allting glemt. Regjeringa ønsker ekstremt hemmelighold.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.
Les i nettleser »

share on Twitter
Like Masker eller ikke masker – det er spørsmålet on Facebook

Ingen krise for teknogigantene – de blir bare rikere

Av Pål Steigan ,  08/08/20

Samtidig som USAs økonomi gjorde sitt største fall noensinne, kunne de fire store teknogigantene rapportere om rekordprofitter. Fallet i økonomien var på 9,5 prosent i forhold til samme periode i 2019, eller 32,9 prosent annualisert. Teknogigantene «the fearsome foursome» Alphabet (som eier Google), AppleAmazon og Facebook gjorde derimot en samlet profitt på 33,9 milliarder dollar. Dette skriver økonomen Michael Roberts.

Profittrapporten førte til at de fire selskapenes aksjeverdi gikk opp med 178 milliarder dollar dagen etter, noe som brakte deres samlede aksjeverdi opp i 5000 milliarder dollar, tilsvarende 25 prosent av USAs BNP. Toppsjefen i Amazon, Jeff Bezos, kunne registrere den største formueøkninga på én dag for én person da formuen hans økte med 13 milliarder dollar. Han er på god vei til å bli verdens første trillionær innen 2026.

Samtidig er det i gang en juridisk prosess i USA der nettopp disse selskapene anklages for å bryte antitrustlovene og tilrane seg monopol gjennom å knuse eller kjøpe opp konkurrenter. Kongressens Judiciary Committee har publisert 1300 dokumenter som skal vise dette.

Michael Roberts viser til historiske antitrusttiltak som riktignok har brutt opp monopoler, men likevel ikke svekket monopolkapitalistene. Oppdelinga av Standard Oil i 1911 kunne ikke hindre at John D. Rockefeller fortsatte å være den rikeste personen i moderne historie. Og de selskapen som sprang ut av delinga av Standard Oil, ExxonMobilMarathon PetroleumAmoco, og Chevron er fortsatt noen av de mest profitable selskapene i verden.

I 1984 ble AT&T delt opp etter antitrustloven uten at det gjorde noe særlig med konkurransen eller arbeidernes inntekter.

Globaliseringa har gjort disse teknogigantene til oligopoler eller monopoler, skriver Grace Blakeley i Jacobin. Og spesielt Amazon er beryktet for sine slaveliknende arbeidsforhold og knallharde utbytting av arbeiderne. Og vi får jo nå også bekreftet monopoldannelsen når Microsoft antakelig kjøper opp TikTok. Men Roberts mener at Blakeley overdriver monopoliseringas rolle og mener at også teknologisk innovasjon spiller en rolle for å forklare disse selskapenes markedsposisjon.

Allerede Karl Marx forklare i første bind av Kapitalen hvordan den evige kampen om å øke profitten med nødvendighet fører til monopoldannelse.

Og det kan ikke herske tvil om at gigantenes posisjon er styrket. En undersøkelse viste at i 1975 var det 100 selskaper i USA som tok inn halvparten av profitten til de børsnoterte selskapene. I dag er det slik at de 100 rikeste selskapene tar inn 78 prosent av profitten.

Mens Blakeley skriver om å «demokratisere» teknogigantene, skriver Roberts at det ikke vil føre til noen løsning. Han sier at Apple, Microsoft, Amazon, Facebook, Google, Netflix etc burde gjøres til offentlig eide selskaper styrt av demokratisk valgte styrer utpekt av arbeiderne, forbrukerne, fagforeningene og regjeringa.

Teknogigantene har ingen frykt for at det vil skje. Antitrusttiltakene mot dem vil ikke være effektive, og de har sjøl så stor makt også overfor USAs regjering at de i praksis kan avverge ethvert forsøk på å kontrollere dem. De nevnte selskapen eies jo som kjent for leserne av steigan.no for en stor del av «de vanlige mistenkte» BlackRock, State Street og Vanguard, og det største av disse tre igjen, BlackRock har jo som kjent tatt kontrollen over obligasjonshandelen til The Fed, og skulle Demokratene vinne valget er det ikke usannsynlig at det er BlackRock og deres toppsjef Larry Fink som tar over kontrollen av finansdepartementet.

Dette har vi utredet og forklart blant annet i disse seks artiklene:

De eier bankene, våpenindustrien, merkevarene, mediene og teknogigantene

Det militærindustrielle farmasøytiske komplekset

Merkevarene, ikke mangfold, men enfold

Medieoligarkene

Hvem eier IT-gigantene?

Imperiets herskere

Legg igjen en kommentar